Lite engasjement fra studentene ved store digitale forelesninger
Universitetet i Bergen er bekymret for at studentene ikke deltar nok ved store digitale forelesninger. Prodekan Sara Brinch ved NTNU foreslår en blanding av direktesending og opptak.
Slik foregår mange forelesninger i koronatider - foreleseren har hjemmekontor, og sender derfra. Dette bildet er fra en introduksjon til vitenskapelige beregninger, Blackboard Collaborate Ultra.Brynjulf Owren
Hver uke sender universitetene en rapport til Kunnskapsdepartementet om hvordan koronasituasjonen håndteres.
I forrige rapportering skrev Universitetet i Bergen blant annet:
«Et førsteinntrykk fra overgangen til digital undervisning, er at enkelte av emnene har like stor, og av og til noe større deltakelse enn når undervisningen foregår på campus. Det meldes imidlertid om et inntrykk av lavere deltakelse i noen av emnene med mange studenter, særlig ved breddefakultetene.»
Spilte inn forelesninger
Førsteamanuensis Yngve Flo er emneansvarlig for et oversiktsemne i nyere historie ved Universitetet i Bergen.
– Med nedstengningen måtte vi i full fart stable på beina en erstatning. Når det gjaldt forelesningene for store forsamlinger, som for eksempel nyere historie, lagde vi forelesninger som kunne spilles av når studentene ønsket det selv, forteller Flo.
Dette var altså ikke en interaktiv forelesning, der studentene kunne stille spørsmål.
– Vi mente det var vanskelig å få til en effektiv løsning som var interaktiv, særlig i en så stor forsamling, sier Flo.
Ved NTNU har imidlertid professor Espen Storli testet ut interaktive løsninger (se lenger ned i saken).
Flos studenter ved UiB ble oppfordret til å stille faglige spørsmål på mail i etterkant av at de hadde sett forelesningene. Men det har bare kommet et fåtall mailer, og de færreste med faglige spørsmål.
– Studentene benytter seg i liten grad av denne løsningen. Jeg synes ikke denne måten å gjøre det på har fungert særlig godt. Vi mister alle de gode spørsmålene studentene ofte stiller i løpet av en forelesning, sier Flo.
Førsteamanuensen tror at terskelen for å stille spørsmål hadde vært høyere enn normalt også om den digitale forelesningen hadde vært direktesendt.
Han synes personlig at det var uventet krevende å spille inn forelesningen.
– Det er noe helt annet å holde en forelesning når studentene sitter i salen, og deltar med å møte blikket, kroppsspråk og spørsmål. Det var utfordrende å ta opp forelesningen uten denne responsen, sier Flo.
Hans løsning på det ble å bruke power-point-filer, og kommentere dem.
– Jeg snakket ikke så utvungent som jeg pleier, og tror ikke forelesningen ble så bra som hvis det hadde sittet studenter i salen, sier han.
Viktig med fellesforelesninger
Vanligvis er nemlig disse store forelesningene høyt verdsatt.
– Jeg gjorde en undersøkelse blant bachelorstudenter i fjor, og de svarer at slike store forelesninger er viktig for dem både sosialt og faglig. Her får studentene utfordre, og de får nye perspektiver. Trolig mister de noe av dette når forelesningene går digitalt, sier Yngve Flo.
Han vet ikke hvor mange som faktisk har sett forelesningene. Det er rundt 270 studenter i Bergen som tar emnet nyere historie.
– Jeg mener at denne erfaringen må tas videre. Og jeg vet at dette er en hodepine for de som nå planlegger undervisningen til høsten. Kanskje kan man spille inn forelesningene med noen få studenter i salen, iallfall - slik at man får et visst samspill, sier emneansvarlige ved UiBs nyere historie.
Når det gjelder undervisning for mindre grupper på zoom, har Flo derimot gode erfaringer.
Bekymringsmeldinger
Oddrun Samdal er viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen.
– Vi har fått bekymringsmeldinger både fra humanistisk fakultet og samfunnsvitenskapelig fakultet om at det er vanskeligere å få dialog med studentene ved store plenumsforelesninger, sier viserektoren.
Ifølge Samdal blir foreleserne usikre på om studentene har god læringsprogresjon når det er så lite tilbakemeldinger fra dem.
– Men samtidig er det ikke økning i antall studenter som har trukket seg til eksamen, sier hun.
Når det gjelder mindre grupper er underviserne imidlertid ikke bekymret.
– Da melder de om en tett digital samhandling. De bruker også diskusjonsforumene i Zoom til å diskutere, og det ser ut til å fungere bra, sier hun.
Professor Espen Storli ved Institutt for moderne samfunnshistorie er emneansvarlig for innføringsemnet i nyere historie ved NTNU.
– Vi som foreleser på disse emnene har valgt ulike metoder. Jeg har strømmet mine forelesninger på det tidspunktet de egentlig skulle være. Studentene har fått anledning til å be om ordet, og å skrive i chatten. Chatten har vært brukt endel, sier Storli.
Han har etter forholdene ganske gode erfaringer med denne måten å gjøre det på.
– Antallet studenter har nok vært litt lavere enn da vi holdt forelesningene på campus. Men studentene har vært ganske aktive, sier Storli.
Han mener det har endel fordeler å kjøre sanntidssendinger.
– Studentene får et fast holdepunkt, og blir del av et fellesskap. Dessuten er det muligheter for dialog underveis, sier han.
Noen av NTNU-foreleserne på disse emnene har foretatt opptak av forelesningene, slik de har gjort i Bergen.
– Tilbakemeldingene fra studentene har nok vært bedre på sanntidsforelesningene. Men en kombinasjon kan nok være en fordel, sier Storli.
Han er enig med Flo i at det er utfordrende å holde forelesning foran en tom skjerm.
– Jeg ser jo heller ikke ansiktene til de jeg snakker med, og jeg tror kvaliteten på undervisningen synker når man ikke har det naturlig samspillet med studentene - samtidig skal jeg holde chatten i gang. Det er ganske krevende, sier han.
Storli og noen kollegaer laget også en podcast på bakgrunn av en forelesning som han ikke klarte å lagre.
– Det var om oppbyggingen av det nye økonomiske systemet i verden etter andre verdenskrig. Vi satt på hver våre hjemmekontor. Lyden var ikke helt topp, men det er viktig å tenke at ikke alt trenger å være helt perfekt, sier Storli.
Ønsker kombinasjon av metodene
Sara Brinch, prodekan for utdanning ved humanistisk fakultet, sier noen undervisere har valgt direktesendinger, andre har tatt opp forelesningene, ofte i form av flere kortere videoer.
– Begge deler har sine fordeler - direktesendingene gir struktur i studentenes hverdag, forelesningene som er tatt opp kan sees flere ganger. Mitt forslag, når det nå ser ut til at digital undervisning fortsetter til høsten, vil være å kombinere disse typene undervisning. For eksempel kan foreleseren sende en streamet sekvens klokken 10.15, der han eller hun forteller om ukens tema og hva studentene bør legge ekstra godt merke til i forelesningen som kommer etterpå, sier Brinch.
Klokken 10.30 publiseres så en eller flere forhåndsinnspilte videopresentasjoner.
– Deretter, for eksempel klokken 11.45, strømmes en ny sekvens der foreleseren stiller noen spørsmål til videoene. På denne måten ligger forelesningene alltid tilgjengelig for å se igjen, mens man også oppnår at studentene i emnet føler seg samlet, har kontakt med underviser og får noen faste ukentlige holdepunkter som gir struktur, sier Brinch.
Hun understreker at ingenting er avgjort ennå, men at dette er et forslag som kan ivareta flere hensyn.
