Universitetet ble grunnlagt fire år etter atombomben

Før atombomben ble sluppet i rett linje over, var det som siden blir referert til som «The A-dome» anvendt som messehall. Den synes godt fra en landtunge på andre siden av elvebredden. Landtungen er viet Hiroshima Peace Memorial Museum. Minnemuseet, som visualiserer byen før og etter sekundet da atombomben sprengte, er utviklet blant i samarbeid med blant annet universitetet i byen. 

Nobelkomiteens beslutning om å tildele fredsprisen til organisasjonen stiftet av overlevende etter atomsprengningene omfattes av stor oppmerksomhet i Japan. Japanske mediers dekning av seremonien i Oslo rapporteres å være bred. Ved University of Hiroshima er et særlig blikk rettet mot Oslo rådhus i dag, når aldrende Hibakusha, som de overlevende er gitt som navn, mottar prisen på vegne av organisasjonen Nihon Hidyanko.

University of Hiroshima og andre japanske universiteter har samarbeidet med Nihon Hidankyo for å gi Hibakusha en plattform for å dele sine erfaringer og styrke bevisstheten blant studenter og forskere.

- Det er med stor ære at vi slutter oss til Hiroshima Universitet for å feire utdelingen av Nobels fredspris til Japan Hidankyo. Vi har dyp respekt for den høythengende avgjørelsen fra Den norske Nobelkomité og deres anerkjennelse av en så viktig sak, sier professor Noriko Shiomitsu i et intervju med Universitetsavisa.

Shiomitsu er en japansk forsker og administrator med omfattende erfaring innen forskningsadministrasjon, vitenskapspolitikk og mangfold i vitenskapelige miljøer i Japan. Hun hadde inntil nylig en lederstilling ved University of Hiroshima.

Urokkelig engasjement

University of Hiroshima er styrt av en utdanningsfilosofi som legger vekt på å utvikle globale individer som er dedikert til fred og villige til å ta utfordringer, forteller hun.

- Du har tilbrakt lengre tid ved University of Hiroshima. Kan du beskrive hvilken påvirkning atomangrepet har hatt på folks sinn?

- Jeg ble spesielt imponert over deres urokkelige engasjement for å møte verdens mest presserende utfordringer. Etablert i 1949, kun fire år etter atombombingen av Hiroshima, blir universitetet ofte referert til som et fredsuniversitet, forteller professor Shiomitsu.

Da universitetet markerte sitt 75-årsjubileum tidligere i år, hadde det ifølge Shiomitsu posisjonert denne milepælen som et nytt startpunkt, oppsummert i slagordet «Seil gjennom kaosets hav, og løp mot skapelsens horisont».

Grasrotbevegelse

I Japan finnes det 86 nasjonale universiteter, 101 offentlige universiteter og 624 private universiteter, hver med sin egen akademiske kultur, ifølge professor Shiomitsu. Resultatene fra den nasjonale studentundersøkelsen i 2022 viste at språkferdigheter på fremmedspråk er utfordrende, med kun 43 prosent som rapporterer gode lese- og skriveferdigheter, og 39 prosent med gode lytte- og taleferdigheter.

Nihon Hidankyo beskrives som en grasrotbevegelse av overlevende fra Hiroshima og Nagasaki, også kjent som Hibakusha. Professor Shiomitsu forteller at Hibakusha er et fenomen i japansk samfunnsliv. Det er de menneskene som ble merket på kropp og sjel av atombombene over de to japanske byene.

- Hibakusha har opplevd helsemessige og sosiale utfordringer etter bombingen, har bidratt sterkt til den globale samtalen om kjernefysisk nedrustning. Med et dypt humanitært fokus har de reist verden rundt for å dele sine historier og arbeide for en kjernefysisk våpenfri verden. Deres innsats er et bemerkelsesverdig uttrykk for medfølelse og omsorg for menneskeheten, forteller Shiomitsu.

Mindre kjent

Tida går, og det er ikke mange av dem som fremdeles lever. I senere år kan det virke som om Nihon Hidankyo ikke er like kjent blant yngre generasjoner eller folk som bor langt unna Hiroshima og Nagasaki, sier hun.

- Hva tenker du om komiteens beslutning om å tildele prisen til Nihon Hidankyo?

- Jeg uttrykker min dypeste takknemlighet til Den norske Nobelkomité for å anerkjenne Nihon Hidankyos 68 år med grasrotarbeid for fred og nedrustning. Denne anerkjennelsen har vekket ny interesse i Japan og fornyet engasjementet rundt historiske hendelser, sier professor Shiumitsu.

Det er ikke lenge siden hun selv besøkte minnesenteret.

- Besøket mitt til Hiroshima Peace Memorial Museum i 2023 gjorde et dypt inntrykk og understreket viktigheten av å sikre at atomkrig aldri skjer igjen. Vitenskap og teknologi gir store fordeler for menneskeheten, men må også håndteres med ansvar og etisk vurdering. Universitetene spiller en nøkkelrolle som plattformer for kunnskap, forskning og samarbeid for å sikre en bærekraftig og fredelig fremtid, sier professor Noriko Shiumitsu.