I det følgende kommer et lite hjertesukk, med utgangspunkt i følgende faktum: Det finnes ingen metode for mange studenter fra utenfor EU å betale husleie til SiT – fordi dette ikke er mulig uten norsk bankkonto. Slik har det vært i årevis. La meg utdype.
Problemkomplekset
Punkt én: For å få norsk bankkonto, må studenter fra utenfor EU ha et opphold i Norge med varighet over seks måneder – dette er kravet for å få et «godt nok» ID-nummer og dermed bankkonto. Selv for studenter med opphold over 6 måneder, tar dette ofte flere måneder, og husleie skal man jo betale.
Punkt to: Studenter fra utenfor EU får tilgang på sine midler gjennom et såkalt «cash card», uavhengig av om det er deres egne penger – fra NTNUs depositumskonto – eller om det er stipendmidler fra/via NTNU. Disse bankkortene kan ikke benyttes til betaling per nett, og dermed heller ikke til SiT, og dette lar seg tydeligvis ikke endre. Tro meg, vi har prøvd. Dette som følge av ny hvitvaskingslov.
Punkt tre: Betaling av regninger i post/bank i butikk er ikke lenger mulig etter sommeren 2020.
Punkt fire: Det ville gått fint å betale husleie med bankkort, om bare SiT hadde hatt en bankterminal. Det har de også – men kun i Trondheim. I årevis har vi blitt forespeilet dette forjettede stykke høyteknologi også her på det tekniske universitetet som befinner seg utenfor Trondheim, men til ingen nytte.
Løsningsforslag
Her er noen mulige løsninger. Etter min mening er de sortert fra «nærmest innlysende» til «himmelropende idiotisk».
Første mulige løsning: SiT installerer en bankterminal på Gjøvik.
Andre mulige løsning: Betalingsterminalene som tilhører SiT, men er plassert i kantina ti meter fra boligkontoret, benyttes til å betale husleie.
Tredje mulige løsning: SiT overtar depositums- og stipendutbetalingsfunksjonen, og trekker penger fra disse midlene direkte for husleie. Det er visst omtrent slik det fungerer for SiO i Oslo og Akershus.
Fjerde mulige løsning: SiT aksepterer betaling i kontanter. (Dette er, i motsetning til hva mange tror, ikke pålagt: SiT selger ikke varer, hvor man plikter å akseptere kontantbetaling, men en tjeneste.)
Femte mulige løsning: Studentene leverer inn pengene til et eller annet pengeoverføringskontor, som sender pengene til en konto i deres hjemland som har mulighet til å betale over nett. Deretter betaler man husleie derfra. Stikkord: Gebyr, elendige vekslekurser, risiko og forsinkelser.
Sjette mulige løsning: Ansatte på NTNU blir lei av å prøve å fikse dette – og det haster jo tross alt for studentene hver eneste måned å betale husleie – og tar imot kontanter, for så å betale husleie for studentene direkte fra sine private konti.
Sjuende mulige løsning: Pilegrimsferden til Nidaros (eller var det kanossagang?): Ansatte på NTNU leier en minibuss, kjører til Trondheim med alle studenter det gjelder, disse betaler husleie på terminalen som befinner seg der, og man kjører tilbake til Gjøvik igjen.
Det fremgår av denne teksten at vi per i dag avspises med løsninger 5-7, til tross for flere hundre e-post både internt på NTNU og til SiT for å prøve å ordne noe annet. (Åpenbart ønsker SiT at NTNU skal løse problemet, og vice versa.)
For å illustrere at dette ikke handler om sendrektighet fra vår side legges ei tidslinje ved under – så får vi håpe det ikke blir behov for altfor mange fremtidige oppdateringer av den.
Tidslinje
Februar 2019: De nye bankkortene («cash cards») innføres. Jeg sender første fortvilede e-post internt på NTNU om at studenter ikke får betalt husleie.
Februar 2019: Vi kontakter SiT og foreslår anskaffelse av betalingsterminal til Gjøvik og Ålesund.
Mars 2019: SiT anbefaler betaling hos postkontor, og «har gått bort i fra bankterminaler», for «å ha bankterminaler for et fåtall av våre beboere vil utgjøre en forholdsvis høy kostnad».
November 2020: Betalingsmuligheten i post/butikk er vekk, studenter får vanskeligheter med å betale da denne siste praktiske muligheten faller vekk. SIT kontakter NTNU og oppfordrer NTNU og DNB til å finne ei løsning. SiT gjentar at de har «gått bort fra betalingsterminaler.»
August 2021: SiT har ikke gått bort fra betalingsterminaler allikevel, og vi informeres av våre NTNU-kolleger om at dette er på plass – i Trondheim.
August 2021: Under emnelinja «de sedvanlige betalingsproblemer og ei radikal løsning», sendt internt på NTNU i Gjøvik, foreslår jeg pilegrimsferd til Nidaros med studentene for å betale husleie. (Utdrag: «Ett semesters husleie blir vel en rundt regnet 20 000 kroner per person, altså samlet sett litt mer enn jeg selv ønsker å akkumulere i egen kjøkkenskuff. Så da må man tenke kreativt.»)
November 2021: Det ryktes på NTNU at SiT skal fikse betalingsterminal på Gjøvik, angivelig i januar.
Ultimo april 2022: Vi har ennå ikke sett noe til denne.
Oppsummert
Internasjonale studenter fra utenfor EU med kortvarige opphold – og dette omfatter også ukrainere som har nok annet å bekymre seg for (ikke at man bør skyve disse fremfor seg for å få løst problemet, men det bidrar sannelig til fortvilelsen!) – kan ikke på normalt vis betale husleie til SiT på Gjøvik (eller i Ålesund, slik jeg forstår det). Det samme gjelder for øvrig depositum.
Jeg kan vanskelig klandre hverken SiT (som opererer innenfor loven, selv om litt smidighet kanskje kunne vært nyttig) eller min stedlige ledelse her for noe av dette. Kjernen i problemet er at dersom en vanskelighet kun eksisterer på Gjøvik eller i Ålesund, og man må mobilisere «store NTNU» for å få løst den, kan man vente lenge, for ingen med myndighet til å rydde opp har insentiver til å gjøre det.
NTNU bør spørre seg hvorvidt situasjonen innebærer en reell likebehandling av studenter uavhengig av campus, og samtidig hvorvidt man ivaretar sine ansatte på denne måten. Selv skal jeg over i en ny rolle internt på NTNU rimelig snart, og dette vil snart være et problem for noen andre enn meg. Jeg ønsker ikke å utsette min arvtaker for dette ansvaret, og imøteser en snarlig løsning.
*Med forbehold om at jeg har misforstått noen nasjonale regelverk, osv. – jeg er ikke ekspert på suspekte pengeoverføringer, selv om jeg sannelig har fått en del øvelse i senere år. Og til den med slike tilbøyeligheter: I min kjøkkenskuff vil du nå kun finne brødsmuler i aller mest bokstavelige forstand
