Ytring

Kjernekraft: - Med alt som har skjedd ved NTNU, har jeg følt meg litt skuffet av mitt universitet

Student Kenneth Klungeland Stange oppfordrer NTNU til å ta en lederrolle i en seriøs diskusjon om kjernekraft. 

- Enten blir kjernekraft ansett som fullstendig uakseptabelt, eller som den redningen vi så desperat trenger. Hvor er midtposisjonen, spør Kenneth Klungland Stange.
Publisert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

I 2022 vedtok Studenttinget ved NTNU en resolusjon med følgende punkter:

  • Kjernekraft spiller en viktig rolle i overgangen til et bærekraftig samfunn.

  • NTNU skal opprette gradsgivende studier innen kjernekraft

  • NTNU bør inkludere mer kjernekraft i allerede eksisterende studieprogrammer hvor dette er hensiktsmessig.

  • NTNU skal være en pådriver for forskning på nye kjernekraftteknologier.

  • NTNU skal ta en aktiv rolle som evidensbasert formidler på feltet kjernekraft, og tydelig kommunisere sin satsing på feltet.

Vi befinner oss nå i 2024, og det har vært økende interesse for kjernekraft både i samfunnet og akademia. Politikere har på debatter etterlyst mer kunnskap. Derfor er det forundrende at NTNU ser ut til å vegre seg for å fremme denne kunnskapen. Hva har skjedd med slagordet «Challenge Everything»?

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Som en av få studenter ved NTNU som skriver masteroppgave om kjernekraft dette semesteret, følger jeg naturligvis nøye med på kjernekraftdebatten. Enten blir kjernekraft ansett som fullstendig uakseptabelt, eller som den redningen vi så desperat trenger. Hvor er midtposisjonen? 

Etter å ha gjennomført en litteraturstudie sammen med en medstudent om nyere kjernekraftteknologi, opplever vi også at forskningen innen sikkerhet og bærekraft mangler nødvendig nyansering. Kan det være at publiseringskriteriene i tidsskrifter begrenser muligheten for å utforske sammenhenger på tvers av fagfelt? Hvis dette er tilfelle, bør vi kanskje stille spørsmål ved om det reflekterer dagens komplekse utfordringer.

Det er en tydelig dominans av økonomiske perspektiver når man utforsker informasjon om kjernekraft. Selv om dette er forståelig, bør vi stille spørsmål ved om «verdi» utelukkende kan måles i penger.

  • Hva er verdien av bedre resiliens i strømnettet?
  • Hva er verdien av biodiversitet og norsk natur? 
  • Hva er verdien av samiske rettigheter? 

Jeg personlig mener at NTNU bør ta ledelsen og vise at de virkelig arbeider for «Kunnskap for en bedre verden». For de siste månedene, med alt som har skjedd ved NTNU, har jeg følt meg litt malplassert og skuffet av mitt universitet. 

Sammen med en medstudent jobber jeg nå med en masteroppgave med den foreløpige tittelen «Key challenges, thresholds and advantages by implementing advanced nuclear power in Norway in the transition towards a more resilient and sustainable energy system». 

Vi har planer om å gjennomføre intervjuer og ønsker å samle ulike perspektiver om kjernekraft i Norge. Hvis du skulle lese dette og være interessert i å bli intervjuet kan du ta kontakt på kennetks@stud.ntnu.no

Så håper jeg at vi kan bidra til å nyansere debatten en smule mer.