"Bygg fakulteter rundt profesjonsoppdrag og hovedprofil som styrker det samfunnsvitenskapelige breddeoppdraget!"

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) ønsker å bygge to fakulteter som synliggjør fusjonsgevinster innenfor henholdsvis profesjonsoppdraget og hovedprofilen: Ett fakultet for utdanningsvitenskap, psykologi og sosialfag, og ett for økonomi, ledelse og samfunnsvitenskap. Denne løsningen er best også for å fremme breddeuniversitet og samfunnsvitenskapens rolle i den uavhengige og nysgjerrighetsdrevne forskningen.

Økonomi og ledelse og samfunnsvitenskap

Den faglige plattformen slår fast at NTNU har et særlig ansvar for å bidra til utvikling og anvendelse av ny og forbedret teknologi som medvirker til å gjøre samfunnet bærekraftig. Dette ansvaret går på tvers av fag, sektorer og næringer, og det betinger kunnskap om økonomi, politikk, kultur, ledelse og samfunnsstrukturer nasjonalt og internasjonalt. NTNU har en klar ambisjon rettet mot tverrfaglighet, nyskaping og innovasjon.

Muligheten for å ivareta økonomi- og ledelsesfagenes bidrag til hovedprofilen har blitt styrket gjennom fusjonen. NTNU kan nå bidra med noe unikt innenfor dette fagområdet. NTNU har en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, Handelshøyskolen, miljøer innenfor økonomi og ledelse i Gjøvik og Ålesund og et samfunnsvitenskapelig perspektiv. NTNU vil nå ha økonomi- og ledelsesfag med teknologiforståelse og forbindelser til teknologimiljøene. Samtidig har NTNU sterke samfunnsvitenskapelige disiplinmiljøer som er viktige både for sivilingeniørutdanningen og siviløkonomutdanningen. Dette gjelder spesielt samfunnsøkonomi som gir kunnskap om markeder, insentiver og offentlig regulering, men også statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi og geografi. Ledelsesfaget kommer fra samfunnsvitenskapelig disipliner. Et fakultet der de relevante samfunnsvitenskapelige disiplinene plasseres sammen med økonomi- og ledelsesfagene vil bidra til å ivareta NTNUs særlig ambisjon om tverrfaglighet og det vil utnytte NTNUs styrke i skjæringsfeltet mellom breddeuniversitet og hovedprofilen. Et bredt perspektiv på økonomi- og ledelsesfagene vil bygge opp under NTNUs visjon om kunnskap – og teknologi – for en bedre verden.

Muligheter for bruk av ny teknologi påvirkes ikke bare av økonomi, men også av politikk, og samfunnsorganisering både nasjonalt og internasjonalt. Utvikling av et stadig mer globalt og mobilt arbeids- og næringsliv krever både en bredere forståelse av hvordan praksiser i ulike kulturer møtes og av den politiske risiko som ligger i samarbeid med myndigheter i ulike land. Innovasjon og nyskapning skjer innenfor en geografisk kontekst der både ressursgrunnlag, sysselsettingsstruktur og identitetsspørsmål spiller inn. SVT-fakultetet er bekymret for utvikling av parallelle fagmiljøer mellom separate fakulteter for økonomi og ledelse og samfunnsvitenskap. Slike fakulteter vil nødvendigvis begge to bygge samfunnsvitenskapelige fagmiljøer av relevans for økonomi- og ledelsesutdanningen. Opprettelse av et avgrenset fakultet for økonomi og ledelse vil svekke NTNUs hovedprofil ved å bidra til å begrense muligheten for spisskompetansen på samfunnets virkemåte kan styrke NTNUs hovedprofil og tverrfaglighet.

Utdanningsvitenskap, psykologi og sosialfag

Den faglige plattformen slår fast at profesjonsfagene skal ha solid disiplinfaglig basis og praksisnær profil. Forskning på høyt nivå er avgjørende for at utdanningen reflekterer «neste praksis» og ikke bare beste praksis. Det krever nært samspill mellom disipliner og profesjoner. Et fakultet for psykologi, utdanningsvitenskap og sosialfag vil samle profesjonsutdanninger rettet mot ulike yrker innenfor oppvekst-, sosial- og helsesektoren som har et felles praksisfelt.

Lærerutdanningen er en svært sentral del av profesjonspilaren i NTNUs nye samfunnsoppdrag. Organiseringen må legge til rette for utvikling av en helhetlig lærerutdanning med en tydelig forankring i forskningen og samtidig tett kobling til praksisfeltet. Den må også ivareta faglig utvikling av lærerutdanningene gjennom tett samarbeid med relevante disiplinfaglige miljøer, og særlig gjelder dette pedagogikk, som er en samfunnsvitenskapelig disiplin. Arbeidet i skolen handler om elevenes faglige læring og sosiale utvikling. I arbeidet med å utvikle skolen som et godt sted for læring, vil man finne betydelig overlapp mellom lærerutdanning, pedagogikk, psykologi og sosialt arbeid. Det som skjer på skolen samspiller med barn og unges livskvalitet utenfor skolen.

Profesjonsutdanningen i psykologi er i dag organisert på Psykologisk institutt sammen med disiplinfaglig psykologi. Sterkt samarbeid mellom disse områdene er helt avgjørende for en psykologutdanning av høy kvalitet. Psykologi er en stor og viktig samfunnsvitenskapelig disiplin, og psykologimiljøet har et tydelig standpunkt om at utdanningstilbudet vil bli vesentlig svekket hvis det ikke forblir et samlet fagmiljø. Psykologi må derfor tilhøre et fakultet med sterk samfunnsvitenskapelig innretning.

Sosialfagene utdanner kandidater til en lang rekke velferdsyrker. Utdanningen er basert på samfunnsvitenskapelige tilnærminger og metoder, og deres egenart og faglige identitet er derfor knyttet til samfunnsvitenskapelige disipliner. Den faglige utviklingen vil derfor bli best på et fakultet med sterke samfunnsvitenskaper.

Breddeuniversitet sikres gjennom fakulteter der profesjoner og disipliner arbeider sammen

NTNU skal nå styrkes som breddeuniversitet. Samfunnsvitenskapene må utvikle seg på egne premisser for å opprettholde kvalitet og hevde seg i konkurranse med andre samfunnsvitenskapelige miljø nasjonalt og internasjonalt. Spørsmålet om hvordan breddeuniversitet og disiplinenes rolle nå skal ivaretas i NTNU har vært inngående diskutert i SVTs fagmiljøer. SVT-fakultet ønsker å splitte fagmiljøene for å bygge nye fakulteter som kan ivareta ulike samfunnsoppdrag. Spørsmålet er hvilken oppdeling av de samfunnsvitenskapelige disiplinene som er best egnet til å ivareta NTNUs breddeoppdrag. På den ene side har de samfunnsvitenskapelige disiplinene et fagfellesskap og en felles identitet knyttet til vitenskapsteoretisk grunnlag og samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. På denne bakgrunn kan det argumenteres for en bredest mulig – organisatorisk – samling av dem. Skal man samtidig inkludere de mest relevante profesjonsutdanningene, vil det imidlertid bli et svært heterogent fakultet med begrenset strategisk evne. Det er derfor vår oppfatning at en deling av de samfunnsvitenskapelige disiplinene ut fra deres ulike betydning for profesjoner og sektorer i samfunnet er en bedre løsning.

NTNU-styret må legge stor vekt på muligheten til å ivareta et samfunnsvitenskapelig breddeperspektiv i NTNU og på at disiplinene må utvikles på egne premisser. Samtidig må den framtidige fakultetsorganisering legge til rette for godt samspill mellom relevante profesjoner og disipliner for å gi størst mulig vitenskapelig kvalitet til profesjonsoppdraget. Dette vil samtidig gi et ressursgrunnlag for utvikling også innenfor den nysgjerrighetsdrevne forskningen. En deling av disiplinene langs de linjer som foreslås av SVT-fakultetet gir en god balanse mellom disipliner og profesjoner innenfor begge de foreslåtte fakultetene. Dette er den beste faglige organiseringen for å sikre samfunnsvitenskapenes bidrag til breddeoppdraget i det framtidige NTNU.