Tror regjeringen skremmer bort søkere før forslaget er vedtatt

Mens debatten raser rundt regjeringens forslag om å innføre skolepenger for internasjonale studenter utenfor EU og Sveits, er det for de samme studentene tid for å søke studier i Norge. Det til tross for at konklusjonen på om det blir skolepenger ikke er ventet før i midten av desember.

Mange av søknadsfristene for å søke internasjonale masterprogrammer som internasjonal student utenfor EU og Sveits er satt til midten eller slutten av november. Dette har skapt stor usikkerhet for mange av de internasjonale studentene som hadde planer om å starte studiene sine ved norske universiteter høsten 2023.

Tror færre kommer til å søke allerede nå

Haripong Samreth 21 år og kommer fra Cambodia. Han har fra tidligere av en utdannelse innen juss, og ønsker å ta videre studier innenfor internasjonal lov. Fra høsten 2023 har han planer om å søke på UiOs masterprogram i offentlig internasjonal lov, men han har også vurdert andre norske universiteter med lignende studier.

- Siden den norske regjeringen foreslo å innføre skolepenger er internasjonale studenter, inkludert meg selv, nå veldig engstelige for nivået på studieavgiftene hvert universitet er i ferd med å sette, forteller Samreth.

Han forklarer videre at mange studenter allerede har gitt opp på søknadene sine. Alternativet for noen har vært å søke for heller å takke nei til et eventuelt tilbud om regjeringens forslag viser seg å gå igjennom.

- Jeg tror at diskusjonen om å innføre skolepenger kan ha ført til færre søkere allerede nå, før det har blitt innført, sier Samreth.

Selv kommer han til å søke uansett. Ettersom han tror at han skal klare den ekstra økonomiske byrden, ser han på situasjonen med færre søkere som fordelaktig for hans egne sjanser til å bli tatt opp.

- I verste fall får jeg et tilbud jeg er nødt til å takke nei til.

Mer salt i såret

For noen studenter setter den ekstra økonomiske byrden store kjepper i hjulene for framtidsplanene deres. Daniel Dunn (27) kommer fra Storbritannia, og har planlagt å studere datateknologi ved UiT til neste høst. Han har en partner fra Norge, og planen hans i etterkant av studiene er å emigrere hit.

- Som en britisk student føles innføring av skolepenger for de utenfor EU som mer salt i såret for en som ikke stemte for Brexit, forteller han.

Til tross for usikkerheten regjeringens forslag har skapt, planlegger Dunn fortsatt å søke. Men om skolepenger blir innført tviler han på at han har muligheten til å akseptere en studieplass. Han er ærlig om at kunnskapsdepartementets beregnede studieavgift på 135.000 kroner vil være for dyrt for ham.

- Om avgiften blir for høy må jeg nok takke nei til en eventuell studieplass, men det kan hende jeg bestemmer meg for å bruke et par ekstra år på å spare opp mer midler for å kunne ha råd, forteller han.

Fort en uoverkommelig økonomisk situasjon

Også Ember Seidel (22) fra Wisconsin USA ser på innføringen av skolepenger som utfordrende økonomisk, og er redd for at det gjør at hun blir nødt til å utsette studieplanene sine for å spare opp ytterligere midler. Planene om å studere i Norge har hun hatt i nesten to år, og hun håper på å bli tatt opp til en master i «Screen Cultures» ved UiO.

Fram til nå har hun klart å spare opp minstebeløpet som kreves av UDI for å bli tatt opp til studier i Norge (128 887 kroner), men nå som regjeringen har foreslått skolepenger på toppen av dette er hun usikker på om hun kommer til å klare å realisere planene sine. Hun har til og med begynt å utsette andre økonomiske utgifter til hun vet mer om hvordan den økonomiske situasjonen blir.

- Jeg hadde planer om å få utført kjeveortopedisk arbeid og terapitjenester, men fordi dette er dyrt utsetter jeg det til jeg vet om og hvor mye det blir i skolepenger. Jeg har også vurdert å skaffe meg en jobb nummer to.

Seidel vurderer å bruke enda et år på å spare opp om det viser seg at hun ikke har råd til skolepengene denne gangen, men tror det blir sannsynlig at hun bare må kaste fra seg planene om det ender opp med å blir like dyrt som i USA.

- Det er allerede ganske dyrt å studere i Norge uten skolepenger på grunn av levekostnadene, så det skal ikke så mye til før det blir en uoverkommelig økonomisk situasjon for min del.

Mest av alt er Seidel redd for at innføringen av skolepenger særlig kommer til å gå ut over flinke og hardtarbeidende studenter som kommer fra mindre privilegerte land og bakgrunner enn henne.

Les også: - Europeiske land stenger i praksis dørene for de som ikke kommer fra EU

Åpningen av søknadsportalen utsatt 2 ganger

Flere av de internasjonale studentene har uttrykt at utsettelsene til UiOs søknadsportal har ført til stor usikkerhet rundt søknadsprosessen. De internasjonale studentene utenfor EU må søke i lang tid før skolestart, og for mange norske universiteter har opptaksperioden allerede startet.

Ved UiO er fristen for å søke for de utenfor EU/EEA og Sveits 15. november. På grunn av usikkerheten rundt mulig implementering av skolepenger for internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS, fant Universitetet i Oslo det nødvendig å utsette åpningen av søknadsportalen. Dette skrev de på sine nettsider 17. oktober. UiO har dermed skjøvet fristen to ganger. Først fra 15. til 20. oktober, og denne gangen til 27. oktober. Søknadsportalen stenger 15. november.

Hanna Ekeli, avdelingsdirektør for studieadministrasjon ved UiO, forklarer i et skriftlig svar til Universitetsavisa at de i lys av regjeringens forslag og høringen om lovforslaget som gjør det mulig for de statlige institusjonene å kreve studieavgift, valgte å utsette åpningen av opptaket noe, for å diskutere mulige konsekvenser for lovforslaget med fakultetene og UiOs ledelse.

- Da en eventuell lovhjemmel for forslaget ikke vil foreligge før våren 2023, har UiO besluttet å åpne opptaket 27. oktober, men med et forbehold om at det kan bli innført studieavgift fra høsten 2023.

Ekeli forklarer videre at UiO har informasjon om mulig innføring av skolepenger på nettsider rettet mot internasjonale søkere, og svarer også søkere på dette fortløpende på telefon og e-post. Men at de ut over dette ikke har gjort endringer som påvirker opptaksprosessen.

Må bare ta det som det kommer

NTNU åpnet opptaket sitt 15. oktober, og har også kommet med en advarsel til sine søkere. De advarer i likhet med UiO og flere andre universiteter søkere utenfor EU, EEA og EFTA om at de må være forberedt på å betale skolepenger når de søker denne høsten. NTNU tilbyr over 50 internasjonale toårige mastergrader. For søkere utenfor EU og EEA er søknadsfristen for disse studiene 1. desember.

Ida Birgitte Ranes, fungerende opptaksleder ved NTNU, bekrefter at det er stor usikkerhet rundt situasjonen slik den er nå. De ingen erfaring rundt hvordan det vil påvirke søknadstallene, men Ranes innrømmer at det kan være de kommer til å miste søkere pga. den usikre situasjonen. Hun tror at antallet henvendelser fra søkere kommer til å øke etter hvert som søknadsfristen nærmer seg.

- Vi ser at tidslinja er uheldig med tanke på at søknadsfristen går ut før en beslutning er tatt. Men vi fokuserer nå på å gi så god informasjon til søkerne som vi kan, og kommer til å fortsette å informere søkerne gjennom hele prosessen, sier hun.

Ranes forteller videre at fakultetene selvfølgelig er bekymret for hva som skjer når skolepenger eventuelt blir innført, men at de akkurat nå ikke kan gjøre annet en å vente på en beslutning.