Språkrådets direktør er ikke tung å be når NTNU-erne diskuterer språk.
Nylig diskuterte NTNUs styre om KDs tildelingsbrev er for detaljstyrende når det gjelder hvilke språkregler NTNU skal følge.
– Blant annet er vi pålagt å lage sammendrag på norsk for bacheloroppgaver. Det er detaljstyring, sa styremedlem Kjersti Møller under styremøtet.
Språkrådets direktør Åse Wetås grep til tastaturet, og skrev en kronikk om at styret ikke burde bli overrasket over at NTNU stiller språkkrav.
Dette er ikke den første språkdebatten ved NTNU som har nådd media. Challenge-kampanjen i 2018 fikk kritikk for å prøve å være kule med å bruke engelsk språk. – Challenge-kampanjen er språklig sett dypt problematisk, sa Åse Wetås den gangen.
Engelsk som arbeidsspråk?
Så kom diskusjonen om hvorvidt engelsk tar over som arbeidsspråk på NTNU, og sjelden har kommentarfeltene i UA glødet mer. Og når instituttleder Torgeir Welo gikk ut og mente det var like greit å bruke engelske begreper når det mangler norske, måtte Språkrådets direktør igjen på banen.
LES OGSÅ: Fagspråk på norsk lønner seg.
Senere har vi hatt spørsmålet om hvorvidt Ocean Space Centre flyter godt på trøndersk. Og så den andre siden av saken - det har flere ganger vært påpekt at NTNU bruker altfor lite nynorsk.
LES OGSÅ: Anser situasjonen ved NTNU som alvorlig.
Hva er det med NTNU og språk? Vi måtte spørre språksjefen selv, som ofte har følt seg kallet til å kommentere språkforholdene ved NTNU.
– Er NTNU dårligst i norskklassen?
– Både ja og nei. NTNTU er landets største utdanningsinstitusjon og dekker et stort geografisk område. Så det blir veldig synlig hva som skjer ved NTNU, sier Wetås.
Hun påpeker at NTNU har noen trekk som gjør at det mer sannsynlig å få en språkdiskusjon nettopp her.
– Mange av fagene ved NTNU er teknologitunge. De naturvitenskapelige og teknologiske fagene har generelt en større jobb å gjøre når når det gjelder å utvikle et norsk fagspråk. Mye av undervisningen foregår på engelsk, og mange av bøkene er på engelsk. Dette kan være med på å forklare hvorfor språkdebatten oftere kommer på NTNU, sier Wetås.
Wetås vil være med i debatten
Hun tror også at endel av de ansatte på NTNU er ekstra oppmerksomme nettopp på hvilket språk som brukes, og ønsker å diskutere det.
– Og vi trenger å diskutere språk! sier Wetås.
– Ja, for du har også kastet deg med i debatten flere ganger?
– Ja, jeg synes det er fint å være med i debatten. Det å drive et godt og systematisk språkarbeid, er ikke noe NTNU skal gjøre for at vi i Språkrådet skal bli glade. Universitetene skal gjøre dette fordi de har et lovpålagt oppdrag om å utvikle og vedlikeholde norsk fagspråk på alle fagområder, sier Wetås.
Hun tilføyer at Språkrådet har jevnlig kontakt med alle de store utdanningsinstitusjonene. For eksempel har de hatt kontakt med Universitetet i Oslo når det gjelder navnelaginger som dScience og Oslo Science City.
– Men de siste årene har det vært mest debatt knyttet til NTNU. Kanskje er det også fordi NTNU jobber med å utarbeide nye språkpolitiske retningslinjer nå, sier hun.
Viktig å ivareta norsk fagspråk
UA har spurt NTNUs prorektor for forskning og formidling, Tor Grande, om hvorfor det er mer språkdebatt ved NTNU enn ved andre universiteter.
– I UA og Khrono har det ofte blitt pekt på NTNU når det er språkdebatter. Om det gjenspeiler at det er en mer aktuell problemstiling hos oss enn hos andre, det har jeg ikke grunnlag for å si, sier Grande.
Han ser poenget med at det brukes mye engelsk innen naturvitenskap og teknologi.
– Derfor må vi passe på at vi ivaretar et norsk fagspråk her. Men det er også viktig å ivareta to språk innen andre fagdisipliner. Vi har mange utenlandske ansatte ved NTNU, men etter noen år ser man ofte at de også blir opptatt av å ivareta et norsk fagspråk, sier Grande.
Offensivt tildelingsbrev fra KD
I januar kom tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet, der KD blant annet sier at ansatte skal beherske norsk innen to år, og at universitetene har et ansvar for å sikre at norskkompetansen er tilstrekkelig.
– Brevet fra KD var et veldig offensivt og godt grep. Det er to årsaker til at det er viktig at universitetet har fått dette ansvaret. For det første er språk nøkkelen for å få til god integrering, særlig på arbeidsplassen. For det andre har NTNU et stort språkoppdrag. Ifølge den nye språkloven og UH-loven skal universitetene utvikle norsk fagspråk. Da er det viktig at så mange som mulig av de som jobber her, behersker norsk, sier Wetås.
Bestillingsbrevet sier også at bacheloroppgaver skal ha et sammendrag på norsk, noe som nylig fikk NTNU-styret til å reagere.
– Du synes ikke at KD blander seg for mye inn i hva universitetene gjør?
– Denne bestillingen er resultatet av at vi har sett en utvikling der mer og mer skjer på engelsk. Da gjelder det å finne de riktige virkemidlene for å motvirke dette, sier Wetås.
Ny språklov forsterker ansvaret
– Vil den nye språkloven ha noen praktisk betydning for hvordan NTNU skal forholde seg til språk?
– Den nye språkloven forsterker NTNU og de andre universitetenes ansvar for norsk språk, og den tydeliggjør at språkarbeidet omfatter begge de norske skriftspråkene – bokmål og nynorsk, sier Wetås.
Loven regulerer også språkpliktene institusjonene har i møte med innbyggerne.
– Og den omfatter dessuten en bestemmelse om at institusjonene skal ha navn som både er på norsk og som dessuten er i tråd med norsk rettskriving og skriveregler, sier hun.
