Fakta om kjernekraft er hverken propaganda, lobbyvirksomhet eller lettvintheter – kritikken er det

Ole-Morten Midtgård skriver i et innlegg titulert «Kjernkraftpropaganda virker» at kjernekraft er en nisje og bør forbli det. Essensen slik jeg oppfatter det er at «Hvordan energisystemet blir seende ut i fremtiden avhenger av valg som gjøres i dag. Den internasjonale kjernekraftlobbyen underkommuniserer kjernekraftens problemer og overdriver utfordringene knyttet til fornybar energi».

Om ordet propaganda skriver Ihlen og Robstad; «Propaganda kjennetegnes gjerne ved at en styrer informasjonsflommen og presenterer vridd informasjon. Avsender skjuler sin hensikt og identitet og søker ikke gjensidig forståelse eller gjensidig utbytte». Formålet må være å forsterke beskjeden om at vi som støtter kjernekraft ikke er blant ‘de opplyste’ men driver snarere med misvisende informasjon.

Et søk på lobbyfact.eu gir at det er 145 lobbyister i EU som har noe med ‘nuclear’ å gjøre – alt fra kjernekraft til nukleær medisin – mens hele 1308 har noe med ‘renewable’ å gjøre. I Norge er vindkraftlobbyen stor og voksende. Kun Norsk Kjernekraft har kommersielle interesser i Norge, og jeg er ikke involvert i det.

Realitetene er at siden 2020 har jeg personlig holdt en plass mellom 150 og 200 innlegg nasjonalt og internasjonalt, mange for industrien, finansverden, myndigheter, naturvernere, Cambridge University og ledelsen i JP Morgan Asset Management for å nevne noen. Jeg leder også et prosjekt om kjernefysisk fremdrift på skip med flere norske industriforetak og internasjonale forskingsmiljøer. Jeg tror alle disse har lest mer enn nok til å forstå hva som er propaganda, lobbyvirksomhet og lettvintheter.

Midtgård har selvsagt rett i at energisystemet avhenger av valg vi gjør i dag, og således er argumentene om hvilke energikilder som ‘kjører fra’ hvilke energikilder irrelevante. Det han mangler på listen er skala. Uten forståelse av skala, er argumenter bare polemikk.

 Utslippsfri skipsflåte 

Et stort skip bruker omtrent 300 tonn tungolje hver dag. En brennverdi på 11,2 MWh/tonn gir et termisk energiforbruk på 3300 MWh per døgn – litt mer enn verdens største batteri 3000 MWh (per august 2023)! Hvis grønn ammoniakk skal erstatte tungoljen kan vi anta en brennverdi på 5,2 MWh/tonn, og produksjon av grønn ammoniakk krever 9-15 MWh/tonn elektrisk kraft. Internasjonal shipping bruker 300 millioner tonn tungolje i året (tall fra Equinor) slik at konvertering fra tungolje til grønn ammoniakk vil kreve nesten tre ganger all kraften i hele EU i 2022. Norsk innenriksflåten bruker årlig 2,8 millioner tonn dieselolje, som vil ytterligere 58 TWh i Norge, litt under halvparten av norsk vannkraft. Legg så til global flyindustri, lastebiltransport, industrianlegg (nesten alle industrianlegg i verden går på fossil energi inkludert de som lager alle materialene til fornybarteknologien), så forstår man at dagens energipolitikk er dødfødt.

Neste år publiserer jeg i en internasjonal bok et anslag på hva det vil kreve å redusere 25 prosent av verdens netto klimagassutslipp (ca 9 mrd tonn CO₂ ekvivalenter). Svaret er 6500 kjernekraftanlegg med 200 MW installert kapasitet hver (eller 3,5 ganger dagens installerte kapasitet), hvor den termiske restenergien utnyttes. Ved å bruke både elektrisitet og termisk restenergi kan man benytte over 80 prosent av totalenergien. Med kun vindkraft, derimot, vil man måtte dekke omtrent hele Europa med vindmøller, skaffe like mye back-up kapasitet fra pålitelige energikilder og en ukjent mengde overføringslinjer.

Kritikken bygger på lettvintheter 

Utfordringer knyttet til økonomi, avfall og byggetider er forklart grundig utrolig mange steder. Likevel dukker de samme argumentene opp igjen, som hakk i platen, men la oss ta det enda en gang.

Department of Energy i USA skriver at alt det sivile kjernefysiske avfallet i USA siden 1960 vil dekke en fotballbane, 10 meter høyt. Department of Energy i USA har også lagt ut enkel og pedagogisk informasjon om avfall. Det mange lettvint kaller avfall er restmateriale der over 90% av energien er ubrukt og kan derved være brensel for flere av de moderne kjernekraftreaktorene som nå kommer. Energien er nok til å drive hele USA i 60 år, eller Norge i over 6000 år. I gjennomsnitt koster avfall og dekommisjonering 5 øre/kWh – mer er det ikke. Reuters har laget en utrolig god og pedagogisk gjennomgang av alt som har med tradisjonell kjernekraft å gjøre. Professor Calabrese på MIT sin videoserie om stråling er svært opplysende og bør sees av alle.

Norge bør se til Emiratene 

Emiratene, som aldri har hatt noe med kjernekraft å gjøre før, har sammen med KEPCO bygget 4 stk APR1400 kjernekraftverk på 11-12 år med en årsproduksjon på 45 TWh og med en levetid på over 65 år. Det er omtrent fire ganger mer enn all vindkraft i Norge bygget over 20 år med en levetid på kun 20 år. Dette er også lett å forstå, men det er kanskje vanskelig å akseptere hvor elendig investering Norge har gjort når man ser alternativet? 

Kostnaden til Emiratene er omtrent 300 mrd kroner, mens Pareto estimerer at det vil koste 420 mrd kroner å løse energi-gapet på 40 TWh/år identifisert av Energikommisjonen i Norge. Kjernekraft bygges altså mye fortere og billigere enn vindkraft over fjell og myr, med kraftnett over dal, fjord og hei. Plan for dekommisjonering utarbeides nå.

Innen 2050 forventes 43 millioner tonn rotorbladavfall globalt, og resirkulering av vindrotorer minimal, og vindmøllerotorene inneholder Bisfenol A og PFAS med ukjent totalrisiko. IEA anslår at vi må øke gruvedriften med opptil 20-40 ganger fra dagens nivå for å nå klimamålene med dagens politikk, samtidig kontrollerer Kina 85-90% av markedet for en rekke mineraler og metaller som trengs. Vestlig vindturbin- og solcelleindustri er sannsynligvis snart konkurs eller flyttet til Kina, og energi brukes i økende grad som våpen. Høres dette ut som et satsingsområde for Norge?

I motsetning til Norge, har Emiratene gode solforhold. De bygger likevel kjernekraft fordi de vet at industri trenger 100% pålitelighet. Til mange formål er derfor fornybarkraft ikke å anse som fullverdige løsninger (selv om de kan fungere godt til riktig formål). De trenger backup og kostnadene med dette er sjeldent inkludert. Det er ironisk at naturgass er den viktigste balanse/backup kraften i 26 OECD land til fornybarenergi. Det øker klimautslippene fra fornybarenergien vesentlig.

 Norge bør unngå ‘verdens dummeste klimapolitikk’ 

Wall Street Journal sin karakteristikk av den tyske klimapolitikken er treffende. Den tyske riksrevisjonen beskriver Energiewende som en «trussel [en risiko] mot tysk økonomi, industri og befolkning», og riksrevisor Kay Scheller fremhever det. Fra et økonomisk perspektiv er tallene krystallklare. Siste estimatet på den grønne omstillingen i Tyskland ligger på hele 6000 mrd euro eller 5 oljefond! For de anslagsvis 500 mrd euro som Energiewende har kostet hittil, kunne Tyskland ha bygget omtrent 20 av historiens dyreste kjernekraftanlegg og hatt en fossilfri kraftforsyning! Faktisk, de årlige subsidiene i Tyskland alene er nok til å bygge et nytt, stort kjernekraftverk hvert år.

Ikke nok med det; Deutsche Bank estimerer at det tyske folk tapte 1500 mrd euro i velstand pga energikrisen. Det er stort sett en alternativkostnad som skyldes nedleggelsen av kjernekraftanleggene. Gigantiske BASF forlater Europa på grunn av de høye energikostnadene. 16% av industrien har lagt planer for å forlate Tyskland mens ytterligere 30% vurderer å flytte, inkludert vindkraftindustrien!

Dette er resultatene av lobbyvirksomhet, propaganda og lettvintheter fra folk som ikke forstår totaliteten – hverken teknisk, økonomisk eller sosialt. De har sikkert tenkt selv – men veldig urealistisk.