"Demokratiet ved NTNU er i fare"

2015 har vært et år med flere hendelser av stor betydning for NTNU i mange år framover. Jeg skal i dette innlegget forsøke å si noe om dette fra mitt ståsted som styremedlem. Mot slutten av innlegget vil jeg i tillegg inkludere noen tilliggende saker.

Et styre delt på midten

NTNU vedtok 28.1.2015 en anbefaling om en fusjon med 3 høyskoler (HiÅ, HiST, HiG). Dette er den mest krevende saken som jeg har vært med på i mine 10 år som styremedlem. Saken er for lengst avgjort. Jeg mener allikevel det kan være interessant med noen refleksjoner omkring saken. Disse går på selve prosessen, avgjørelsen og framtidige implikasjoner.

Det har i mine år i NTNU-styret vært viktig å nå fram til konsensus i saker av stor viktighet for institusjonen. Et godt eksempel på dette er prosessen fram mot styrevedtaket i juni 2014, hvor NTNUs styre enstemmig vedtok at de ønsket en samlet campus. Prosessen fram mot fusjonsvedtaket framstår som ganske forskjellig. Et konkret eksempel på dette var at administrasjonens saksframlegg ikke inneholdt noen tilrådning, noe som er helt uvanlig. Den endelige anbefalingen fra rektor ble faktisk ikke presentert før på styremøtet. Utfallet ble til slutt et vedtak hvor styret var delt på midten.

Et vannskille for NTNU

Hva er så implikasjonene av vedtaket? Slik jeg ser det er kostnaden ved framtidige delte styrevedtak i viktige saker redusert. Dette er nå skjedd en gang, neste gang blir det derfor enklere. I så måte representerer denne saken et vannskille for NTNUs styre. Fusjonen ble i tillegg vedtatt 6 mot 5 stemmer hvor alle internrepresentantene ønsket at NTNU skulle fortsette i sin nåværende form. Vedtak etter slike skillelinjer blir derfor også enklere i framtiden. Internrepresentantenes reelle innflytelse på NTNUs utvikling er dermed varig redusert.

Styrets innflytelse svekket

Jeg flytter meg nå til den andre toppsaken i 2015, nemlig campussaken. I denne saken er styret satt på et sidespor da vår eier (kunnskapsdepartementet - KD) styrer saken. Årsaken til dette er at KS1-rapporten som ble offentliggjort tidligere i høst, er skrevet på oppdrag for KD. NTNUs styre har i så måte ingen formell rolle i prosessen. Nå har campussaken fått en foreløpig lykkelig utgang ved at regjeringen nå formelt går inn for en samlet campus. Slik jeg ser det så har NTNUs ledelse håndtert denne saken meget godt og vært avgjørende for en hurtig avgjørelse.

Når dette er sagt så trengs det et betydelig fotarbeid i årene framover for å realiserte en samlet campus innenfor en akseptabel tidsperiode. Dette vil helt klart være en prosess med store risikoer. Jeg mener campussaken tydelig viser at styrets innflytelse er svekket i viktige saker.

NTNU-demokratiet i fare

Hvorfor framhever jeg så poenget med NTNU styrets innflytelse? Årsaken er at det har implikasjoner for universitetsbefolkningen, da det viktigste demokratielementet i NTNUs nåværende styringsmodell er de 5 valgte internmedlemmene i NTNUs styre. Demokratiet ved NTNU svekkes som følge av delte styrevedtak og saker som avgjøres utenfor styrerommet. Man kan argumentere med at høringer kan kompensere for dette. Min empiri tilsier imidlertid at høringsprosesser har en begrenset innflytelse.

Kontinuiteten sikret

NTNUs styre er nå inne i en overgangsperiode fra det opprinnelige NTNU til et nytt, større og integrert NTNU. KDs forslag om å oppnevne og velge et helt nytt styre for den kommende styreperioden ble møtt med betydelig skepsis. Et benkeforslag fra vårt nåværende styre om heller å utvide dagens styre med representanter fra HiÅ, HiST og HiG ble heldigvis tatt til etterretning av KD. Dette var viktig for å sikre kontinuitet og som en aksept for at NTNUs styresaker består av mer enn fusjon og campus.

NTNUs styre har i høst hatt et særlig øye til risikoer i forbindelse med fusjonen. Dette gjelder i særlig grad infrastruktur slik som IT-systemer, og belastningen på endel nøkkelpersoner som vil være avgjørende for en smidig overgang. Dette er en prosess som i all hovedsak ser dette ut til å være under kontroll.

KD har lenge ønsket å endre universitets- og høyskoleloven. Disse endringene inkluderte noen viktige problemstillinger om ulike styringsmodeller, inklusive styresammensetning og ledelsesmodeller. Det er underlig at NTNUs eier fant det for godt å sende dette på høring 26.6 med høringsfrist 15.8. (Juli er som kjent feriemåned i Norge). NTNU klarte allikevel å lage et godt tilsvar, jf. Styresak 25/15.

Dagens fakultetsstruktur fungerer godt

2016 blir et overgangsår hvor NTNUs ulike bestanddeler skal integreres til et universitet. Ny organisering av nivå 2 (fakulteter) og nivå 3 (institutter) blir i så måte viktig. Slik jeg ser det vil det være en fordel å tenke dette langs følgende akser: NTNU har i dag en velfungerende fakultetsstruktur. Det skal således vektige argumenter til for å gjøre store endringer i denne strukturen.

Begrunnelsen for fusjonen ligger i faglige synergier, for eksempel innen organisasjon og økonomi-fagene. Dette kan være et vektig nok argument til å endre dagens struktur for en begrenset del av NTNU. Den nye organisasjonen må også ta høyde for at høyskolene som NTNU skal fusjonere med, må integreres på en god måte.

Det er viktig å begrense endringene på fakultetsnivået, om man ønsker å forsere prosessen omkring endring på instituttnivå. Dette gjelder også ansettelser av instituttledere.