Om å puste med magen

Stadig får vi vite mer om det nye viruset som herjer kloden rundt i disse dager. Den informasjonen som tilkommer blir sammenholdt med hva vi vet om pandemiers natur, og om hvordan virus oppfører seg. Ikke mye av kunnskapen som har tilkommet kan betegnes som tilnærmet sikker. Men noe kan vi slå fast allerede nå:

Covid-19 vil være tilstede blant menneskene i år framover.

Det er ikke mulig å stenge ned samfunnene fram til pandemien har brent ut.

Av dette kan vi blant annet slutte at NTNU vil måtte åpne campusene i en situasjon hvor de som beveger seg inn der må påregne smitterisiko.

Robuste samfunn

Hva det nå hersker forholdsvis stor enighet om, er dette: Covid-19 lar seg ikke stanse, bare forsinkes. Hvor skadelig viruset er, avgjøres for en vesentlig del av de ulike samfunnenes robusthet hva angår helsevesen, samfunnsøkonomi, statskompetanse. I dette bildet må Norge forvente å komme godt ut.

Gjeldende tiltak varer til 26. mars. Det er ventet at regjeringen viderefører dem til over påske, muligens med noen justeringer. I skrivende stund vet vi ikke om smittespredningen innenlands vil skyte fart, flate ut eller holde seg på den tilnærmet lineære stigningen den har vært på de siste dagene. Man må være forberedt på at kurven bøyer i feil retning i dagene og ukene som kommer. Likevel må vi alle puste med magen. Hva innebærer det i praksis?

Gjenåpning nødvendig

For hver enkelt av oss at vi – i tillegg til å vaske hendene våre hyppig, holde minst én meters avstand til andre, hoste og harke i engangsservietter og så videre – fortsetter å leve vanlige liv. Det er blant annet fortsatt mulig med en viss sosial omgang med venner, familie og bekjente, man må bare passe på å holde foreskrevet avstand.

For myndighetene innebærer det at de ikke bør vente svært lenge innen de gjenåpner viktige samfunnsinstitusjoner som skoler og universiteter. Dersom smittespredningen skyter fart vil en slik beslutning sitte lenger inne, men den vil bli tiltakende vanskelig å unngå.

Mens vi venter på Covid-21

Spanskesyken varte i flere år, og den kom tilbake i 3-4 varianter, den neste mer skadebringende enn den foregående. Det er ikke usannsynlig at Covid-20 allerede fins der ute. Vi vil måtte gjenåpne samfunnet for å forhindre en økonomisk nedgangstid som virkelig vil gjøre oss sårbare når Covid-21 måtte komme over oss.

Dette forteller epidemiologene oss: Pandemien er ikke over før en tilstrekkelig stor andel av befolkningene verden over har gått i metning. Det tar tid, selv med den farten Covid-19 holder.

Å stenge ned AS Norge rammer i første rekke privatansatte. Regjeringens tiltakspakke kan mildne effektene, det er alt.

Offentlig ansatte blir, i hvert fall inn til videre, i liten grad berørt. Lønna fortsetter å tikke inn. Mange av oss plages av besvær med å holde hjemmekontor, derpå følgende brakkesyke. Det er svært lite synd på oss. De økonomiske omkostningene på det personlige plan er det folk som jobber i butikk, bedrifter, driver enkeltpersonforetak, grundere, og mange andre som bærer. Dersom tiltakene forsetter lenge, risikerer vi å se en ny type sosiale motsetninger.

Må fortsatt levere kandidater

For NTNU er hovedutfordringen nå å sørge for at kandidatene får sluttført sine utdanninger i løpet av våren. Utfordringene er store for stipendiatene, særlig dem som nå er blitt forsinket som følge av smitteutbruddet.

Det er mange praktiske og logistiske utfordringer som skal løses. At overgangen til digital undervisning går i forbløffende fart, er et gledelig tegn.

Likevel kan det bli nødvendig at ledelsen beslutter å slippe for eksempel studenter som avslutter sine mastergrader tilbake på campus, under strikte koronabegrensninger – for deretter å følge på med andre studentgrupper. Det er viktigere enn noen gang at universitetene leverer samfunnet de kandidatene de behøver. Det kan være en forsiktig begynnelse på returen til noe som likner normalitet, hvor vi alle puster med magen.

Les alle UAs artikler om koronaviruset her.