Forskergruppe vil kartlegge språk ved NTNU

Innlegget er skrevet av forskningsgruppa «Language Practices in Education».

I 2022 ble Språkloven innført. Der heter det at «norsk språk bli sikra som eit samfunnsberande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsområde og i alle delar av samfunnslivet i Noreg». 

Loven gjelder for staten, fylkeskommunene, og kommunene – inkludert universitetene. Bokmål, nynorsk, samiske språk, nasjonale minoritetsspråk (kvensk, romani og romanes) og norsk tegnspråk skal brukes, utvikles og løftes.

I respons til dette har flere universiteter og høyskoler landet over oppdatert eller innført språkpolicyer for å verne om norsk språk. 

Nye språkpolitiske retningslinjer med stort fokus på norsk trådde i kraft på NTNU i januar 2023, men prosessen var i gang allerede i 2021 ved NTNU, da rektor ønsket å oppdatere retningslinjene fra 2009.

Språkbruk har lenge vært en debatt i akademia. En språkundersøkelse fra NIFU (2021) viser at 9 av 10 forskningsartikler blir skrevet på engelsk. Flere har problematisert den økende trenden av engelsken i akademia. Språkrådet kaller dette «domenetap»; altså at vi vil miste norsk språk på visse samfunns- eller fagområdet.

Vi mener det er veldig betimelig at NTNU løfter opp dette temaet. Med økende internasjonalisering og engelsk er det viktig å diskutere hvilken rolle norsk har i akademia og på vår arbeidsplass.

Akademia er svært internasjonal. Og dette vokser stadig mer og mer. En rapport fra SSB fra 2021 viste at innvandrere utgjorde 32% av forskere i akademia. Tallene er særlig høye innenfor naturvitenskap og teknologi (49% innvandrere) og midlertidige stillinger (71% av postdoktorer). 

NTNU er intet unntak fra disse statistikkene. Derfor har debatten stormet  rundt hva skjer med internasjonalt ansatte når det er økende fokus på norsk, og Språkloven slår fast at norsk skal være hovedspråket ved norske universiteter og høyskoler.

Internasjonalisering er viktig for NTNU. Vi trenger rett og slett kompetanse fra utlandet på flere områder for å få forskningen til å gå rundt. Da lurer vi på: 

Hvordan går dette opp med økt fokus på norsk? Kan man få i både pose og sekk?

Løsningen har vært at fast ansatte ved NTNU må lære seg norsk innen 3 år etter ansettelse. Men flere internasjonale forskere har reagert på tidsklemma med emigrering, toppforskning og attpåtil intensive norskkrav.

Dette er også et spørsmål om arbeidsmiljø, sier Mahan. Man er ikke ansatt på grunn av språkkunnskaper, og man driver med noe helt annet. Så får man en overbelastet arbeidssituasjon fordi man er innvandrer. I tillegg er norsk gjerne et tredje eller fjerde språk, og det er allerede tungvint å kommunisere på engelsk daglig. Det blir høyere risiko for utbrenthet og man må ofte velge mellom karrieren og å lære norsk. 

Det er mange norske studenter som sliter med økt pensum og forelesere som snakker engelsk. En doktorgradsavhandling fra UiB fant ut at norske studenter føler de lærer best på morsmålet. Studenter rapporterer at de unngår undervisning når det er på engelsk, og kvier seg til å delta i diskusjoner i timen.

Det er viktig at studentene har tilgang til stoff på norsk. Vi må kunne tilrettelegge for studenters læring. Men det virker som om det blir vanskeligere med tida, ettersom vi må innhente forelesere fra utlandet, og mye av forskninga finnes kun på engelsk. Så hva blir løsningen for studentene? spør Mahan. 

Det er også lite informasjon om språkbehovene til internasjonale studenter og innvandrerstudenter i Norge. Særlig er flyktningsstudenter i knipe, ettersom voksenopplæringssentrene har en tendens til å fokusere på norsk. 

Da er disse studentene mindre klare til å ha større deler av pensum på engelsk, og må operere med både et andre- og tredjespråk til daglig.

Det skal godt gjøres å dekke alles språk- og kommunikasjonsbehov med felles spilleregler blant nesten 50, 000 ansatte og studenter, og noen behov strider mot andres. Vi står i en svært kompleks situasjon.

Per dags dato er det ingen helhetlig oversikt over hvilke språk som snakkes ved norske universiteter og høyskoler, språkkompetanse, -behov eller meninger. 

Forskergruppa «Language Practices in Education» har tenkt å gjøre noe med dette. Vi har nå brukt ett år på å utvikle et spørreskjema for ansatte og studenter ved NTNU. Forskergruppa består av et team på fem språkforskere og en kulturforsker fra Norge, USA, Italia, Australia og Tyskland. 

Interessen for dette kom da internasjonale miljøer ved NTNU og andre steder i landet reagerte på noen av de nye reglene for språkkompetanse ved NTNU.

Undersøkelsen kartlegger hvilke språk som snakkes ved NTNU, hva ansatte og studenter mener om balansen mellom engelsk og norsk, og holdninger til de nye språkpolitiske retningslinjene.

Det er viktig at vi forstår NTNU som en flerspråklig og flerkulturell arena. Det vil være interessant å se hvilke språk faktisk brukes utenfor engelsk/norsk- dikotomien. Det er også litt uheldig at vi har fått på plass retningslinjer for språk før vi vet om disse retningslinjene i det hele tatt er gjennomførbare. Vi vet ikke hvilke kompetanser NTNU ansatte og studenter har i diverse språk, og det varierer stort hva slags tilgang man har til norsk- og engelskkurs.

Har vi egentlig infrastrukturen og støtten til å ha norsk som hovedspråk? Med andre ord må vi også tenke pragmatisk. Derfor tror vi det vil være veldig spennende å få høre erfaringene og meningene til NTNU- ansatte og studenter.

Håpet med undersøkelsen er at den skal kunne gi mer informasjon om hvordan universiteter og høyskoler i Norge kan tilrettelegge for språk.

Vi tror det vil komme mange spennende forslag til hvordan vi som en institusjon kan hjelpe ansatte og studenter med språkutfordringer. Det er på tide at vi lytter.