- Balansen mellom norsk og engelsk er nok der jeg forventer å se mest diskusjon. Noen vil nok synes at vi ikke har gått langt nok på norskens vegne, mens andre vil synes at vi ikke har gått langt nok på engelskens vegne, sier Terje Lohndal.
Prodekan for forkning og formidling HF Terje Lohndal leder det språkpolitiske utvalget ved NTNU.Tore Oksholen
Utvalget som ble satt ned i kjølvannet av en rekke oppslag om språk ved NTNU har det siste året samlet en rekke anbefalinger til universitetet om hvordan det skal forholde seg til språkpolitikken framover.
Gruppa skal vurdere og foreslå endringer i NTNUs språkpolitiske retningslinjer.
Gruppa skal ta utgangspunkt i de overordnede målene som er satt for NTNUs virksomhet av myndighetene og NTNU selv. Gruppa skal sette seg inn i relevant nasjonalt lov- og regelverk. Den bør også se på praksis ved andre norske og skandinaviske universiteter.
Retningslinjene skal være tydelige og kortfattet.
Dersom gruppa foreslår retningslinjer som krever at organisasjonen utvikler seg, skal gruppa foreslå nødvendige tiltak for å få dette til.
Gruppa skal foreslå hvordan NTNU kan sikre at de språkpolitiske retningslinjene blir fulgt i organisasjonen.
Økonomiske konsekvenser av de reviderte retningslinjene skal vurderes. Gruppa skal gjøre ferdig arbeidet innen utgangen av juni 2022. Den skal ha legge opp til dialog med organisasjonen underveis i arbeidet om sentrale problemstillinger og dilemma.
Medlemmer i gruppa
Leder, prodekan for forskning HF, professor Terje Lohndal.
Professor Linn Okkenhaug Getz, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.
Professor Randi Solheim, Institutt for lærerutdanning
Instituttleder, professor Vikas Thakur, Institutt for bygg- og miljøteknikk
Universitetslektor, Anders Ulstein, Institutt for IKT og realfag
Student, Cecilie Bjørnsdotter Raustein
Stipendiat, W. Ludwig Kuhn, Institutt for energi og prosessteknikk
- Jeg har opplevd mange ved NTNU som sier «oi, har vi en språkpolitikk?». Det er nok mange som ikke har kjent til de retningslinjene vi har hatt, fortsetter Lohndal.
Annen verden da gamle retningslinjer ble laget
De gamle retningslinjene er nå 13 år gamle og det er mye som har skjedd siden den gang.
- Det har kommet en ny språklov siden den gang. Vi har en regjering som har hatt tydelige forventninger på området, som vi har fulgt opp. Vi har også gått inn i en del dilemma som nok ikke var like tydelige i 2009. Det har skjedd en forskyvning der vi rekrutterer mye mer internasjonalt og engelsk har fått en mye større plass, forklarer Lohndal.
De nye retningslinjene slår tydelig fast norsk nynorsk og bokmål som hovedspråk ved NTNU. Spesielt bruken av nynorsk skal økes for å følge Norges språklov. Samtidig skal universitetet praktisere parallellspråklighet, dette forklares som ‘norsk når du kan, engelsk når du må’. Norsk skal være hovedspråk også i undervisning og på bachelornivå skal det være hovedregel der det finnes gode alternativ på pensum. Fagspråk skal være kjent for alle på både norsk, engelsk og eventuelle andre relevante språk.
Det innebærer også flere krav til ansatte ved NTNU. Fast ansatte ved NTNU skal ha tilstrekkelig språklig kompetanse til å kunne kommunisere godt med studenter, ansatte og omverden. Medarbeidere som ikke mestrer et skandinavisk språk ved ansettelse, har ansvar for å lære seg norsk på B2-nivå innen tre år samt kontinuerlig utvikle sin språklige kompetanse.
- Er målet med retningslinjene å styre i en spesiell retning?
- Jeg vil ikke si at målet er å styre akkurat. Det er heller en bevisstgjøring. Det er uproblematisk at en del emner går på engelsk, men det er viktig at vi gjør det vi er pålagt å gjøre og at vi har en bevissthet rundt valgene vi tar, forklarer Lohndal.
- Men utviklingen i retning av mer engelsk vil kanskje være retningen det går i om man ikke tar grep?
- Det er noe som har påvirket oss allerede, både i samfunnstrendene og at vi ønsker å rekruttere internasjonalt. Men når vi nå har et lovpålagt ansvar som sier at vi skal bruke norsk som språk så har vi en rolle å spille her uansett om vi vil eller ikke. Så vil noen tenke at det er viktig, mens andre vil tenke at det er mindre viktig i den store sammenhengen. Vi må forholde oss til den verden vi er i og da må vi noen ganger kjempe mot noen utviklingstrekk. Det er nok en del som vil tenke at det enkleste hadde vært å la engelsken komme inn og ta over, men så er vi nå en gang i Norge og det er visse forpliktelser knyttet til det, sier Lohndal.
Prorektor for forskning ved NTNU Tor Grande er enig i at målet ikke er å styre. Det viktige er å få aktualisert bevissthet omkring bruk av språk ved universitetet og sier at det er viktig å få gode retningslinjene på plass.
- Det er et råd vi får veldig tydelig, at opplæring er veldig viktig. Det gjelder både norsk nynorsk og bokmål og engelsk. Det pekes på viktigheten av kompetanse, sier Grande.
- Men i rapporten pekes det konkret på at det trengs 5-6 nye stillinger på norskundervisningen, er det noe vi kommer til å se?
- Det er mange måter å lese det på, men at det kreves mer ressurser, ja det er klart, svarer Grande.
- Men konkret flere stillinger?
- Det tenker jeg blir noe annet, men at det kreves flere ressurser til opplæring er det ingen tvil om, det har vi sett tidligere også. Men hvordan det utkrystalliserer seg med tanke på hvordan man gjør det, det er for tidlig å si, sier han.
- Kravet om å lære norsk har ikke blitt opplevd som reelt
Lohndal forklarer at det har vært vanskelig å få et konkret tall på nøyaktig hva som vil kreves på hva som vil kreves for å øke dimensjonene i opplæringen sånn det er nok og at det nok ikke er god nok oversikt slik det er nå. De ønsker å formidle at kapasiteten må økes og sier at hvordan det skal gjøres må finnes ut av Institutt for språk og litteratur, som tilbyr norskopplæring for utlendinger, og rektor.
Tor Grande er godt fornøyd med hva det språkpolitiske utvalget har levert.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Vi har valgt å formidle det gjennom stillinger heller enn kroner og øre, men jeg tror ikke det viktigste er å henge seg opp i nøyaktig hvilket antall stillinger det er snakk om. Problemet i dag er at folk venter for lenge fordi det ikke er nok kapasitet. Vi ser for oss en idealsituasjon der man får en plass på språkkurset den dagen man begynner på NTNU, sier Lohndal.
- Så er det viktig at det etterleves. De som blir ansatt og kommer med et annet morsmål skal få tid og anledning til å lære språket på en fornuftig måte. Så er det samtidig viktig at når de får det skal vi også forvente det i andre ende. Det er nok ikke noe stor hemmelighet at etterlevelsen av det kravet har vært håndtert litt ulikt. Det vil si at det er flere som ikke har følt at det kravet har vært reelt, sier prorektor Grande.
Det har spesielt vært etterlyst et bedre opplæringstilbud i Gjøvik og Ålesund. Dette er også noe som loves utbedret.
En del av mandatet til Lohndals utvalg har også vært å se på de administrative og økonomiske konsekvensene av språkpolitikken. Selv sier han at dette ikke er det de har sett mest på og med mange av tiltakene har de ikke sett det på som hensiktsmessig å beregne alle kostnader.
- Det handler mer om kultur enn om penger. Det at deler av arbeidstiden til ansatte vil gå med til ting som å forme undervisningen eller jobbe med norsk fagspråk er nok den største kostnaden i seg selv, men det vil ikke være mulig å regne ut. Det vil heller ikke være hensiktsmessig, sier han.
- Mange av de språkpolitiske ambisjonene virker jo som noe som vil kreve mye ressurser?
- Ja, det vil kreve mye menneskelige ressurser og tid for NTNUs ansatte. Når regjeringen og Språkrådet sier at norsk fagspråk er vi mange som kan si oss enige i det. Men så er det å gå fra å være enig i at det er viktig til hva man skal gjøre hvis man for eksempel skal lage parallell terminologi. Mange gjør det allerede og vi håper at flere vil gjøre det, men det krever mye og det vil ikke være spesielt hensiktsmessig å skulle forsøke å kvantifisere det, svarer Lohndal.
Både han og Tor Grande er opptatte av presisere at det er mange som driver med dette arbeidet fra før av og det er ikke et sted man starter på bar bakke.
- Å gå inn i dette med en tanke om hva det skal koste tror jeg er feil innfallsvinkel. Det er bevisstgjøring og kultur. Dette er ikke noe som skjer over natta, men noe som vil ta tid. Det er også noe som skal ta tid ettersom vi vil ha kvalitet, sier Grande.
Tror ikke NTNU blir sett på som verst i klassen framover
Nå oppfordrer de begge til at den språkpolitiske diskusjonen tas ved NTNU på alle nivå og rundt på alle institutter og avdelinger. I løpet av det kommende semesteret skal retningslinjene ut på høring og før jul er planen at det skal være landet og at retningslinjene kan innføres. Håpet er at det skal komme mange tilbakemeldinger og at diskusjonen føres bredt.
- Den språkdiskusjonen som har vært har vært noe «tabloidisert». Det er en mye viktigere diskusjon enn et navn på et bygg, jeg skal ikke si at det ikke er viktig for det er det. Men det viktigste er det kulturelle aspektet og at opplæring tas på alvor, sier Grande.
- NTNU har tidligere blitt omtalt som «verst i klassen» på språk?
- Jeg er ikke så sikker på at det bildet vil være så klart til høsten. Jeg håper vi får litt anerkjennelse for at vi ønsker å forbedre oss. Ikke at vi er i mål med alt, men at det er noe vi tar på alvor, konkluderer Grande.
