Meningsløs trekking av studietilbud på Helgeland

Nord universitet, ved dekan for Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, har besluttet å trekke studiet Spesialpedagogikk spesialisering som var utlyst ved Campus Helgeland, Mo i Rana for studieåret 2021/2022. Dette ble begrunnet med lavt søkertall. Det var 30 utlyste studieplasser til dette studiet, og like etter søknadsfristen for hovedopptaket i medio april ble det registrert 17 førsteprioritetssøkere. Beslutningen om å trekke dette studiet ble gjennomført før resultatene av restopptaket foreligger. Nord universitet har ei nedre grense på 20 kvalifiserte søkere for å starte opp et studium. Dette gjenspeiler blant annet et styrevedtak fra sak 72 i 2016. Ved første øyekast kan det dermed se ut til at å trekke dette studiet er i tråd med vedtatte rutiner, og ikke mye å gjøre noen sak ut av. Så enkelt er det dog ikke.

Det mangler kun tre søkere for å nå grensen på 20, og det ville fortsatt være mulig å få disse søkerne på restopptaket. 17 søkere til 30 utlyste plasser gir over 0.5 søkere per utlyst studieplass. At studiet trekkes før restopptaket, når det kun mangler tre søkere for å nå et søkertall på 20, er helt meningsløst av Nord universitet.

Til sammenligning er det flere studier ved Nord universitet med langt færre enn 20 søkere, som ikke er trukket, og som dermed fortsatt ligger an til oppstart. Et eksempel er journaliststudiet i Bodø med 40 utlyste plasser som har 19 søkere, og ikke er trukket, selv om de altså har under 0.5 søkere per utlyste studieplass. Bachelor i engelsk har 20 utlyste plasser med 10 søkere, og bachelor i geografi har 7 søkere til 20 utlyste plasser. Å trekke studier på Helgeland før restopptaket skriver seg dessverre inn i en tradisjon som har vært gjeldende hos Nord universitet siden fusjonen mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna ble iverksatt i 2016. Siden den gang er det mange studier som har forsvunnet fra Helgeland. (Dette er dokumentert blant annet i bokaKampen om campus Nesna som ble gitt ut i 2020.)

Studiet i spesialpedagogikk spesialisering ligger på masternivå, og gir barnehagelærere og lærere i grunnskolen og i videregående skole, spesialisert kompetanse innen språkvansker, lese- og skrivevansker og innen samspillsvansker/atferdsvansker. Studiet er gradsgivende siden det kan inngå i mastergrad blant annet ved Nord universitet. Meld.St. nr. 6 2019/2020, Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, innebærer at Norge nå satser på og iverksetter et kompetanseløft i spesialpedagogikk. Dette er ei formidabel satsing på økt kompetanse i barnehager, skoler og lokale støttetjenester for å bidra til at den spesialpedagogiske hjelpen er tett på barn som har behov for det.

Det er ekstra dramatisk for Helgelandsregionen med sine 80 000 innbyggere, at spesialpedagogikkstudier trekkes, samtidig som dette kompetanseløftet skal iverksettes i kommunene og i videregående skole. Dersom barnehagelærere og lærere i grunnskolen og i videregående skole skal kunne få nødvendig kompetanse, må de nå enten reise til Bodø eller til Levanger istedenfor å få utdanningstilbudet ved Campus Helgeland i Mo i Rana.

Utdanningsforbundet Nesna kan ikke akseptere at Helgeland står igjen med dårligere tilbud for å imøtekomme de utfordringene og kravene som ligger foran oss i forbindelse med det spesialpedagogiske kompetanseløftet vi står ovenfor. Vi kan heller ikke akseptere at Nord universitet fortsetter å forskjellsbehandle vår region gjennom trekking av studier før restopptaket. Etter vår mening har Nord universitet ytterligere svekket sine sjanser til å fortjene tillit på Helgeland.

Utdanningsforbundet Nesna understreker at dette reduserer muligheten våre medlemmer på Helgeland har for relevant og viktig videreutdanning. Dessuten er dette et tydelig signal fra Nord universitet om at de ikke satser på Helgeland, men aktivt leter etter påskudd for å trekke tilbud her, samtidig som den samme argumentasjonen ikke ser ut til å ha gyldighet utenfor vår region.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.