Likestillingsombudet: Bruk av kjønnspoeng kan være i strid med EUs likestillingsdirektiv

Jurist Martine Guntveit hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sier til UA at det er usikkert om kjønnspoeng egentlig er lovlig eller ikke. Det kan nemlig være i strid med EUs likestillingsdirektiv.

Kunnskapsdepartementet uttalte i en pressemelding i 2020 at de hadde konkludert med at kjønnspoeng ikke er i strid med dette direktivet.

LDO mener på sin side at dette spørsmålet fortsatt ikke er rettslig avklart, og har derfor ønsket å se det juridiske grunnlaget Kunnskapsdepartementet (KD) hadde for å konkludere slik.

- Dette er fordi verken norske domstoler eller EU-/EFTA- domstolen har tatt stilling til om EUs likestillingsdirektiv gjelder for høyere utdanning. Vi mener derfor at det ikke kan fastslås med sikkerhet at kjønnspoeng ikke er i strid med EUs likestillingsdirektiv, utdyper Guntveit.

UA har bedt om å få innsyn i den juridiske vurderingen KD gjorde i forkant av pressemeldingen i 2020, men KD vil ikke gi ut denne vurderingen, med den begrunnelse at den er utarbeidet for KDs interne saksforberedelse. LDO, som har mottatt vurderingen, har også fått beskjed av KD om at de ikke får offentliggjøre den.

Enig i at det er usikkert

UA har spurt KD om lovligheten av å bruke kjønnspoeng. Man ønsket at svaret skulle formuleres som fakta fra KD, og ikke som sitat fra noen i departementet.

KD opplyser at i 2020 stilte Aune-utvalget spørsmål ved bestemmelsen om kjønnspoeng og om praktiseringen var i tråd med norsk regelverk og EUs likestillingsdirektiv. Departementet er enig med både Aune-utvalget og Likestillings- og diskrimineringsombundet i at det ikke foreligger rettsavgjørelser eller andre rettskilder som gjør at man med sikkerhet kan fastslå hvor stort handlingsrommet er for å bruke kjønnspoeng som virkemiddel ved opptak til høyere utdanning.

KD opplyser at de har foretatt en grundig gjennomgang av regelverk og praksis, og har lagt til grunn at lovhjemmelen for bruk av kjønnspoeng i seg selv ikke er i strid med likestillings- og diskrimineringsregelverket. Men de har likevel forutsatt at det må stilles strenge krav til bruk av slike tilleggspoeng. Derfor er det i dag begrenset bruk av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved opptak til enkelte utdanninger, ifølge svaret fra KD.

Universitetsavisa har også spurt LDO om de har sett KDs vurdering og mener den er for dårlig. LDO skriver at det er vanskelig kommentere på den juridiske vilurderingen fra KD siden den er unntatt offentlighet. De fastholder at de mener dette er juridisk uavklart, selv etter å ha lest vurderingen. Derfor må det gjøres en grundigere utredning av KD.

Utredning av kjønnspoeng

I 2021 utredet UNIT bruken av kjønnspoeng på oppdrag fra KD.

- Utredningen viser at kjønnspoeng kan ha en effekt på hvem som får tilbud om studieplass på noen studier, mens det har lav effekt på andre. Det er viktig at man vurderer om kjønnspoeng er et egnet tiltak for hvert enkelt studium, sier Guntveit i LDO.

I de tilfellene der man vet at kjønnspoeng har liten effekt, må det vurderes om vilkårene for positiv særbehandling er oppfylt.

LDO mener at utfordringene med kjønnsdelte utdanningsvalg må løses på minst mulig inngripende måte.

- Det må alltid vurderes om det finnes andre tiltak som er like effektive, sier hun.

Flere kjønnspoeng ved NTNU

NTNU er det universitetet som i størst grad benytter seg av kjønnspoeng. Nå ber NTNU om å få innføre kjønnspoeng for kvinner ved ytterligere sju studieprogram.

- Hva mener dere om at NTNU nå søker om kjønnspoeng for kvinner på enda flere fag?

- Vi kjenner ikke til hva som er begrunnelsen for at det er søkt om kjønnspoeng på de nye studiene, eller til den konkrete kjønnsbalansen, svarer Guntveit.

Generelt mener LDO at det er mest aktuelt å innføre kjønnspoeng på studier som har et brukerperspektiv.

- Slik som sykepleie, psykologi og medisin. Men det kan også være viktig med kjønnsbalanse i teknologifag, vi er kjent med flere eksempler på at teknologi utvikles på en måte som diskriminerer når det ikke tas hensyn til mangfold i befolkningen. Dette er en faglig vurdering der utdanningsinstitusjonene og KD har et stort ansvar, og må sørge for at de har et godt kunnskapsgrunnlag, sier Guntveit.

Når det gjelder at kjønnspoengene skal vare i tre år, mener LDO at KD må vurdere hvordan dette stiller seg opp mot vilkårene for positiv særbehandling.

Kjønnskvote strider trolig mot loven

Opptaksutvalget, ledet av Marianne Aasen, har foreslått å fjerne kjønnspoeng, og isteden innføre kjønnskvoter.

Men det er Likestillingsombudet uenig i, og mener kjønnskvoter trolig strider mot likestillings- og diskrimineringsloven.

- Vi mener at kjønnskvoter virker å være et mye mer inngripende virkemiddel enn kjønnspoeng og LDO er kritiske til om kjønnskvoter vil være lovlig, sier Guntveit.

LDO forstår det slik at kjønnskvoter vil innebære at det ene kjønn automatisk foretrekkes over kandidater av motsatt kjønn, som kan ha bedre karakterer eller ha gjort en bedre opptaksprøve.

- Vi mener at dette vil være svært inngripende for de som ikke får tilbud om en studieplass og at dette må anses som radikal kvotering som trolig vil være i strid med likestillings- og diskrimineringsloven.

Kunnskapsdepartementet kommenterer at Opptaksutvalget har kommet med en rekke forslag, blant annet om kjønnskvoter. Forslagene er sendt på en bred høring i sektoren der alle interessenter har fått komme med sin mening, ifølge KD. Nå skal departementet vurdere innspillene grundig. Eventuelle nye regler, for eksempel om kjønnskvoter, vil vurderes juridisk, før de sendes på åpen høring, opplyser KD.