Utvalget har nå overlevert en rapport med foreslåtte endringer i opptakssystemet. Høringsfristen går ut 9.mars i år, og så langt har det kommet inn fem høringssvar.
Universitetsavisa har intervjuet dekan Siri Forsmo og studenttingsleder Morten Eidsvaag Althe, om hva de synes om forslaget:
Fakta
Dette ønsker utvalget å endre
Kun én kvote. Førstegangskvote og ordinær kvote skal erstattes av én karakterkvote.Utvalget foreslår at denne kvoten skal gjelde 80 prosent av alle studieplassene.
Opptaksprøve for de som ikke har gode nok karakterer. Søkere som ikke har gode nok karakterer skal kunne ta en standardisert prøve. 20 prosent a v plassene settes av til en opptaksprøvekvote.
Fjerning av alle tilleggspoeng. Utvalget vil avvikle dagens ordning med alders- og tilleggspoeng.
Ikke mulig å forbedre karakterer, men å ta nye fag. Utvalget ønsker at forbedrede karakterer ikke skal telle i opptaket, og at søkere som trenger en ny sjanse heller kan ta en opptaksprøve.
Vil erstatte kjønnspoeng med kjønnskvoter. Dagens ordning med kvoter for nordnorske søkere og søkere med samisk språkkompetanse vil bestå. I tillegg ønsker utvalget å erstatte kjønnspoeng med kvoter for kjønn enkelte utdanninger for at arbeidslivet skal ha tilgang på personer av begge kjønn.
Vil fjerne særskilte karakterkrav. Karakterkrav for å komme inn på enkelte utdanning som lærerutdanning og sykepleie foreslås fjernet. Generell studiekompetanse skal være hovedveien inn til høyere utdanning og bestått skal bety at vedkommende er kvalifisert til en studieplass som er ledig.
Kilde: Regjeringen.no
Dekan Siri Forsmo ved Fakultet for medisin og helsevitenskap kjenner ikke til hvor utbredt det er at medisinstudenter ved NTNU tar opp fag for å komme inn på medisin.
Instituttleder Siri Forsmo synes at mange av forslagene til nytt opptakssystem er godeGeir Mogen/NTNU
Hun synes at mange av forslagene til nytt opptakssystemet er gode.
- Jeg er positiv til at man ikke lenger skal kunne ta opp fag eller samle poeng. Spesielt alderspoeng, det har jeg aldri sett verdien av, forteller Forsmo.
Risikerer å droppe ut etter 10 års forberedelser
Ifølge dekanen kan det også være en fordel å være ung når man blir tatt opp på medisinstudiet, som en konsens av det nye forslaget.
- Fordelen med å komme rett fra videregående skole er at disse elevene har læringsprosessene intakt, som gjør det lettere å tilegne seg ny kunnskap og ferdigheter. De unge er lettere formbare inn i en profesjon og kultur i positiv forstand.
Ved at folk tar opp fag i årevis for å komme inn på drømmestudiet kan man også risikere at vedkommende dropper ut etter å ha kommet inn på studiet.
- Da kan man risikere at personen har brukt 10 år på å komme inn på medisin forgjeves. Det er mye prestisje og sosiale forventninger knyttet medisinstudiet, og noen er nok ikke klar over hva de begynner på, sier dekanen.
Leder for Studenttinget, Morten Eidsvaag Althe, tror at det nye opptakssystemet vil føre til at flere studenter kommer tidligere inn i studier og jobbFoto: Marthe Kristine Nes Bjerva
- Nullstilling
Morten Eidsvaag Althe, leder for Studenttinget ved NTNU, har følgende kommentarer til det nye forslaget:
- Forslaget innebærer en nullstilling av dagens kompliserte opptakssystem, og det nye forslaget er etter vårt syn bedre enn det vi har i dag, da flere vil komme i utdanning og jobb tidligere enn i dag, sier leder for Studenttinget ved NTNU, Morten Eidsvaag Althe.
Det er likevel enkelte aspekter ved det nye forslaget som vekker bekymring i Studenttinget.
- Vi frykter økt karakterpress for unge i videregående skole siden det ikke lenger vil være mulig å ta opp fag. Ved å ta bort realfagspoengene kan man også ende opp med at færre velger realfag i videregående skole, noe som er bekymringsfylt, sier Eidsvaag Althe.
Selv om det ikke skal være mulig å ta opp fag, foreslås det at søkere som ikke har gode nok karakterer til å komme inn på studiet kan ta en standardisert prøve etter modell fra det svenske högskoleprovet.
- Studenttinget stiller seg positiv til opptaksprøven, basert på helheten i forlaget, men vi er imot en standardisert opptaksprøve. Hvis vi skal ha et opptaksprøvesystem må disse opptaksprøvene tilpasses de ulike fagområdene. Det viktigste er at søkeren blir målt i kompetansene og ferdighetene som skal til for å fullføre høyere utdanning, sier Eidsvaag Althe.
