Eikrem-saken
- Avskjedigelsen av Øyvind Eikrem bør føres for en domstol
- NTNU-styret har en terskel de skal opp på om de vil følge ledelsens ønske om å avskjedige Øyvind Eikrem, slår LO-advokat Karl Inge Rotmo fast.
- Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for forhold som utgjør grunnlaget for å gå til avskjedigelse. Her er ikke alminnelig sannsynligovervekt tilstrekkelig, sier LO-advokat Karl Inge Rotmo.
Foto: Solveig Mikkelsen
Rotmo presiserer at han kun kjenner saken fra medieomtale.
- Men ut fra framstillingen av avskjedigelsesgrunnlaget som er gjengitt blant annet i Universitetsavisa, framstår mye som uklart. Slik sett skiller denne saken seg fra avskjedigelsene av både Arnved Nedkvitne og Nils Rune Langeland, kommenterer Rotmo.
Disse to sakene er de mest profilerte avskjedigelsessakene i norsk akademias historie.
Det er hovedsakelig to punkter som danner grunnlaget for å ville gå til avskjedigelse av Eikrem: At han «grovt har krenket sine tjenesteplikter», samt «ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten». Disse utgjør punktene b og d i Statsansattloven § 26.
Hvor sannsynlig
Punkt d går på Eikrems tilknytning til en anonym Fb-konto som har bidratt til å spre rasistisk tankegods, slik det framkom i en artikkel i Filter Nyheter. Ansettelsesutvalget mener det er «overveiende sannsynlig» at Eikrem disponerte den anonyme profilen som avisa viste til i sin artikkel. Granskningsrapporten greide ikke å dokumentere at det var Eikrem selv som sto bak ytringene.
Ifølge Forskerforbundets advokat har formuleringen av hvilket beviskrav man anvender stor betydning for vurderingen av vedtaket. Hovedregelen i norsk rett er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Ansettelsesutvalget har anvendt det alminnelige beviskravet i sivile saker, som er såkalt «alminnelig sannsynlighetsovervekt». Her burde det vært anvendt et strengere beviskrav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt, argumenterer Eikrems advokat. «Både juridisk teori og rettspraksis har i flere sammenhenger konstatert at det kreves en større grad av sannsynlighet enn alminnelig sannsynlighetsovervekt,» skriver Hjelde.
Ulike rettslige krav til bevisstyrke
Denne vurderingen får full støtte fra LO-advokat Rotmo.
- Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for forhold som utgjør grunnlaget for å gå til avskjedigelse. Her er ikke alminnelig sannsynlighetsovervekt tilstrekkelig, slår Rotmo fast.
Rettsprinsippene i strafferetten og sivilretten stiller ulike krav til hvor sterke bevisene må være for å holde i retten. Det er derfor en person kan frifinnes i strafferetten, men dømmes til erstatning på sivilrettslig grunnlag for et og samme forhold.
- Kravet om klar sannsynlighetsovervekt utgjør slik sett et tredje nivå når det gjelder beviskrav, forklarer LO-advokaten.
Grov krenkelse av tjenesteplikt
Hva så med anklagen om grov krenkelse av tjenesteplikt, slik det framgår av §26, punkt b?
I grunnlaget for avskjedigelse av Eikrem pekes på to forhold om grov krenkelse av tjenesteplikter. Det ene forholdet er at han har pekt på to kollegaer som mistenkte i tyveriet av sine datamaskiner. Det andre forholdet er at han har skrevet en epost til studentrepresentantene i forbindelse med et digitalt allmøte.
Hva angår det første, anfører Hjelde at Eikrem ikke har beskyldt noen for tyveri, men begrenset seg til å informere om en begrunnet mistanke.
Når det gjelder eposten han sendte studentrepresentantene, ble den sendt i forbindelse med studentenes digitale allmøte ved instituttet. Her hadde det blitt sendt ut en innkalling med agenda for møtet. På denne agendaen skulle de tillitsvalgte orientere om «Eikrem-saken» til studentene.
«Eikrem tok naturlig nok kontakt med arrangørene for studentmøtet. Det er helt naturlig at Eikrem reagerer på at studentmassen skal orientere om det som er en pågående personalsak,» skriver Forskerforbundets advokat.
Han minner om at både dekan og studenttillitsvalgte ellers beklagde at de tok opp «Eikrem-saken» på studentmøtet.
Til domstolsbehandling
Heller ikke her oppfatter Rotmo at NTNU har noen sterk sak.
- Jeg må få minne om at også når det gjelder beskyldninger om etiske overtramp og tilsvarende så gjelder kravet om klar sannsynlighetsovervekt, slår LO-advokaten fast.
Han imøteser en behandling i NTNU-styret. med interesse.
- Det kan ikke herske tvil om at styrets medlemmer må over en terskel om de skal konkludere i denne saken, sier han.
- I avdelingen for hypotetiske spørsmål: Har Øyvind Eikrem en god sak dersom styret velger å opprettholde avskjedigelsen av ham, og han gjør som han har sagt han vil gjøre, nemlig å gå til sak?
- Jeg vil mene at denne saken bør avgjøres av en domstol, sier LO-advokat Karl Inge Rotmo.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
