"En rotten deal mellom NTNU og SiT"

I en kronikk i UA 13.november skriver prorektor på NTNU, Berit Kjeldstad, at «vi har verken myndighet til eller ønske om å legge ned Under Dusken», allikevel legger Kjeldstad seg langt borti interne prioriteringer som hun ikke har noe med og sier at det ikke er bærekraftig for oss å drive papiravis. Vi har mange tanker om hva som ikke er bærekraftig på NTNU, som vi vet Kjeldstad ikke ville brydd seg katta om. Derfor skal vi gi katta i hva hun mener er bærekraftig eller ikke for selskapet vi driver.

Studentmediene er en stor organisasjon, vi driver med mye forskjellige, noe er vi gode på, andre ting er vi ikke like fullt gode på. Det fine med at vi er en frivillig organisasjon, er at vi stadig får inn mennesker og kompetanse med ideer og nytekning som krever at vi tenker annerledes og innovativt hele tiden. Og det helt gratis, sammenlignet med NTNU som bruker millioner av kroner i året på konsulenthjelp til det samme.

La oss først understreke situasjonen som Kjeldstad tydelig ikke er oppdatert på: Samfundet har sagt opp avtalen for å reforhandle eierstøtten i avtalen, ikke for å gå ut av selskapet, det har de vært tydelige på hele veien. SiT har derimot truet med siden juni at de nekter å eie selskapet på bakgrunn av samarbeidsproblemer i prosessen med å få på plass ny avtale, og har overlatt arbeidet med å finne nye eiere til styret. Kjeldstad er heller ikke oppdatert på strategiene for selskapet vårt. Ingen av våre eiere har satt krav om å nedlegge papiravisen, og det er heller ikke en del av strategiene våre de siste årene (for vi har drevet med strategi også etter 2012). Vi har jobbet med å være sterk på nett, noe vi er, men stadig jobber med å bli bedre på.

De siste årene har dessverre prioriteringene våre vært et annet sted. Vi har slitt økonomisk, nok til å ikke tørre å satse, og vi har brukt altfor mye tid på å være meglere mellom eiere som har stampet på hver sin stol. Men endringsdyktige er vi, det skal ingen få ta oss på. I 2013 reorganiserte vi hele selskapet, noe vi fortsatt ikke har landet helt etter. Vi er fullstendige klare over og bevisste på at mediemarkedet er i endring. Det har ikke bare påvirket hvordan vi drifter og prioriterer mediene våre, det har påvirket alle i organisasjonen til den grad at vi omtrent ikke har tatt oss råd til kaffe på kontoret.

Men vi skal være endringsdyktige-, villige og innovative. Det er ikke sikkert Under Dusken er papiravis om 5-10 år, mest sannsynlig er den ikke det. Vi må tenke nytt og bruke ressurser og tid på å visjonere selskapets videre utvikling de neste årene. Men det skal vi gjøre som en samlet organisasjon, og det skal være vår visjon. Ikke NTNUs krav. At NTNU nå fremstiller det som om forslaget deres vil redde selskapet vårt, er på det beste en dårlig mediestrategi. Å gi SiT penger til å disponere sine lokaler, mot at vi kutter vår største utgift, skjønner de fleste at ikke er nødvendig og heller ikke bærekraftig. Dette er ikke annet enn en rotten deal på bakrommet mellom NTNU og SiT, bak ryggen på styret i selskapet.

At prorektor brukte sin dyrebare tid til å skrive en kronikk om hvordan vi burde utvikle selskapet vårt, det overrasker ingen av oss. Men hadde hun brukt den tiden på å svare på våre henvendelser, vi som faktisk har forhandlet med NTNU (ikke eierne), og iherdig forsøkt å gi innsyn i den fineste og eldste delen av studentkulturen vi har i dag, hadde hun lært at hun ikke kan noe som helst om å drive et mediehus, at hun har studentmassen mot seg og gjør seg selv til en studentfiende, at NTNU hadde vunnet på å være eiere og drifte oss videre for å samle studentkulturen i de tre byene som snart fusjonerer.

La etterpåklokskapen rå!