Annik Magerholm Fet, leder for NTNU bærekraftig samfunnsutvikling. Arkivfoto: Arne Asphjell, NTNU Info
Ungdoms-OL gjøres mer miljøvennlig ved hjelp av studenter. Andre studenter har laget den grafiske profilen for OL, og dermed bidratt til hele presentasjonen av kjempearrangementet som involverer hele 1100 unge utøvere fra 70 nasjoner og tusenvis av gjester.
Å bidra til et internasjonalt arrangement ved lokalt engasjement er ikke en sjanse vi får hver dag. Det gjør det faglige mer håndgripelig, og er med på å sette fagene inn i en større sammenheng.
Det gir studentene en solid forankring, og sikrer at studiene ikke skjer i vakuum, adskilt fra resten av samfunnet.
Miljøsertifisering
Tre mastergradsstudenter fra NTNU har jobbet med miljøsertifisering av OL. Et arbeid som har blitt lagt merke til av IOC.
Lillehammer-OL i 1994 ble det første grønne OL. Det satte en helt ny standard og miljøarbeid ble en del at det olympiske charteret.
Mange husker kanskje den oppmerksomheten det fikk da gjester og deltakere kunne spise sine egne middagstallerkener. Fokus den gang var mye teknisk og praktisk. Denne gangen er tilnærmingen mer helhetlig.
Da ungdoms-OL tok kontakt med fagmiljøene på NTNU for flere år siden, var det fordi de mente at vi hadde den beste fagkunnskapen på området miljø og bærekraft. Denne kompetansen ville de ha for å kunne møte forventingene når OL-ringene på nytt skulle komme tilbake til Norge.
Bærekraft er et av NTNUs tematiske hovedsatsingsområder. Vi har dyktige folk som var klare til å ta utfordringen.
Hvordan bli best mulig?
Studentene så på hvordan arrangementet kunne bli mest mulig miljøvennlig. De så blant annet på hvilke sertifiseringsordninger som er best egnet for denne type store arrangementer.
Skulle Ungdoms-OL velge miljøfyrtårn eller ISO-sertifisering? Det første er den mest brukte norske standarden. Det siste er et internasjonalt kvalitetsstempel.
For tre år siden bestemte den ene mastergradsstudenten seg for at en burde bruke en standard kalt ISO 20121. Dette er en internasjonal standard som kom i 2012, og er utviklet for bærekraftige arrangementer. Den skal både gi reduserte miljøavtrykk og bedre sosialisering av deltagerne.
Siden da har organisasjonen jobbet for å få det til, og i november i fjor kom de i mål og ble ISO-sertifisert.
Helhetlig tenkning
Resultatet kan flere gjerne lære av. Ungdoms-OL ble ISO-sertifisert fordi de jobber med en helhetlig definisjon av bærekraftbegrepet. Det handler om noe langt mer enn et ti dagers arrangement.
Det handler om etterbruk av anleggene. Det handler om å utdanne en ny generasjon frivillige og om å bidra til en forskjell i livene til deltakerne gjennom et utdanningsprogram når de er der.
Følgende områder er det tatt tak i; innkjøp, transport, energi og avfallshåndtering. I tillegg er det utviklet retningslinjer for miljøhensyn ved alle seremonier og arenaer, og ikke minst skal Ungdoms-OL representere et sterkt utviklingsløp for norsk idrett.
Når Ungdoms-OL nå starter, er både Vikingskipet og Fjellhallen miljøsertifisert. Det har skjedd etter at to av mastergradsstudentene fra HMS-utdanningen ved IØT har gått gjennom OL-anleggene fra 1994 og tatt tak i dem som manglet sertifisering.
Arbeidet med miljøarbeid og sertifisering ble presentert for IOCs koordineringskommisjon. De har virkelig lagt merke til måten dette er løst på og er veldig fornøyd med samarbeidet med NTNU.
Utviklet grafisk profil
De som tar turen til Lillehammer i disse februardagene kan heller ikke unngå å legge merke til den grafiske profilen lekene har.
Den er utviklet av studenter fra media og design på NTNU i Gjøvik. Fagmiljøet ved økonomi og ledelse ved NTNU i Gjøvik har inngått et programsamarbeid med organisasjonen bak Ungdoms-OL, studenter fra økonomi og ledelse har skrevet bacheloroppgaver relatert til Ungdoms-OL og under selve lekene skal 40 NTNU-studenter delta som frivillige funksjonærer.
Store ringvirkninger
Som leder for NTNU bærekraft og som veileder er jeg veldig stolt og glad for å ha fått være med på å bidra til dette.
Fagmiljøene både i Trondheim og på Gjøvik var i sving lenge før fusjonen var et faktum. Nå legges det nye sider til vår felles historiebok.
Go beyond, create tomorrow, altså. Lekene skal sprenge grenser og skape morgendagen – den visjonen er like relevant for våre studenter – små aktører som er del av noe stort, kan gi store ringvirkninger.
