Ola Borten Moe møtte studentenes protestskjorter med egenprodusert T-skjorte

- Hva får vi til for seks milliarder kroner?

Det smått retoriske spørsmålet ble stilt av Borten Moe tidlig i gjennomgangen han gjorde til beste for frammøtte studentledere, tema regjeringens budsjettplan sett fra hans sektor. De seks milliardene var penger spart på NTNUs campusprosjekt. Ved å gi Statsbygg og NTNU beskjed om at tolv milliarder er «spinnvilt» og at prosjektet måtte ned med «mange milliarder.»

Abid Raja i strupen på Borten Moe - som gir svar på tiltale

En times tid før han ankom regjeringens representasjonsbolig i Riddervolds gate bak Slottet møtte ministeren venstres Abid Raja i Politisk kvarter, som for anledningen satte hele dagens sending av til en holmgang med de to, tema internasjonalt studiesamkvem. Raja hadde sørget for oppsparket i helga med å utnevnte Ola Borten Moe til 'statsråd MOT forskning og høyere utdanning.' – Raja har et markeringsbehov, var Borten Moes lakoniske kommentar.

Realvekst for kunnskapssetoren

Realvekst på fem prosent fra 2018, 0,3 prosent fra i fjor utover prisjustering: Det står øverst på Borten Moes skryteliste han presenterte for studentlederne. Innen han kom dit ledet han dem gjennom stoda for Norge i verden akkurat nå. Budskapet er klart: Ingen, heller ikke landets studenter innen høyere utdanning, kan tillates å ignorere situasjonen for norsk økonomi innen man fremmer krav til hva staten skal bidra med.

Mer: Nye kull for åtti nye studieplasser innen medisin, pluss 30 nye innen samme fag, pluss 40 i nukleære fag. Tilsagn til 1650 nye studieplasser, økning i kostnadsrammen på 1,45 millioner. Basis studiestøtte opp 2,8 prosent, 3600 kroner mer i året. For å nevne noe.

- Hvordan forsvarer Borten Moe løftebrudd?

Når det gjelder regjeringens forslag om å innføre studiepenger for studenter fra land utenfor EØS, hadde han følgende å si:

- Vi er et av de få, for ikke å si det eneste, landet i verden som tilbyr gratis utdanning for alle studenter som kommer hit. Det er ikke et bærende prinsipp.

Maika Marie Godal Dam er leder for Norsk Studentorganisasjon. Hun gikk straks til angrep på ministeen.

- Hvordan forsvarer Ola Borten Moe at regjeringa bryter løftene til studentene, var NSO-lederens spørsmål da hun angrep forslaget om å fjerne studiestøtten for internasjonale studenter.

- Det er en korrelasjon mellom pris og kvalitet når det gjelder høyere utdanning. Slik er det når vi ser på de store institusjonene som MIT og Harvard, sa Borten Moe.

Han mente at man må passe seg for å overdrive følgene av å redusere studiestøtten for utenlandsstudenter til 40 prosent for alle, og viste som illustrasjon til at et gjennomsnittlig boliglån er på fem millioner.

- Det skal bli spennende å se om det blir konsekvenser av denne endringen, sa han.

- Kan være studentenes kjøpekraft går ned, akkurat som alle andres

Statsråden var opptatt av å poengtere at norske studenter har det bra.

- Jeg mener at norske studenter samlet sett kommer godt ut, sa han.

Når det gjelder NSOs krav om å heve studiestøtten til 1,5 G (grunnbeløpet i Folketrygden) mente han heller ikke at dette dreier seg om overveldende summer.

- Forskjellen mellom 1,1 G og 1,5 G er 40 000 kroner. Det tar ikke veldig lang tid på å tjene inn den differansen. Én arbeidsøkt i uka tar seg av det, framholdt han.

Når det gjaldt innvendingen om at 3600 kroner mer i året i studiestøtte ikke behøver å innebære økt kjøpekraft, kvitterte Borten Moe ut slik:

- Nei, det kan tvert i mot hende at studenters kjøpekraft går ned. I så fall vil dere være i samme båt som den øvrige norske befolkning.

Litt senere la han til at 20 prosent av norske studenter greier seg på studiestøtten.

- Det er trangt, men for en del går det fint.

Studenttingsleder ved NTNU Astrid Hilling spurte Borten Moe om hvordan man skal håndtere et mulig bortfall av internasjonale forelesere.

- NTNU har store internasjonale fagmiljø, enkelte steder er andelen internasjonale ansatte opp mot åtti prosent. Mange kom hit som internasjonale studenter, de tok sine grader her og ble undervisere. Hvem skal gjøre jobben dersom disse forsvinner, spurte hun.

Ola Borten Moes svar var at norske og europeiske studenter kan ta den funksjonen.

- Det var jo egentlig ikke noe svar, kommenterte Hilling til UA i pausen.

En annen som ikke syntes han fikk noe ordentlig svar, var Amine Fquihi, leder for ISU – The International Students' Union of Norway. Han spurte statsråden om Hvordan han forestiller seg det skal være mulig å tiltrekke seg flere internasjonale studenter til Norge etter at skolepenger er innført, gitt de høye leveutgiftene her.

- Jeg synes ikke han svarte på spørsmålet, svaret var stort sett å gjenta hva han har sagt tidligere – at når nabolandene gjør det så må vi gjøre det.

Borten Moe: - Fasiten ligger der framme

Om verken Hilling eller Fquihi syntes de fikk svar på spørsmålene sine, fikk UA svar på sine, da vi interpellerte ham etterpå.

Ola Borten Moe medgir at man ennå ikke vet veldig mye om hvilke følger det vil få, innføring av skolepenger for studenter utenfor EØS og nivellering av stipendandel for norske studenter i utlandet. I Sverige sank antallet studenter fra land utenfor Europa med sytti prosent. Hva vil skje i Norge, og vil det gå ut over de fattigste studentene?

- Det kan jo godt være at attraktiviteten til det norske studietilbudet er så høy at flere velger å ta det likevel, kommenterer ministeren.

- Det håper jeg jo skjer, det vil tjene som en bekreftelse på at norsk høyere utdanning er viktig, relevant og god. Men det er jo ingen annen måte å finne ut det på enn å se hvordan det går. Fasit ligger litt fram i tid. Uansett er det to alternativer, enten vil dette gi økte inntekter, i form av studiepenger som igjen muliggjør utbygging av studietilbudet i UH-sektoren i Norge – eller så vil det gjøre at kapasitet frigjøres i Norge til egne studenter og egen befolkning. I begge tilfeller er svaret plass til kompetanseløft.

- Du viste selv, da du adresserte studentlederne i salen, til at det ikke er de fattigste i land utenfor Europa som har nytt godt av gratis høyre utdanning i Norge. Hva forventer du av følgene av å innføre studiepenger?

- Det fins mange argumenter for å innføre studiepenger fra land utenfor EØS. Men at dette skulle være effektiv fattigdomsbekjempelse for land på den sørlige halvkule – det er det definitivt ikke. Rett og slett fordi Norge er et dyrt land å bo i, og det kreves et betydelig beløp på konto for å få lov til å studere her. Så den fattige delen når vi ikke på dette viset, slår Borten Moe fast.

Da har han større tro på tiltak som utvekslingsordninger mellom institusjoner og nasjoner. Da han møtte Raja til debatt i Politisk kvarter viste han til disse ordningene, og mente at de reelle følgene av å innføre studiepenger ikke behøver å bli så store.

- Disse utvekslingsavtalene tror jeg blir relativt sett viktigere. Jeg sa tidligere her i dag at sektoren må være forberedt på at vi går gjennom skogen av ulike tilskudd og ordninger som fins, med mål om effektivisering og avbyråkratisering, der formålet er å gi sektoren større autonomi og større ansvar. Større del av midlene som i dag er tilskudds- og søknadsbasert skal over på grunnbevilgningene til institusjonene, og hvor vi stiller krav gjennom styringsbrev og utviklingsavtaler.

Sparer 1,2 miliarder kroner

- Ligger det inne en oppfordring her om at institusjonene gjerne må fasilitetere for studenter fra andre deler av verden, men de må ta regningen selv?

- Det ligger i at de får økte grunnbevilgninger. Dette er inne i forslaget vi har lagt fram nå, hvor vi tar bort øremerking, tar bort byråkratiske søkeordninger. Disse fordrer stort støtteapparat for å søke, men de også et stort apparat i min ende av verdikjeden for å behandle søknadene. Så bruker vi heller pengene på ting som virker.

- Har dere regnet på hvor mye dere sparer, på å kutte gratis studier for studenter utenfor EØS, og å ta ned stipendandelen for norske studenter i utlandet til førti prosent?

- Total innsparing fullt innfaset er 1,2 milliarder kroner. Det er et stort beløp – tre prosent av driftsbudsjett for UH-sektoren. For å ta stipendandelen for norske studenter i utalndet til førti prosent er anslaget 119,4 millioner.