Lektorutdanningene: - Her bør det jobbes, ifølge Nokut

Rapporten lanseres torsdag 20. oktober, og Inga Staal Jenset, førsteamanuensis i pedagogikk ved UiO og leder av den sakkyndige komiteen, sier at hun håper anbefalingene som de kommer med i rapporten, vil starte en konstruktiv debatt.

- Selv om denne evalueringen finner eksempler på gode praksiser for å skape helhet og sammenheng ved enkelte institusjoner i Norge, viser den også at mange lektorutdanningsprogram har en vei å gå på dette området. Sluttrapporten nyanserer og problematiserer fokuset på helhet og sammenheng i lektorutdanningene, sier Inga Staal Jenset i en pressemelding.

Komiteen peker på fire områder som spesielt viktige for arbeid med videre kvalitetsutvikling i lektorutdanningene:

· bedre balanse mellom nasjonal styring og institusjonell autonomi

· etablering av lektorutdanningskultur og større fokus på programlederrollen

· grad av helhet og sammenheng og lektorstudentenes arbeidsbyrde

· fagenes relevans i lektorutdanningen

Fjern «integrert»

I rapporten skriver komiteen at de anbefaler nasjonale myndigheter å differensiere forventninger til helhet og sammenheng i lektorutdanningen sammenlignet med de fleste grunnskolelærerutdanningene og PPU. Begrepet "integrert" anbefales å fjernes i omtalen av lektorutdanningene i nasjonale styringsdokumenter, da det lover mer enn det er mulig å holde.

Noen temaer går igjen flere steder i evalueringen. Den viser at for å få til en god lektorutdanning trenger institusjonene tydelige organisatoriske strukturer, god forankring i ledelsen og programledere som har nok ressurser og myndighet til å utføre rollen sin på en solid måte. Gode strukturer er imidlertid ikke nok. Rapporten peker også på behovet for institusjonelle lektorutdanningskulturer, som handler om samarbeid på tvers av de ulike aktørene i lektorutdanningene, inkludert praksisskolene.

NTNU: Hierarki og kulturutfordringer

Med sine 1330 studenter høsten i fjor driver NTNU den største lektorutdanningen i landet. Totalt var det 5270 studenter ved norske lektorutdanninger høsten 2021.

I sin evaluering av de seks studieprogrammene innen lektorutdanningen, framholdes det i rapporten at NTNUs lektorutdanningen samlet sett framstår som en utdanning av høy kvalitet, ikke minst på det disiplinfaglige området. Men man har en rekke utfordringer som NTNU bør arbeide videre med.

Den ene handler om hierarki. «På tross av NTNUs mangfoldige forsøk på å installere strukturer, organer, møtesteder, samarbeidsfora og så videre til å styre og realisere en kompleks matriseorganisert lektorutdanning, ser vi tegn på en ganske byråkratisk og til dels hierarkisk ledelses- og samarbeidsstruktur. Her er det relativt stor avstand mellom «topp» og «gulv» og med sterkt varierende eierskap til utdanningen,» står det å lese i rapporten.

Utvalget mener at NTNU bør jobbe for å gjøre ledelses- og samarbeidsstrukturen mer inkluderende enn den synes å være nå.

Den andre utfordringen går på kulturforskjeller mellom fagområdene.

«Slike kulturforskjeller kan – og bør – ikke avvises eller fjernes ved beslutninger om strukturer og organisasjonsforhold. I stedet er det bruk for et langsiktig og gradvis kulturutviklingsarbeid. Formålet er å bygge ut lektorutdanningsmiljøenes konkrete viten om og forståelse for hverandres situasjon og å skape dialog og samarbeid om hvordan man kan håndtere felles eller overgripende problemstillinger.»

Her mener man det kan være en god ide for NTNU å holde tverrgående institusjonsinterne konferanser for alle som er involvert i lektorutdanningen.