Et hybridfakultet gir svak faglig identitet og dårlig strategisk evne

Fakultetet er en strategisk og administrativ overbygning over beslektede fagmiljøer (oftest institutter), som skal utarbeide helhetlige strategier for fagområdene. Valg av fakultetsstruktur er blant annet en avveining mellom størrelse, strategisk evne og faglig identitet. Diskusjonen om disse avveiningene sto sentralt i Kjeldstad-gruppas utredning, og rektors innstilling til styret signaliserer tydelig hvilke hensyn som skal legges til grunn. Rektor anbefaler en bred modell, og en viktig begrunnelse for dette er knyttet til sammenhengen mellom homogenitet, faglig identitet og strategisk evne:

Faglig identitet er et argument det blir lagt stor vekt på. …Faglig mer homogene fakulteter legger til rette for at fakultetene får en tydelig strategisk rolle for fagområdene innen fakultetet. En bred struktur gir muligheter for å fremme faglige interesser og ambisjoner, og dermed også gode mulighet for en omforent strategisk satsning (sitat fra styresaken) .

Svært ulike profiler

Hva er så innholdet i fakultetets strategiske rolle? Fakultetet skal utvikle fagmiljøene internt, ivareta ulike fagområders interesser ved rektors bord og samhandle med aktører i omgivelsene. Det kreves et grunnlag av felles faglig identitet for å gi legitimitet og kraft til fakultetets strategiske arbeid på alle disse områdene.

Fagmiljøene innenfor et fakultet for samfunnsvitenskap, utdanningsvitenskap, sosialfag og psykologi som rektor har foreslått, vil ha svært ulike profiler når det gjelder både forskning og utdanning, og de samhandler med ulike sektorer i omgivelsene. Lærerutdanningene har en omfattende grenseflate mot et praksisfelt i skolen og utdanningsforvaltning både lokalt, regionalt og nasjonalt. Sosialfagene utdanner velferdsprofesjoner og samhandler med et annet praksisfelt, også dette på ulike nivåer. De kliniske psykologene er en profesjon med forankring i helsesektoren.

Ikke i tråd med rektors egne hensyn

Selv om dette er ulike samfunnssektorer og brede fagområder, argumenterer likevel SVT for at det er klare faglige synergier som begrunner et felles fakultet sammen med disiplinene pedagogikk og psykologi. Rektor plasserer i tillegg disse fagene sammen med disiplinene statsvitenskap, sosiologi, geografi og sosialantropologi. Dette er fag som uttrykker en annen faglig identitet, og de har ofte andre relasjoner til omgivelsene. I sum vil et slikt hybridfakultet være langt unna den homogene modellen som rektor mener er det best grunnlaget for å gi fakultetet en strategisk rolle.

Rektors forslag prioriterer svært høy grad av faglig identitet og strategisk evne for et spisset økonomifakultet på bekostning av svak faglig identitet og dårlig strategisk evne for de fagmiljøene som blir plassert innenfor ”det andre” fakultetet. Som en konsekvens, mener jeg at forslaget til fakultetsstruktur på SVTs område ikke er i tråd med de hensyn som rektor selv legger til grunn for sin innstilling om bred struktur.