Frykter at også norske studenter må betale skolepenger i framtiden

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og Kunnskapsdepartementet har invitert studenttillitsvalgte fra hele landet til studentpolitisk toppmøte tirsdag 18. oktober. På agendaen er statsbudsjett og studentboliger.

Studenttingsleder Astrid Hilling ved NTNU skal stille til møtet og er positiv til initiativet.

- Jeg syns det er kjempefint at KD tar initiativ til dette og har lyst til å høre studentenes perspektiv på disse sakene. Jeg håper jo at de lytter til de utfordringene vi har og tar det med seg videre. Og så må man jo se hvordan det går i selve møtet, sier Hilling.

Studiepenger fra internasjonale studenter

Blant sakene som tas opp er skolepenger for internasjonale studenter spesielt viktig for Hilling.

- Vi er kritisk til forslaget fordi det rammer internasjonal mobilitet og vi er redd for at vi vil få en veldig redusert mengde internasjonale studenter som følge av det, fordi ingen vil ha råd til å ta utdanning i Norge. Og så er vi redd for at dette er veien inn mot å ta skolepenger fra alle studenter i Norge.

Onsdag 12. oktober demonstrerte flere studenter i hele landet mot den foreslåtte studieavgiften. Hilling var selv tilstede på demonstrasjonen i Trondheim og holdt appell.

- Internasjonale studenter betaler høye visumavgifter, og må vise at de har penger på kontoen. Innføring av skolepenger i land som Sverige og Danmark har vist at mengden studenter går kraftig ned. Det bryter med Hurdalsplattformen og regjeringens egen politikk. Hvordan kan man da som velger ha tillit til at de vil gjøre det de har lovet.

Framtidige skattebetalere

Hilling viser til at internasjonale studenter er en ressurs for samfunnet og bidrar til det norske fellesskapet.

- De internasjonale studentene kommer ikke til Norge og bare tar, men de gir også veldig mye tilbake til samfunnet. De jobber deltid i butikker og sykeheimer, og betaler ofte skatt. Hvis de får jobb i Norge og velger å bosette seg i Norge, som flere gjør, betaler de skatt og bidrar til det norske fellesskapet som alle andre. Det er en viktig rekrutteringsarena.

Hun trekker frem statsrådens utsagn om at Norge vil mangle folk før vi mangler penger, og hun stiller spørsmål ved den manglende satsingen på innveksling. Det er likevel deler av det foreslåtte statsbudsjettet hun ikke ser så mørkt på.

- Vi er jo fornøyd med at politikere har prioritert penger til Ocean Space Centre og campussamling. Vi skulle gjerne hatt økt studiestøtte, men det vi er mest bekymret for i budsjettet er dette med skolepenger.

Ønsker mer statlig tilskudd

Leder av Velferdstinget ved NTNU, Øystein Fruseth Christiansen, skal også ta turen til Oslo. Han syns det er veldig positivt at velferdstingene inviteres til studenttoppmøtet når det skal diskuteres studentvelferd som studentboligbygging.

- Vi er opptatt av det skal bli flere studentboliger slik at vi får flere tilgjengelige boliger til studenter til rimelig pris, men vi er også opptatt av statlig tilskudd. Kostnadsrammen som har kommet frem i forslaget til statsbudsjettet er veldig positivt, men tilskuddet til samskipnadene har ikke økt i takt med kostnadsrammen.

Han forklarer at en del av fokuset fra KD på møtet vil være hva studentene kan gjøre for å bygge flere boliger. Velferdstinget vil fokusere på studentene og gi dem en tydelig stemme i byggingen av nye studentboliger.

- Vi vil at boligene tilpasses, hvordan de skal se ut, hvor de blir, hvilke kvaliteter de har, med studentenes behov i en studentbolig i tanke.

Bærekraftige studentboliger nært sentrum

I tillegg til at han mener det statlige tilskuddet må økes for å bygge boliger, viser Christiansen til at de i Velferdstinget ønsker at staten skal gi tilskudd til restaurering og oppgradering av allerede eksisterende studentboliger.

- Det er spesielt relevant i Trondheim fordi vi har mange gamle bygårder, og derfor mange private aktører som kjøper opp disse og bygger dem om til studentboliger. Her kunne jo også Sit være en del av markedet og få flere boliger sentralt.

Siden samskipnadene ikke får tilskudd til dette i dag, forklarer Christiansen at det er nesten billigere å rive en hel bygård og bygge nytt i stedet for å restaurere.

- Det mener vi ikke er bærekraftig, og derfor gjøres det ikke. Om man skal muliggjøre flere studentboliger sentralt på sikt må man støtte restaurering på lik linje som nybygg. Hvis ikke vil man ikke få bygget flere studentboliger i nærheten av byen og campus enn de vi har i dag. Det er mye bedre for miljøet og klimaet at man pusser opp gammel bygningsmasse i stedet for å rive og bygge nytt. Et slikt tilskudd er viktig for å få til bærekraftig byutvikling og bygging.

Christiansen er optimistisk til at de vil finne en felles løsning på flere studentboliger sammen med KD og samskipnadene, uten at studentenes husleie økes.