For eleven er et Humsam-fakultet best

Skrevet av:
Elin Angelo, førsteamanuensis i musikk fagdidaktikk, Program for lærerutdanning
Tone Pernille Østern, førsteamanuensis i kunstfagdidaktikk, Program for lærerutdanning

På universitetsavisa.no går debatten om lærerutdanning og SVT-deling høylytt. Et humsam-fakultet er ikke foreslått eller foretrukket av noen, med unntak av lærerutdanningen ved tidligere HiST. Med dette innlegget vil vi argumentere for at med eleven i fremtidens skole- og utdanningsløp i sentrum, vil lærerutdanning ved et Humsam-fakultet være det beste. En god lærerutdanning for lærerstudenter som skal jobbe med barn helt ned i 6-årsalderen og opp til ung voksen, trenger både humanistisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver.

I humanistisk-filosofisk forstand er det ikke et problem at eleven også er et menneske – med alt det innebærer. Tvert i mot er det faktisk det som utgjør utgangspunktet for tenkning og praksiser, og dermed også for utdanning og forskning, knyttet til barn, unge, skole og lærerutdanning.

I samfunnsvitenskapelig forstand er det ikke et problem at eleven faktisk også er del av et samfunn, med sine strukturer, kulturer, systemer og tenkemåter. I stedet er det nettopp alt dette som skal fungere rundt eleven, og som eleven ubønnhørlig også er del av, som er utgangspunktet.

Utfordringen for en ensidig samfunnsvitenskapelig posisjonering av skole og lærerutdanning er at det problematiske med at elever, lærere og ledere også er mennesker medfører veldig mange spesialtilfeller og diagnoser og derav behov for spesialutdanninger. Mennesket blir svært fragmentert og fremmedgjort av slikt. Lek, bevegelse, kroppslige, estetiske, varierte og helhetlige tilnærminger til læring og undervisning blir lett marginalisert ved et SVT-fakultet og i samfunnsvitenskapelig forskning.

Utfordringen for en ensidig humanvitenskapelig posisjonering av skole og lærerutdanning er at samfunnet og systemene kan bli fremmedgjort, og nærmest ugyldiggjort, som noe som en ikke behøver bry seg om så lenge man er opptatt av mennesket og tenkningen.

Eleven i skolen er et menneske i samfunnet. Lærerutdanning må ta utgangspunkt i det, og dermed kunne starte tenkningen både forfra og bakfra i den setningen.

Det kan fort bli navlebeskuende å posisjonere lærerutdanningen i enten humaniora eller i samfunnsvitenskap. For eleven, lærerstudenten, lærerutdanningen selv men også for samfunnet, hadde det vært best om lærerutdanning lå under et bredt HumSam-fakultet, der kritisk, kreativ og konstruktiv tenkning og praksis om skole, utdanning, disiplin og profesjon kan styrkes, brynes, og utvikles i en dialog som har både eleven og samfunnet i sentrum.