En arbeidsgruppe har kommet med forslag til ny instituttstruktur ved NV-fakultetet. I dag har fakultetet åtte institutter.
Fakta
Dette er forslagene
Seks institutter
Gruppa hadde her to forslag.
Her mener gruppa at NV-fakultetet vil kunne spare 3,4 årsverk eller 4,3 millioner per år: 1,6 årsverk færre instituttledere, ett færre årsverk kontorsjef og 0,8 årsverk færre nestledere.
1: en samorganisering av fagmiljøene ved Institutt for biologiske fag i Ålesund, Institutt for bioingeniørfag og Institutt for bioteknologi og matvitenskap. De andre instituttene består stort sett som de er. Gruppen påpeker at siden det sammenslåtte instituttet vil måtte ha stedlig ledelse i to byer, vil noe av innsparingspotensialet reduseres.
2: å samle Institutt for kjemi og Institutt for kjemisk prosessteknologi, og å samle Institutt for biologiske fag i Ålesund og Institutt for bioingeniørfag. De andre instituttene består stort sett som de er.
Fem institutter
Gruppa har to forslag der resultatet blir fem institutter ved NV-fakultetet. Disse sammenslåingene vil kunne gi en besparelse på 6,3 årsverk eller 7,8 millioner kroner årlig.
1: Institutt for kjemi og Institutt for kjemisk prosessteknologi samles, og at Institutt for biologiske fag i Ålesund, Institutt for bioingeniørfag og Institutt for bioteknologi og matvitenskap samles. De andre instituttene består stort sett som de er.
2: en større omorganisering der flere enheter blir oppløst for å sette sammen miljøer som har tilgrensende faglig aktivitet. Da vil instituttene få overskriftene Fysikk, Kjemi og materialer, Prosessteknologi, Biologi og Livsvitenskap/bioteknologi.
Tre institutter
Forslaget innebærer at ett av instituttene vil få navnet Biologi og bioteknologi, det andre instituttet Fysikk og materialer og det tredje blir Kjemi og kjemisk prosessteknologi.
Antall ansatte per institutt blir så høyt at det vil bli nødvendig med et nivå 4 med ledere. Besparelsen vil avhenge av antall faggrupper og stillingsandel for faggruppelederne, skriver gruppa. Med ni faggrupper per institutt og lederstilling på 0,2 årsverk, blir det en besparelse på 6,7 årsverk eller 7,9 millioner per år. Men resultatet kan bli både færre faggrupper og/eller høyere stillingsandel.
Årsaken til at ledelsen ved fakultetet ønsker en omorganisering, er utfordringer med dagens modell. Instituttene har ulik størrelse og til dels overlappende fagområder. Dekan Øyvind Gregersen vil at hvert institutt skal ha tydelig faglig profil, uten overlapp.
Omorganiseringen skal også gi lavere kostnader, eller bedre kvalitet til samme kostnad.
Fakta
Kriteriene arbeidsgruppen har jobbet ut fra
Tydelig faglig profil
- ikke uønsket faglig overlapp
- ikke overlappende undervisningsområder
Lavere kostnader innen ledelse samt administrativ og teknisk støtte
Mer jevnstore institutt
- hele stillinger i teknisk/administrative stillingskategorier
- undervisning og forskning ved alle institutt (alle institutt skal ha tilknytning til minst ett studieprogram)
- hensiktsmessig infrastruktur for forskning og undervisning ved alle institutt
Les også: Vil ha færre institutter ved NV-fakultetet
Uenigheter i gruppa
I ett av forslagene går fakultetet fra åtte til tre institutt. Gruppa presenterer også modeller for seks eller fem institutt.
Det kommer fram i rapporten at det har vært uenigheter og dissens i gruppen om forslagene. Gruppen har representanter fra alle instituttene. Gruppens størrelse og representasjonen fra potensielt berørte enheter var til tider utfordrende med tanke på hvilke modeller som skulle foreslås.
Når man delte gruppen i mindre enheter var det mulig å få konkrete forslag på bordet, men i plenum skapte disse uenigheter.
Ifølge rapporten mener arbeidsgruppen, på tross av meningsforskjeller, at forslagene er et godt utgangspunkt for høring.
- Må regne med ulike syn
UA har spurt Jens-Petter Andreassen, leder for arbeidsgruppa, om kommentar til rapporten og til uenigheten i arbeidsgruppa. Han vil ikke kommentere konklusjonene og henviser til dekan Øyvind Gregersen.
- Vi må regne med at det er ulike syn på hvordan fakultetet bør organisere seg. Jeg har ikke selv vært med på møtene, men mener diskusjon er bra, sier Gregersen til UA.
Han påpeker at ett mål er å få mindre faglig overlapp.
- Noen av forslagene innebærer at instituttene settes sammen på nye måter. Det er jo et radikalt forslag, og noen vil ikke synes at det er heldig. Vi får nok reaksjonene på bordet i løpet av høringsprosessen, sier Gregersen.
Vil slå sammen institutt i to byer
I alle forslagene blir Institutt for biologiske fag (IBA) i Ålesund slått sammen med ett eller flere institutter i Trondheim. UA har spurt instituttleder Tove Havnegjerde om kommentar, men hun ønsker ikke å uttale seg før IBA sammen med alle ansatte har fått gått grundig gjennom forslagene til ny struktur. Høringsfristen er 31. januar.
Alle instituttene har i forkant av arbeidet vurdert hvordan de stiller seg til sammenslåing med andre institutter. IBA skriver at endringer i organiseringen automatisk vil utløse behov for et formelt nivå 4, siden lokal ledelse må være geografisk plassert i Ålesund.
«Det er tvilsomt om det kan gi økonomisk gevinst som oppveier ulempen med den
negative effekten for studiekvalitet og produksjon som følger lange beslutningslinjer og manglende
lokal autonomi,» skriver instituttet.
Instituttet mener også den faglige overlappen med institutter i Trondheim er liten.
Arbeidsgruppa har ikke foreslått hvor ledelsen skal lokaliseres når institutter i to byer slås sammen, dette må gjøres i neste fase.
Vil ikke kommentere
Institutt for kjemi foreslås også sammenslått med andre institutter i de fleste forslagene. UA har spurt om kommentar fra Hallstein Hemmer, instituttleder for Institutt for kjemi. Han ønsker ikke uttale seg før høringsfristen.
Men i instituttets selvvurdering i rapporten skriver de at de ansatte mener generelt at dagens organisering i institutt er god og at kostnaden ved en omfattende omorganisering er større enn eventuell nytte. Ett mulig forslag kan være å inkludere enkelte miljøer fra Institutt for materialteknologi, skriver de.
- Det ser ut til at de fleste instituttene ønsker at instituttene deres skal bestå omtrent som i dag. Er det en utfordring for det videre arbeidet?
- Egenevalueringen ble skrevet før gruppearbeidet med strukturen startet. Det kan hende de ser fordeler med endringene nå, som de ikke så før. Det vil høringen vise, sier dekan Øyvind Gregersen.
- Vil det bli en sammenslåing av institutter uansett hva som kommer fram i prosessen?
- Ja, det vil bli endringer. Men det kan komme inn forslag i høringen som gjør at vi velger løsninger som er litt annerledes enn de som ligger på bordet nå.
Øyvind Gregersen sier han er fornøyd med arbeidet gruppa har gjort.
- Egentlig skulle de også utarbeide modeller for sju og åtte institutter, men både ledergruppa og arbeidsgruppa ga meg anbefalinger om ikke å gå videre med dette, siden slike modeller ikke ville gi noen nevneverdig forbedring. Så alle forslagene innebærer store endringer, sier Gregersen.
Færre lederstillinger
Innsparingen vil være knyttet til færre lederstillinger ved færre institutt, ifølge arbeidsgruppa. Dette vil gjelde instituttleder, kontorsjef, teknisk leder og stillingsandeler for nestledere.
I utgangspunktet vil besparelsen bli større jo færre institutt man har.
Men sparepotensialet er usikkert ved færre enn fem institutt, for da vil enhetene bli såpass store at det vil være nødvendig med et formalisert nivå 4.
Arbeidsgruppa tror ikke omorganisering vil gi mindre ressursbruk av administrative støttefunksjoner samlet sett, men at miljøene kan bli større og mer robuste.
Arbeidsgruppa har bestått av Jens Petter Andreassen, instituttleder IKP (leder for arbeidsgruppen)
Hallstein Hemmer, instituttleder IKJ
Lars Gunnar Landrø, instituttleder IBF
Kjetil Rasmussen, instituttleder IBI
Ann Kristin Tveten, vara styret IBA
Erik Wahlström, instituttleder IFY
Andreas Møllerløkken, instituttleder IBT
Vidar Broholm, kontorsjef IMA
Henriette Vaagland, Hovedverneombud
Gerd Inger Sætrom, LOSAM
Christer Lorentz Øpstad, ekstern representant
Sekretær og lederstøtte:
Øyvind Toldnes, seksjonsleder økonomi- og planseksjonen