Kjernekraftens åpenbare strømprisfordel skjules i kortsiktige analyser

Kjernekraften kjennetegnes typisk av høye investeringskostnader, men lave drifts- og brenselskostnader. Dens evne til å produsere billig strøm inkluderer alle kostnader, også de som kommer etter endt levetid.

Så hvorfor blir kjernekraft ofte omtalt for å være en dyr energikilde? Det avhenger av hvilken tidshorisont du regner med. Kortsiktige vurderinger glemmer at kjernekraften har en åpenbar prisfordel når investeringskostnadene er nedbetalt. Det betyr at man i praksis diskonterer bort verdien av at neste generasjon har tilgang på billig strøm.

Enkelte vil si at dette er et brudd på forvalteransvaret – fremtidens generasjon skal ikke nedvurderes til fordel for oss.

Figur 1 tegner et bilde av kjernekraftens åpenbare prisfordel. Se for deg at du bygger et kjernekraftverk som står klart i 2035 som deretter begynner å produsere strøm. Med en strømpris på 88 øre/kWh vil det være nedbetalt på kun 15 år.

Fra og med 2050 synker kostnaden for å produsere strøm ned til 26 øre/ kWh. Men siden kjernekraften typisk kan få betalt mer enn gjennomsnittprisen på strøm over et helt år, vil den ikke trenge en strømpris på mer enn 24 øre/kWh. Deretter krever ikke kjernekraftverket mer midler før levetidsforlenginger i henholdsvis 2095 og 2115. Da snakker vi langt inne i det neste århundre.

Som vi ser i Figur 1, er den gjennomsnittlige strømprisen som trengs for å dekke alle investerings- og driftskostnader over et århundre kun 37 øre/kWh. Dette er et stilisert eksempel for å vise noen enkle poenger. Men tallenes tale fra virkeligheten er ikke så langt unna. I USA leverer selv de eksisterende kjernekraftanleggene strøm med en gjennomsnittlig kostnad på cirka 30 øre/kWh. Dersom de hadde utnyttet den store termiske restenergien til oppvarming, ville tallet blitt enda lavere.

Bruker vi den sosiale alternativkostnaden for kapital – med avkastningskrav på kun 3-4 prosent – vil det gi en gjennomsnittlig levetidskostnad (LCOE) på rundt 50 øre/kWh. Dette er svært konkurransedyktig sett i lys av at LCOE-beregninger opprinnelig var ment som et analyseverktøy for å sammenligne produksjonskostnader for regulerbare energikilder som har evne til å levere strøm kontinuerlig. 

Det er altså ikke meningsfullt å gjøre en direkte sammenligning med sol- og vindkraft, da de ikke kan levere fast, regulerbar strøm. De har dessuten en levetid som er bare en fjerdedel av kjernekraftens levetid.

Selv om et kjernekraftanlegg gir en konkurransedyktig strømpris, er det likevel enkelte som hevder at det er for dyrt med dekommisjonering og håndtering av avfall. Alt dette blir imidlertid betalt på forhånd og settes inn i fond. Da går det erfaringsmessig helt fint å dekke alle kostnader, også etter endt levetid. Dette har fungert godt i kjernekraftens 70-årige historie, og det er ingen grunn til å tvile på at det også er mulig i fremtiden.

Det virker som at den største hindringen for satsning på kjernekraft er kortsiktig tenkning. Sagt på en annen måte – fraværet av forvalteransvaret. Hadde vi tenkt tilsvarende kortsiktig om vannkraften vår for 50 år siden, hadde vi ikke vært der vi er i dag. 

Nå er vannkraften den mest lønnsomme formen for kraftproduksjon vi har. Den hadde ikke blitt bygget dersom kortsiktig tenkning fikk regjere. Kjernekraft kan bli like viktig som vannkraften er i dag om vi tør å tenke langsiktig og strategisk.

Tirsdag 3.oktober kl 10.52: Oppdatert innlegg med revidert tekst, og lagt til medforfatter Jonas Kristiansen Nøland.