Mener to år er for kort tid til å lære seg norsk

I Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev for 2022 står det at regjeringen forventer at institusjonen sørger for norskopplæring av tilsatte som trenger det. Det står også at det som en hovedregel bør stilles krav om at ansatte behersker norsk språk innen to år.

– Vi ser at det står to år i brevet. Men sett ifra opplæringsperspektiv er det utfordrende. Vi vil gå i en dialog med KD om at tre år er mer hensiktsmessig, hvis vi skal få til god opplæring, sier Tor Grande, prorektor for forskning og formidling ved NTNU.

LES OGSÅ: Opplever at språkdebatten er heftigst ved NTNU.

LES OGSÅ: Redd for at statlig detaljstyring truer styrets rolle.

Et utvalg ved NTNU jobber nå med nye språkregler.

– Vi har også grunn til å tro at rådet som vil komme fra utvalget, er tre år. Utvalget vil ha et webinar 24.3., som er åpent for alle ansatte - der håper vi på mange innspill, sier Grande.

– Hvorfor er to år for kort tid?

– Det er mye nytt å sette seg inn i når man kommer til et nytt land. Mange har kanskje familie, og man skal komme igang med forsknings- og undervisningaktivitet. Dette handler ikke om uvilje, men at kursene skal la seg praktisk gjennomføre, sier Grande.

Øker kapasiteten på norskkursene

Han forsikrer at kapasiteten på norskkursene vil øke. UA har tidligere skrevet at kapasiteten her har vært for dårlig.

LES OGSÅ: Fikk ikke plass på NTNUs språkkurs - måtte gå eksternt.

LES OGSÅ: Mener engelsk fortrenger norsk som arbeidsspråk ved NTNU.

– Vi har skrudd opp kapasiteten nå i 2022, og det vil vi fortsette med. Vi har tett dialog med de som har ansvaret for kursene. Det er nå en større andel vitenskapelig ansatte, og også administrativt ansatte, enn før som ikke har norsk som morsmål, sier han.

Grande sier det eksisterer er et etablert system der ansatte på NTNU skal ha norskopplæring.

– Det er allerede et krav om dette. For å teste norskkunnskapene har vi eksamen, og den skal bestås. Så er det et spørsmål om dette kravet alltid blir etterlevd, sier Grande.

Han tilføyer at hans inntrykk er at de aller fleste ønsker å lære norsk.

Må tilrettelegge for norskopplæring

– Hva skjer om noen ikke består eller ikke ønsker å ta kursene?

– Kravet skal etterleves. Som instituttleder ville jeg da snakket med medarbeideren om tilrettelegging, og sørget for at vedkommende fikk nok tid til å bestå kurset. Å begynne å diskutere oppsigelse er feil utgangspunkt, sier prorektoren.

– Bør instituttlederne bli flinkere til å oppmuntre sine ansatte til norskkurs?

- Jeg er ganske sikker på at det blir tatt opp tidlig at de må lære seg norsk. Det er likevel svært viktig at vi som institusjon er tydelige på at norskopplæring er viktig, sier han.

Omdiskutert med sammendrag på norsk

– Hva synes dere om at KD stiller så detaljerte språkkrav?

– NTNU ønsker å ta et ansvar for å utvikle et norsk fagspråk, og særlig i naturvitenskapelige og teknologiske fag må vi jobbe for å ivareta fagspråket. Sånn sett er det naturlig at KD stiller krav. I fagmiljøene er det nok omdiskutert om det for eksempel er hensiktsmessig å alltid ha sammendrag på norsk når en oppgave er skrevet på engelsk, men vi må forholde oss det, sier han.