Utsynsmeldingen setter universitetslederne sjakk matt

Fredag kom den varslede Utsynsmeldingen om kompetansebehov og endringer i modellen for finansiering av universiteter og høyskoler. Meldingen er vel mest preget av trangsyn og representerer et tydelig fokusskift i politikken for UoH-sektoren med hovedvekten på utdanning, særlig på utvalgte fagområder. Det mest radikale grepet er at alle forskningsindikatorene forsvinner fra finansieringsmodellen, som nå bare inneholder insentiver for utdanning, slik situasjonen var for 20 år siden. Det var den gangen det var tydelig at det var mest lønnsomt for institusjonene å ansette folk i stillinger uten forskningsandel. Forskning var ikke lukrativt.

Rektorer: Skuffet Margareth Hagen, blandet fra Anne Borg

- Få ansatte omgitt av så mange indikatorer, incentiv og rapporteringskrav

Utsynsmeldingen ble iscenesatt med retorisk finesse av statsråd Ola Borten Moe. Han har presentert endringene i finansieringsmodellen som et farvel til New public management, som en tillitsreform som vil føre til avbyråkratisering, og som økt frihet for universitetene. Han har også sagt at reformen ikke skal føre til økonomisk omfordeling mellom universitetene, riktignok uten å si noe om hvordan det skal realiseres når utdanningsincentivene skal ha effekt. Det loves altså at UoH-institusjonene skal få like mye penger til forskning som tidligere, uten at de er synlige i finansieringsmodellen. Statsråden utsetter på denne måten universitetslederne for en moralsk test. Er de i stand til å forvalte den friheten de nå tilbys? Eller vil de la seg friste av den nye incentivstrukturen til å omprioritere fra forskning til undervisning?

I løpet av de siste 20 årene har universitetene vendt seg til å tenke lønnsomhet, målt ut fra finansieringsmodellens premisser. Selv om undervisning har gitt mest uttelling, har også forskning lønnet seg. Hva skjer når forskning ikke lenger kan bidra til økte budsjetter? Har universitetene nok ryggrad til å motstå fristelsen til å satse mindre på forskning og mer på undervisning? Borten Moe håper sikkert på det siste, siden han er mest opptatt av utdanning. Dersom noen skulle komme til å klage over at det forskes mindre på universitetene enn tidligere, kan han jo bare si at det er et resultat av universitetenes egne prioriteringer og at tillitsreformen dessverre ikke var så vellykket som han hadde ventet.

Universitetsledernes kommentarer til utsynsmeldingen tyder på at Borten Moe vinner nærmest på walk-over. NTNUs rektor Anne Borg går rett i fella. Hun gleder seg over at utdanningssatsingene passer godt til (deler av) NTNU, og overser at statsråden lover like mange penger til forskning som før – bare at NTNU på egen hånd må prioritere å subsidiere EU-prosjekter. Det er altså grunn til å være engstelig, også fordi NTNU ikke har noen klare og presise mål for forskning. Faktisk har NTNU bare to konkretiserte mål – campussamling og en halvering av mengden flyreiser. Campussamlingen er primært motivert av undervisningshensyn og redusert satsning på forskning vil utvilsomt redusere behovet for å fly til konferanser og seminarer. At NTNUs rektor er fornøyd med utsynsmeldingen er vel slik sett som en kunne vente.

Et interessant spørsmål er omfanget av avbyråkratiseringseffekten av å fjerne forskningsindikatorene fra budsjettmodellen, slik Borten Moe legger så stor vekt på. Det fremstår imidlertid som billig retorikk som universitetene burde kunne avkle. Isolert sett er det neppe mange årsverkene som går med til å informere departementet om publiseringspoeng og inntektene fra eksternfinansiert forskning. Den eneste mulighetene for å oppnå en større gevinst er å legge ned Cristin-systemet og avslutte praksisen med å registrere publikasjoner. En slik nedleggelse vil imidlertid fjerne den viktigste kilden til å vurdere omfanget av forskningsaktiviteten i UoH-sektoren, men det er kanskje fristende fordi en eventuell nedprioritering av forskning dermed vil bli usynlig.

Etter at finansieringssystemet fikk en forskningskomponent i 2003, har omfanget av forskning i UoH-sektoren økt kraftig. Vi vet ikke hvor viktige de økonomiske insentivene har vært, men det er grunn til å tro at effekten har vært vesentlig. Utsynsmeldingen inneholder ingen drøftinger av dette. Forskning er helt klart ingen vinnersak for Sp, men det er det åpenbart heller ikke for Ap, som i praksis gir blaffen. Ola Borten Moe ser ut til å ha fritt spillerom. Universitetene har ikke evnet å håndtere denne situasjonen. Den allmenne diskursen om betydningen av forskning og høyere utdanning som rektorene jevnlig har framført, har vært lite effektiv i møtet med statsrådens politiske savoir-faire. Kanskje er det på tide å tenke nytt og utvikle andre og mer slagkraftige argumenter. Dessverre virker det som om i hvert fall NTNU har gitt opp. De pessimistiske budsjettprognosene som de ansatte nå blir overøst med, tyder på det. Det blir mye undervisning framover.

Ytring

Utsynsmeldingen: Incentiver virker