Synd at så mange nyutdannede ender opp som powerpoint-ingeniører

Den nyutdannede sivilingeniøren «Tiril» fra Stavanger presser seg inn på en stappfull buss på vei ut til Fornebu. Skal hun revolusjonere IT-industrien ved å utvikle superledere som kan fungere i romtemperatur? Skal hun lage algoritmen som kan ta oss litt nærmere løsningen på klimakrisen? Neida. Hun skal fakturere 2000 skattekroner i timen for å lage flashy powerpoints i et internasjonalt konsulentselskap på oppdrag for staten.

Innlegget ble først publisert i Teknisk Ukeblad 

NTNU alumnens verdi ligger i ikke hennes eminente hode, men i siv.ing-ringen på hånden. «Tirils» mål er ikke å utnytte kunnskapen universitetet har gitt henne, men å erverve nok et stempel. Denne gangen et stempel for å ha holdt ut tre år i en prestisjefylt jobb med rift om stillingene, hvor hun jobber 12 timer om dagen og rangstigen lyser mot henne fra dag én. Klarer hun denne testen, blir resten av karrieren og livet en dans på roser. Det er i hvert fall det de liker å få deg til å tro.

De. Hvem er de? Jeg snakker her om de store internasjonale konsulentselskapene. De syv største i verden etter synkende rekkefølge er PwC, Deloitte, EY, KPMG, McKinsey, BCG og Accenture.

The Washington Post og Last Week Tonight med John Oliver har begge fortalt om hvordan for eksempel McKinsey driver sin virksomhet. Selskapet beskriver seg som en «verdidrevet organisasjon» som skal «skape vedvarende positiv endring i verden». Men gang på gang ser man at de ikke har noen skrupler når det kommer til å påta seg uetiske og lite samfunnsnyttige oppdrag.

Et eksempel er at McKinsey jobbet for å “turbocharge” skadelig opioidsalg mens flere tusen døde av overdoser. I et annet eksempel ble de samme konsulentene brukt til å drive lobbyvirksomhet for amerikansk tobakksindustri samtidig som de rådga den regulerende myndigheten de skulle påvirke i det første oppdraget. Et tredje eksempel er at McKinsey, på bestilling fra prinsen av Saudi Arabia, kartla og forsøkte å stilne personer i miljøet rundt journalisten Jamal Khashoggi som ble drept og partert på bestilling fra, nettopp prinsen av Saudi Arabia.

Ikke at forgiftning, dobbeltmoral og menneskerettighetsbrudd beskriver en vanlig arbeidsdag hos McKinsey i Oslo. Dette var kun noen utvalgte eksempler som illustrerer en kultur i mulig strid med selskapets uttalte visjon om å skape positiv endring. Ifølge Menon Economics har Norge et stort behov for flere ingeniører og teknologi-gründere. Vi tørster etter teknologer som utvikler løsningene samfunnet trenger til grønn omstilling, bedre velferdsteknologi og nye proteinkilder uten naturtap. Så hvorfor tar våre beste studenter jobb i internasjonale konsulentselskaper?

«Tirils» reise startet på studiet energi og miljø på Gløshaugen på NTNU i Trondheim. Jeg er selv utdannet sivilingeniør i bygg fra samme universitet. 

Det gikk ikke en uke i løpet av studietiden uten at konsulentgigantene ville spandere middag og alkohol under påskuddet av bedriftspresentasjon. Og jeg var «bare» byggstudent, ikke fra Indøk (industriell økonomi og teknologiledelse) eller kybernetikk. Selskapene lokket med fester og hytteturer til inn- og utland heller enn hvilken samfunnsnyttig teknologi avdelingen hadde utviklet de siste årene.

«Tiril» går ut med toppkarakter og tar statusjobben bak døren med forgylte dørklinker. Som junior associate blir hun satt til å lage powerpoints for kunder i offentlig sektor. Hvorfor trenger egentlig renovasjonsetaten «Tirils» hjelp? Rett bak kompetanse- og kapasitetsårsaker, kommer det frem hos IKT Norge at offentlig sektor kjøper konsulenttjenester fordi det er et “behov for å legitimere avgjørelser”. For hvis et prosjekt mislykkes, er det vel veldig greit å skylde på rådyre konsulenter fra internasjonale selskap? Personlig vil jeg heller at skattepengene skal gå til sykehjemsplasser enn til offentlige direktørers ryggdekning.

Reisen til «Tiril» går oppover karrierestigen. Selskapets pengestrømmer går over landegrensene. De internasjonale konsulentselskapene har forretningsmodeller som i stor grad baserer seg på skattetilpasning. For å unngå selskapsskatt i Norge lar de norske konsulenter utføre oppdrag i utlandet. Selskapene legger utgiftene i Norge så de slipper å betale høy skatt på overskudd, inntekter havner i land der fortjeneste beskattes lavere.

Resultatet blir helt lovlig konkurransevridning og mindre skattepenger til fellesskapet som finansierte 18 år av utdannelsen til «Tiril» og de andre ansatte i selskapet. Venstres Terje Breivik uttalte i 2015 at det er unødvendig at at offentlig sektor bruker konsulentselskaper som ikke skatter til Norge. Ni år senere er jeg hjertens enig. La det være sagt: jeg mener vi trenger private konsulentselskaper med sterke fagmiljøer, også i oppdrag for offentlig sektor.

Jeg mener også at de store internasjonale konsulentselskapene isolert sett og tidvis kan gi valuta for pengene i sine oppdrag. Men jeg tror NTNUs slagord «kunnskap for en bedre verden» hadde passet bedre veldig mange andre steder enn hos «Tirils» nåværende arbeidsgiver.

Så kjære, dyktige teknologistudent: Norge trenger deg! Se deg om etter arbeidsgivere som utnytter din spisskompetanse til det fulle, som utfører samfunnsnyttige oppdrag og som betaler skatt så de som kommer etter deg også kan få gratis utdanning. Hvis dette er viktig for deg, finnes det bedre alternativer enn McKinsey, Accenture eller EY.

«Tiril» er et fiktivt navn for å anonymisere en av kildene til denne teksten.