Hvorfor så truende, NHO-sjef?

Et lignende oppslag hadde Aftenposten 27. desember, med Andrew McAfee, "en av verdens mest innflytelsesrike IT-guruer. "

Begge oppslagene er preget av skremsler om hva som vil skje hvis "vi ikke blir best i klassen". Og at i framtida vil mange angivelig bli overflødige på grunn av den teknologiske utviklinga – uansett.

Verken Skogen Lund eller journalisten kan komme på den enkle tanke at arbeidskraft som ikke trengs på grunn av IKT og automatisering, kan få annet arbeid ved at alle får kortere arbeidstid og deler på slikt gjenværende arbeid som ikke kan eller -NB- bør automatiseres. Dette fra NHO-sjefen illustrerer holdningene:

" ... Logistikk og transport er andre eksempler. Selvkjørende systemer, tog uten fører. Det kommer, og vil gi en kjempemessig effektivitet. Det er mer miljøvennlig, og vil gi færre ulykker. Altså er det en klar, samfunnsmessig gevinst, men ikke så kult for dem som er sjåfører ... " (min utheving).

Ellers er tonen både fra NHO-sjef og journalist, full av skremsler: "vi har vært i komfortsonen for lenge", "i har ikke tatt inn over oss endringene som skjer og har ikke vært nødt til å prioritere og effektivisere. Det har vi ikke vært tvunget til". Aftenposten spør:"- Skjønner norske ledere alvoret? -Det begynner å sige inn. Det siste året har mange følt dette på kroppen. Noen snakker om at de befinner seg i en krigssone."

Ingen tvil: det er "krig" over hele fjøla, og den må vi vinne!

Årsaken til den påfallende utelatelsen fra Skogen Lund (og McAfee) – at alle kan få kortere arbeidstid og dele på det gjenværende arbeidet, som ikke kan eller bør automatiseres – er ikke vanskelig å oppdage hvis man tenker etter: Det stadige medie-snakket om "hurtige og ustoppelige" endringer, som "skyldes teknologisk utvikling og den kan vi ikke gjøre noe med enten vi liker det eller ikke", er ikke primært slik jeg ser det uttrykk for begeistring for muligheten til å skape et bedre framtidssamfunn ved å bruke teknologi på en god måte. Det er heller en variant av "There Is No Alternative" ("TINA", fra Thatcher): poenget er å skape alminnelig resignasjon og å gjøre politikerne mer smørevillige for å få endret lover, nasjonale reguleringer og arbeidslivsvilkår til kapitaleiernes gunst (jeg minner om at NHO er en interesse- og lobby-organisasjon). Disse skremslene er en slags langsom. men kronisk "disaster capitalism" (Naomi Kleins treffende uttrykk): Man gir hele tida inntrykk at vi ikke har noe valg.

Men denne formen for repeterende propaganda er ikke ny. La oss reise 20 år tilbake i tid. De tyske journalistene Martin og Schumann rapporterer (i boka The Global Trap: Globalization and the Assault on Prosperity and Democracy, 1997) fra en konferanse i september 1995, med

".... 500 leading politicians, businessmen and scientists from every continent -- a new 'global brains trust' ..... which is supposed to point the way to the 'new civilization' of the twenty-first century.

.....

From this point on [på konferansen, T.A.], the top-class group discussing 'the future of work' concerns itself entirely with those who will have none [dette framtidsscenariet, lansert tidligere på konferansen og premissgivende for resten av den, hadde 80% arbeidsløshet, T.A.].

.....

The expression on everyone's lips is Zbigniew Brzezinski's 'tittytainment'. The old Polish-born warhorse, who was Jimmy Carter's national security adviser for four years, has continued to occupy himself with geostrategic questions. He thinks of 'tittytainment' ('tits' plus 'entertainment') in terms not so much of sex as of the milk flowing from a nursing mother's breast. Perhaps a mixture of deadening entertainment and adequate nourishment will keep the world's frustrated population in relatively good spirits. Top managers soberly discuss the possible dosage and consider how the affluent fifth will be able to occupy the superfluous rest. The pressure of global competition is such that they think it unreasonable to expect a social commitment from individual businesses. Someone else will have to look after the unemployed."

Tilbake til planeten Jorden. Jeg har et par ganger årlig – i regi av fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) – fornøyelsen av å snakke til gymnasiaster om hva automatisering er og hvordan denne kan anvendes. Dette er arrangementer IME organiserer for å verve teknologi-interessert ungdom til sivilingeniørstudier innen IKT. Og jeg bruker faktisk – som Skogen Lund – førerløse transportsystemer som et sentralt eksempel. Men i motsetning til henne svinger jeg ikke pisken. Hvorfor skal man framstille framtida som en slags uunngåelig krig som noen for en hver pris må "vinne"?

I stedet legger jeg vekt på at IKT og automatisering kan anvendes til å skape humane og miljøvennlige framtidssamfunn, hvis det gjøres riktig. Jeg vektlegger automatisering som middel til å få kortere normalarbeidsdag fordi vi kan dele på arbeidet som blir igjen – å frigjøre tid og arbeidskraft til slikt som ikke kan eller bør automatiseres: arbeid med mennesker, kreativt arbeid. Og som middel til å løse miljøproblemer. I dette gode framtidssamfunnet kan vi organisere omsorg, forskning, økologisk matproduksjon, naturopplevelser, sport, spill, kultur, kunst, og ha masse tid til å gjøre det man vil.

Jeg runder alltid av med at et slikt godt framtidssamfunn "kan bli mulig takket være et mindretall av 'magikere': slike som (kanskje) dere!"

Det er vår erfaring er at denne typen argumentasjon for IKT og automatisering skaper betydelig entusiasme blant ungdommene, og bidrar til rekruttering til våre studier – hvorav en økende andel er jenter. 

Ellers: det gode framtidssamfunn ved hjelp av automatisering fikk jeg også anledning til å snakke grundig om, på NRK2 for omtrent et halvt år siden. Du finner det via NRKs hjemmeside.