NTNU-event bommet om etiske dilemmaer knyttet til kjernekraft

NTNUs eventserie NTNU Kveld hadde tirsdag 18. april duket for temaet «Kjernekraft – trussel eller redning?» på Dokkhuset i Trondheim. Et av foredragene fokuserte på etiske sider knyttet til kjernekraft, og man ville da også forvente høy etisk standard på det som presenteres. Likevel ble en rekke feilaktige påstander fremlagt som selvfølgeligheter.

På spørsmålet om det er etisk forsvarlig med kjernekraft ble det hevdet uten belegg at det er «ingen moralsk legitimitet for kjernekraft». Videre ble det ytret at kjernekraft ikke kan bidra til FNs bærekraftsmål og at vi pusher problemer foran oss. Disse påstandene ble lagt frem uten tydelige motstemmer og uten å peke på hva fagtunge forskningsrapporter sier på området.

Ser vi for eksempel til EUs vitenskapspanel, kommer de frem til det stikk motsatte av det som ble presentert på NTNU Kveld. De beskriver moderne kjernekraft i det lange løp som like bærekraftig eller mer bærekraftig enn alle alternativer. Videre finner FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) gjennom en annen omfattende studie at kjernekraft har den laveste negative påvirkningen på økosystemer (klima, natur og miljø), den laveste negative påvirkningen på ressursbruk (mineraler og metaller), og den laveste negative påvirkningen på menneskers helse (inklusiv kreft).

Når det er sagt, vil den velferden som kommende generasjoner oppleve være nedarvet av den velferden som nåværende generasjoner klarer å skape. For eksempel vil en ny kur mot en sykdom gi stor nytte til kommende generasjoner. På samme måte er det med oppbyggingen av et energisystem med utslippsfri energi med minimale naturinngrep – det vil gagne fremtidige generasjoner. Pluss alt det andre positive som følger med et energirikt samfunn.

Så kommer vi til et spørsmål som ikke ble diskutert: Hva om de tiltakene vi gjør i dag ikke er tilstrekkelig i kampen mot klimaforandringer og energiknapphet? Hvilken verden er det vi overlater til våre barn da? Det er mange interessante etiske aspekter med denne debatten som NTNU-eventet kunne ha fokusert på, istedenfor å servere de forutsigbare og ensidige argumentene mot kjernekraft.

En ensidig argumentasjon om det etiske knyttet til kjernekraft er på grensen til uetisk. Hvilken forskningsetisk standard legges til grunn for en slik argumentasjon på sviktende faktagrunnlag i en kontroversiell faglig diskusjon?