NSO er ei nasjonal interesseorganisasjon for studentar. Dei samlar 34 ulike studentdemokrati frå universiteter og høgskular landet over, og har sidan 2010 jobba for å vere ei viktig stemme for studentane i møte med politikarar og utdanningsinstitusjonar.
Moglegheiter, ikkje berre rettar
Kaja Ingdal Hovdenak er ny
leiar for organisasjonen. Ho kjem frå Universitetet i Bergen, der ho har
studert samanliknande politikk.
Kva
er di hjartesak?
- Mi hjartesak er at alle skal ha moglegheitene, ikkje berre
rettane, til å ta høgare utdanning.
Kva trur du er viktige tiltak for å betre
studentar sin psykiske helse?
- Vi treng at det blir løyvd meir midlar til
psykisk helse. I tillegg meiner eg at førebyggande arbeid gjer mykje. Eit
viktig og lågterskel tiltak er at alle studentorganisasjonar og
linjeforeiningar burde ha areal for sosiale møteplassar. I dag er det store
skilnader på dette frå institusjon til institusjon.
På NSOs landsmøte sa du at
du ikkje meinte det var for seint å gjere om på skulepengar for internasjonale
studentar. Er dette noko du vil jobbe med?
- Eg har tru på at dette er noko vi
kan reversere, men det vil nok ta fleire år. Å innføre skulepengar var eit
usolidarisk budsjettkutt. Inntil det skjer endring må vi jobbe for å senke kostnadene
for internasjonale studentar.
- Dei lokale studentdemokrati skal ha meir plass
Nestleiar
Elida Linnea Slettum studerer til bachelor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.
- Mi største hjartesak er studentane si rettssikkerheit. Alle
studentar skal kjenne til sine rettar og at dei skal bli ivaretekne av
institusjonane og staten.
Korleis ønskjer du at NSO skal utvikle seg som
organisasjon?
- Eg ønskjer at alle dei lokale studentdemokratia skal ta meir
plass i organisasjonen og vere med på å utvikle politikk heile tida.
Harald
Bolstad Evensen har studert IT og informasjonssystem ved Universitetet i Søraust-Noreg, før han
no tek på seg rolla som ny fag- og forskingspolitisk ansvarleg.
- Mi hjartesak er at alle studentar skal bli like gode
arbeidstakarar uavhengig av kvar me studerer.
Akademisk fridom, openheit i
forsking og berekraftig utvikling er grunnleggande i NSO si forskingspolitikk.
Er desse prinsippa ivaretatt når universitet som NTNU har store økonomiske
avtalar med bedrifter som Kongsberggruppa og Equinor?
- Akademisk fridom er blant
anna med på å gjere det mogleg at studentar og forskarar ved universitet og
høgskular kan forske utan å vere redde for sanksjonar. Sjølv om institusjonar
har økonomiske avtalar med verksemder som til dømes Kongsberggruppa og Equinor,
er dette etter mi meining ikkje noko som går på akkord med prinsippa i NSOs
forskingspolitikk. Først og fremst kan desse avtalane gjere at dei får tilgang
til kloke hovud og kan forske på korleis ein kan gjere selskapet og utviklinga
meir berekraftig og framtidsretta, samt vere med på å sikre eit mangfald av
forskarar som forskar innanfor ulike område.
Vil satse på dei digitale verktøya
Ny
fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarleg, Maiken Køien Andersen, har studert statsvitskap ved
Universitetet i Agder.
- Eg vil jobbe for at institusjonane skal gi
studentane den faglege kompetansen og dei generiske ferdigheitene som svarar
etter arbeidslivet sine behov.
Kva meiner du er den største læringsmiljømessige
utfordringa til norske studentar i dag?
- At alle studentar skal få tilgang til
og opplæring i dei verktøya som krevst i utdanninga si. Det er òg viktig at
desse verktøya er arbeidslivsrelevante. Vi må ha ei satsing på det digitale
læringsmiljøet.
Nora
Rymoen Houidi er ny internasjonalt ansvarleg, ho studerer statsvitskap ved Universitetet i
Søraust-Noreg.
Kva
er di hjartesak?
- Velferda til internasjonale studentar i Noreg.
Palestina-solidaritet og Israel-boikott er saker som opptar mange
utdanningsinstitusjonar, kva meiner NSO om dette?
- Vi krev at akademisk
samarbeid med aktørar som bidreg til å legitimere undertrykkande regime og
menneskerettsbrot skal avsluttast. Noreg bør òg opprette ekstra studieplassar
på norske utdanningsinstitusjonar for palestinske studentar på flukt.
Vil heller ha kjønnskvoter enn kjønnspoeng
Velferds-
og likestillingsansvarleg, Sigve Næss Røtvold, kjem frå Universitetet i Oslo, og har studert
lektor i historie og tysk.
- Mi hjartesak er studentøkonomi,
å sørgje for at alle studentar har lik rett og moglegheit til utdanning.
NSO er
for at særbehandling skal kunne nyttast for å sikre mangfald, kva meiner de om
at kjønnspoeng forsvinn frå mange studiar ved NTNU?
- Vi ser at kjønnspoeng kan
ha slått feil ut enkelte stader, og støttar difor heller ei innføring av
kjønnskvotar, for å sikre eit mangfald innanfor særskilde utdanningar som i dag
har stor overvekt av eitt kjønn. Her er det viktig å peike på verdien av
kjønnsmangfald, ikkje berre for at studietida skal bli best mogleg, men òg når
studentane skal inn i arbeidslivet. Forsking viser at ein får best arbeidsmiljø
der eitt kjønn ikkje har for stor overvekt.