Regjeringen foreslår lovendringer på nedleggelse av studiested, midlertidighet og tosensor

Artikkelen er oppdatert 12.20 med kommentar fra Jenny Myklebust. Oppdatert 13.30 med kommentar fra UHR-leder Sunniva Whittaker. Oppdater 15.20 med kommentar fra leder for Norsk Studentorganisasjon Tuva Todnem Lund.

Regjeringen foreslår en rekke endringer i sitt utkast til ny lov for universitets- og høyskolesektoren. Blant annet foreslår regjeringen at nedlegging av studier og fag skal være under politisk kontroll, og ikke opp til hvert enkelt universitet og høyskole å bestemme.

– Det å legge ned et studiested eller avvikler et sentralt profesjonsfag, kan få stor betydning både for arbeidsplasser og befolkningen i området. Jeg mener det er helt naturlig at slike store avgjørelser skal tas politisk, sier Borten Moe i pressemeldingen.

- Reagerer sterkt

Leder for Universitets- og hørskolerådet (UHR) Sunniva Whittaker er ikke fornøyd med at regjeringen tar beslutningskraft over nedlegging av studieprogram og studiesteder ut av hendene på styrene.

«UHR reagerer sterkt på lovendringen regjeringen, uten tilstrekkelig utredning, nå foreslår. Regjeringen vil at myndigheten til å legge ned studiesteder og endre profesjonsutdanninger skal tillegges nasjonale politikere, som sitter langt unna daglig drift, faglige utfordringer og økonomiske prioriteringer ved institusjonene. Vi fraråder det.

Overføring av myndighet fra styrene ved hver enkelt institusjon til det sentrale styringsnivået, bryter med en velfungerende, godt begrunnet ansvarsdeling vi har i dag. Forslaget undergraver styrenes autoritet og legitimitet, og gir mindre strategisk handlingsrom for institusjonene. Regjeringen handler her på tvers av den tillitstyringen og tillitsreformen de har tatt til orde for.», skriver hun i en uttalelse.

På telefon med Universitetsavisa utbroderer hun:

- Styret står ansvarlig for økonomien. Å legge ned et studieprogram er aldri noe man tar lett på, men noen ganger kan det være nødvendig. Det må være økonomisk og faglig forsvarlig å fortsette å drive og den som står ansvarlig for det, må også kunne bestemme over det. Her risikerer man at noen må videreføre noe de ikke synes er hverken økonomisk eller faglig forsvarlig, sier hun.

- Opplever du dette som et kraftig angrep på institusjonenes autonomi?

- Nå vet jeg ikke hvor stor endringen er i praksis, ettersom det er eksepsjonelt at man må legge ned viktige studieprogram og studiesteder. Men det innskrenker utvilsomt institusjonenes mulighet til å bestemme over seg selv.

- Jeg opplever mange politiske beslutninger også tas bak lukkede dører

Også leder for Norsk studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund stiller seg kritisk til forslaget.

- Det snakkes om tillitsreformer i sektoren, da er det på tide at man begynner å vise litt tillit. Vi synes det er uheldig med politisk styring her og synes det bør styres av de som kjenner situasjonen best, altså institusjonene selv.

Hun stiller også spørsmål om hvordan Borten Moe vil bringe beslutningene ut i lyset.

- Det snakkes om beslutninger som tas bak lukkede dører. Jeg er usikker på hvordan de skal åpne mer for det nå. Jeg opplever at det er mange politiske beslutninger som tas bak lukkede dører også, konkluderer hun.

Nesna-aksjonister gir honnør

Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland, som tidligere har aksjonert mot nedleggelsen av Høyskolen på Nesna, gir regjeringen full støtte og honnør til forslaget om å endre dette punktet.

– Vi er overbevist om at endringen vil føre til et større fokus fra utdanningsinstitusjonene på det regionalpolitiske ansvaret, sier Jenny Myklebust, leder for Folkeaksjonen og fortsetter med å vise til at et av hovedpoengene fra Folkeaksjonen har vært å stryke den nasjonale styringen av studiestedsstrukturen.

Myklebust viser til nedleggingen av Campus Nesna og konsekvensene av at universiteter selv kan velge å legge ned studier.

– I nedleggingen av Campus Nesna fikk vi grundig dokumentert de dramatiske konsekvensene av at et universitetsstyre ensidig kan legge budsjett og markedstenking til grunn og ikke vurdere samfunnsmandatet som er å sikre velferdstilbudet for folk gjennom å utdanne fagfolk til skole og barnehage.

Vil redusere midlertidighet

Regjeringen vil også gjøre det vanskeligere å ansette midlertidig.

– I universitets- og høyskolesektoren er bruken av midlertidige ansettelser langt høyere enn i norsk arbeidsliv ellers. Det gapet er for stort, og kan bidra til at sektoren taper i konkurransen om gode talenter. Stabile og forutsigbare ansettelsesforhold er viktig for ansattes personlige trygghet og økonomi, men også for sektoren som helhet, sier Ola Borten Moe i regjeringens pressemelding.

Endringene regjeringen ønsker å innføre er å:

• oppheve særregelen om at søkere kan ansettes midlertidig i inntil tre år i stillingen eller en lavere stilling dersom det ikke er noen andre? kvalifiserte søkere (§ 6-5 første og andre ledd). Forslaget innebærer at institusjonen må følge de ordinære reglene om midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven. Det kan etter disse reglene ansettes midlertidig i en periode dersom behovet er midlertidig. Hvis behovet er fast, skal det ansettes i fast stilling.
• endre § 6-5 fjerde ledd slik at åremålsperioden for vikarer for ledere i åremål begrenses til én åremålsperiode, dvs. 4 år. Forslaget skal hindre at vikarer blir værende lenge (opp til 12 år) i midlertidig stilling, for deretter å måtte fratre stillingen uten oppsigelse.
• oppheve § 6-6 om særregler for visse typer bistillinger. Forslaget innebærer at institusjonen må følge de ordinære reglene om deltidsstillinger i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven.

Endringer i tosensorordningen

Ola Borten Moe peker på motstanden i akademia mot kravet om to sensorer ved alle eksamener i pressemeldingen.

– Kritikken har blant annet gått på at det vil bli ressurskrevende. Derfor foreslår vi nå en mellomløsning, hvor vi beholder kravet om to sensorer på de eksamnenene som betyr mest for studentenes karakterer, men fjerner det for mindre eksamener, sier Borten Moe.

Blant forslagene til regjeringen er det et ønske om å:

• Lovfeste et krav om at det skal være to sensorer ved vurdering av bacheloroppgaver eller lignende oppgaver, det vil si større arbeider der det stilles krav til fordypning og selvstendighet
• At det stilles krav om to sensorer ved alle eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer og ved alle ikke-etterprøvbare eksamener
• At kravet om at én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor, oppheves.

Høringsfristen er 14. oktober.