- Å nekte å bruke rett pronomen er en form for voldsutøvelse

- Det handler om aksept, det handler om inkludering. Vi vil ha individene med. Da må man tilpasse språket for at de skal få rom og oppleve at de blir akseptert.

Det understreker Janet Rautio Øverland, seniorrådgiver likestilling og mangfold i HR, når UAs journalist spør hvorfor det er viktig å bruke rett pronomen på arbeidsplassen.

Professor i fysiologi og cellebiologi, Kristian Gundersen, mener at man skal være høflig mot andre, men mener at tilpasningen av språket får være opp til folk selv.

- Når jeg snakker, eier jeg jo mitt språk, sier Gundersen.

7. oktober omtalte UA at studenter ved master for likestilling og mangfold opplever feilkjønning av forelesere og fagfolk.

Tillitsvalgt for studentene har bedt instituttleder ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Guro Korsnes Kristiansen, om et møte om feilkjønning av studentene. I en e-post vises det til at studenter opplever at forelesere og fagfolk ikke kaller studenter det de selv ønsker. Hverken tillitsvalgte eller instituttleder ønsket å kommentere saken.

Gamle vaner er vonde å vende

Øverland viser til at per i dag ikke er noen retningslinjer ved NTNU som spesifiserer bruk av pronomen. Hun viser til at kjønnsnøytrale pronomen som «hen» fra juni i år ble inkludert i de nasjonale retningslinjene, og mener at man burde bruke pronomenet både skriftlig og muntlig.

- Vi gjennomgår et skifte og det tar tid før man får innarbeidet seg nye ord og nye begreper. Gamle vaner kan være vonde å vende. Jeg tror likevel at ved å gjøre hverandre mer bevisste på bruken av pronomen, samt at det kan ofte være at «hen» er et trygt pronomen å bruke, så inkluderer man flest mulig, sier Øverland.

Hun opplyser at det kan være andre, kjønnsnøytrale pronomen individer foretrekker, som «de» eller «dem.» Da er «hen» er et tryggere valg.

Utviklingsplan på trappene

Øverland jobber for tiden sammen med et utvalg om en utviklingsplan som adresserer alt diskrimineringsgrunnlag i likestilling- og diskrimineringsloven. Den vil bli lagt på rektor Anne Borgs skrivebord en gang før jul.

- Hovedtanken er dette med inkludering, aksept og hvordan vi kan jobbe bedre som organisasjon for å få at individene blir inkludert og tatt med inn i varmen. Det krever at man gjør en lokal kartlegging ute ved enhetene. En slik kartlegging på ta for seg hvilke utfordringer man har og hva man skal jobbe med.

Studenter opplever feilkjønning fra forelesere

Hun tar blant annet frem at visse avdelinger vil ha en svært høy prosentandel internasjonale ansatte. Dermed vil de ha andre behov enn i HR-avdelingen, som, slik hun beskriver det, primært består av normative hvite ansatte.

«Er du en hun, hen, han eller dem?»

På spørsmål om hvordan man best går frem for å finne ut av hvilket pronomen en kollega foretrekker å bli tiltalt med, sier Øverland at å spørre direkte vedkommende kan være noe problematisk.

- Det krever at man vet at den personen er trygg i det pronomenet hen har valgt eller ønsker - og det er jo ikke alle som er det. Å først snakke om og ta opp tema på generelt grunnlag, skaper et trygt miljø for å snakke om pronomen, benevnelser og kjønnsuttrykk. Jeg tror at hvis man som leder skal ta opp temaet, skal man heller åpne det opp på en allmenn basis og snakke om hva som er binær og ikke-binært, og prøve og sette ord på det.

Ifølge Øverland må man være bevisst på at ikke alle er klar for å få et slikt søkelys rettet mot seg, som en samtale om pronomen kan gi.

- Det er ikke nødvendigvis slik alle som har preferanser for et annet pronomen er en aktivist for det ene eller det andre. Kanskje er det noen som bare ønsker å være i fred og bli akseptert akkurat som man er.

Hun merker seg at flere i dag skriver i e-postsignaturen sin hvilket pronomen de foretrekker.

- Det har jeg tenkt at jeg skal gjøre selv bare for å vise og gå foran som et godt eksempel, Jeg kan oppfordre flere til å gjøre det, for å synliggjøre egne preferanser.

Storm i vannglass

Professor ved seksjon for fysiologi og cellebiologi ved UiO, Kristian Gundersen, minner om at det er en liten gruppe mennesker som har andre preferanser om pronomen. Han sier han forbeholder seg retten til å bruke sitt eget språk.

- For meg føles det kunstig å bruke «hen». Men, om noen ber meg om det eller jeg er usikker på kjønnet, vil jeg prøve å være høflig og inkluderende. Likevel, når jeg snakker eier jeg jo mitt språk.

Gundersen beskriver fenomenet med å bruke kjønnsnøytrale pronomen som som en markeringssak. I bunn og grunn er det kun en storm i et vannglass, mener han.

Gundersen sier han har undervist i 35 år uten at det har oppstått noe problem rundt bruk av pronomen.

Men om han skulle støte på det ville han unngått å bruke «han» eller «hun» om en student hvis han ikke skulle være sikker på hvordan personen orienterer seg kjønnsmessig. Men om han skulle støte på det ville han unngått å bruke «han» eller «hun» om en student hvis han ikke skulle være sikker på hvordan personen orienterer seg kjønnsmessig.

- Om jeg er i tvil om kjønnet for eksempel, vil jeg prøve å unngå det på en måte ved å si «studenten,» eller noe i den stilen. Det er veldig sjelden at dette blir satt på spissen, og når det gjelder de fleste transpersoner vil jeg anta at de vil signalisere utseendemessig hvilket kjønn de foretrekker å være og hvilket pronomen jeg da skal bruke.

Vanskelig nok å huske fornavn

Gundersen trekker fram at det kun er en liten gruppe mennesker dette med alternative, kjønnsnøytrale pronomen gjelder for.

- Det er ekstremt få som ønsker å omtales ikke-binært. Kvinner vil gjerne at man bruker «hun» og menn vil gjerne bli omtalt som «han», og så er det noen få som ønsker å bruke pronomenet «hen». Det er helt greit, men jeg tror ikke vi kan ha et system for dette. Det blir for mye å administrere, og så må folk få snakke på den måten de synes er naturlig.

Gundersen er uenig at det er et behov for retningslinjer om bruk av pronomen i akademia, og mener at det bør overlates til en naturlig utvikling i samfunnet. I stedet mener han at det burde brukes ressurser på å motarbeide klasseforskjeller og rasediskriminering i arbeidslivet.

- Det er grenser for hvor liten en gruppe kan være og hvor sterke tiltakene for dem skal være, sier Gundersen.

- Hva tenker du om løsningen med å skrive preferansene sin i e-postsignaturen?

- Du ser det jo også på Twitter. Folk må signere som de vil, men jeg har ikke sett mange som ikke er han/hun. Det er upraktisk å holde styr på dette i et system. Det er jo vanskelig nok med huske fornavn og etternavn, om man ikke i tillegg skal holde styr på «alle kjønn». Jeg oppfatter det mer som aksjonisme og solidaritetshandlinger, og deltagelse i slikt må være frivillig, sier Kristian Gundersen.

Finner ikke opp egne navn

- Hvorfor er det viktig å bruke rett pronomen? Er det viktigere enn få til navnet rett på folk?

- «Hvorfor er det viktig å kalle folk det de vil bli kalt», er vel egentlig hva spør om, svarer førsteamanuensis ved institutt for tverrfaglige kulturstudier, Elisabeth Stubberud. Hun forsker på kjønnsmangfold og har skrevet flere artikler om temaet.

- Når folk presenterer seg ved navn, bruker du det navnet - du finner ikke opp et eget. På ett nivå er det så enkelt som at når noen sier noe om seg selv, så forholder vi oss til det. Det gjelder pronomen også.

Stubberud viser til at det ligger mye makt i språket. Det kan ha en definerende effekt på mottakere. På den måten innehar kommunikasjon et disiplinerende element. Slik kan det da føre til inkludering og eksludering fra samfunnet.

- De ordene vi bruker om oss selv er aldri nøytrale. Vi er i en kontinuerlig forhandling om ordvalg. Vi står i et spenn mellom å gjøre oss forståelige for omgivelsene våre, samtidig som at vi ikke vil redusere oss selv gjennom å forklare oss selv med ord som forflater virkeligheten for mye. Språk og makt henger sammen, sier hun.

Dermed vil det å ikke brukr pronomene folk foretrekker, være som å ikke anerkjenne individet.

- Når noen nekter å bruke rett pronomen, så er det en form for voldsutøvelse. Det de kommuniserer er at de aksepterer ikke det du sier at du er. «Jeg aksepterer ikke deg.» Når det er sagt, det er lov å glemme seg bort og ta feil. Da er det bare å unnskylde og forsøke igjen, avslutter Stubberud.

Endring 08.11.2022, 17.34: En tidligere versjon av artikkelen hevdet at Kristian Gundersen har «noen strategier» for å unngå å bruke pronomen på studenter. Dette er nå presisert med at han ikke har opplevd noe problem rundt dette som foreleser. 09.11.2022, 9.36: Språklige justeringer rundt omtale og tiltale.