Mer enn halvering i antall studenter fra utenfor EU

Etter at regjeringen forslo å innføre studieavgift for internasjonale studenter utenfor EU/EØS som blir tatt opp fra 2023, var det flere som fryktet konsekvensene. Ved mange studieprogrammer ved NTNU var man bekymret for hvor mange søkere utenfor EU man kom til å miste ved det kommende opptaket.

Etter at fristen for å takke ja til studieplass gikk ut forrige uke for søkere utenfor EU, er det nå klart hvor stor effekt innføringen av studieavgift har hatt. På Fakultet for ingeniørvitenskap var det snakk om en halvering av antall ja-svar.

Over en halvering

I følge tall Universitetsavisa har fått kan det se ut til at studieavgiften har hatt stor effekt på hvor mange søkere som takker ja til studier ved NTNU denne høsten. På mange studieprogrammer ved IV-fakultetet, som «Hydropower development», er det snakk om over en halvering fra i fjor. For dette masterstudiet er det i år kun fem som har takket ja til studieplass.

- Hvor mange som faktisk møter opp er neste spørsmål. Det er forholdsvis enkelt å takke ja, sier programkoordinator Oddbjørn Bruland i en e-post til Universitetsavisa.

Men det er ikke bare søkertallene til «Hydropower development» som har fått lide. Også på de andre internasjonale masterprogrammene til IV-fakultetet er det snakk om en halvering.

På Fakultet for ingeniørvitenskap er det 14 internasjonale masterprogram som tar opp studenter fra utenfor EU/EØS. I tillegg til at søkertallene for alle studiene har gått ned siden i fjor er det også for de fleste en kraftig nedgang i antall ja-svar. Hos de fleste er det snakk om en halvering, men på noen studier har søkerne utenfor EU/EØS blitt helt fraværende.

Ingen fra utenfor EU/EØS

På masterstudiet «Naval Architecture» i Ålesund var det syv søkere som fikk tilbud om studieplass for høsten 2023. Av disse er det ingen som har takket ja. I motsetning var det i fjor åtte kandidater innen denne gruppen som takket ja til studieplass.

Programkoordinator Karl Henning Halse er ikke overasket over tallene. De har hatt en gradvis nedgang i søkere utenfor EU, og han innrømmer at innføringen av studieavgift mest sannsynlig har skapt en ytterligere barriere.

- Når studiet først ble opprettet var det veldig mange av studentene som kom fra utenfor EU, men de siste årene har denne trenden endret seg. De siste årene har vi sett at det kommer flere og flere fra EU, der vi også har satt i gang initiativer for å rekruttere flere.

Halse er i utgangspunktet ikke negativ til trenden med at flere av studentene kommer fra EU, men synes det nå er synd å se at de ikke lenger får noen utenfraS.

- Selv om vi har sett at det er en generell trend med færre søkere fra utenfor EU, er nok hovedårsaken til at at ingen har takket ja i år knyttet til studieavgiften. Slik som trenden har vært ventet vi at fire til fem skulle ha takket ja til studieplass i år, sier Halse.

Klarer ikke fylle opp studieprogram

Ved NTNU er internasjonale gradsstudenter fra land utenfor EU en betydelig gruppe. Høsten 2022 utgjorde de rundt 12 prosent av studentmassen ved universitetet. Ser man på internasjonale gradsstudenter som gruppe er tallet enda høyere, der omtrent 46 prosent kommer fra land utenfor EU.

Det er også flere studieprogrammer ved NTNU som retter seg direkte mot studenter utenfor EU/EØS. Et av disse er «Hydropower Development», som utdanner studenter fra en rekke utviklingsland innen vannkraft. Studieprogrammet har tidligere vært redd for at de ikke kommer til å klare å fylle opp studieplassene sine på grunn av den nye økonomiske byrden studieavgiften er for studentene. For utdanninger innen realfag og teknologi på masternivå vil det koste studenter utenfor EU en kvart million per år å studere ved NTNU.

- Vi har tidligere hatt søkere som klarte å dekke egenandelen pålagt av UD, men om det kommer en ekstra sum på toppen av denne tror jeg det er veldig få som klarer den økonomiske byrden, sa Bruland tidligere i år.

- De norske og europeiske kandidatene står ikke og banker på døra

Opptaket av internasjonale studenter utenfor EU er det første som finner sted. Framover vil det også bli klart hvor mange europeiske og norske studenter som søker og takker ja til en studieplass ved NTNU. Bruland har tidligere vært ærlig om at det ikke er sannsynlig at de klarer å fylle opp studiet med kandidater fra disse gruppene.

- Det er ikke sånn at norske eller europeiske studenter står og banker på døra, forklarte Bruland tidligere i år.

Til tross for skepsisen er han tydelig på at instituttet ønsker å opprettholde studiet, som tidligere har blitt trukket fram som særdeles viktig for å opprettholde kunnskap om vannkraftproduksjon i Norge.

- Men det kan bli til at vi kun har undervisning for et par studenter neste år, sier han.