Nok nå, Reitan

Din ytring i Universitetsavisa i dag fremstår mer som et forsøk på å kvele en gryende debatt, enn en saklig argumentasjon for hvorfor forslaget om en tredeling «…er dårlig». Du underbygger dine påstander med en retorikk som kan oppsummeres i siste setning: «på sisteplass kommer rest-HUMSAM og et lite rest-SVT». Dette er nok en anledning du bruker til å snakke ned disiplinfagene. Nok nå, Reitan.

Du skriver at «Torvatns utspill er problematisk […] fordi det inviterer til en prosess med helt nye forslag på siden av den medvirkningen som har skjedd i linja». Påstanden om ‘forslag på siden av medvirkningen som har skjedd’ blir som å kaste stein i glasshus: før fakultetsstyremøtet på SVT kom du på oppløpssiden med en innstilling der de såkalte «rest-fagene» (takk for den merkelappen, Reitan) skulle gå sammen med økonomi – et forslag de ansatte ikke hadde diskutert i de foregående rundene ettersom det ikke ble vurdert som aktuelt.

Din fremgangsmåte om fakultetstruktur er skremmende lik prosessen om din foreslåtte instituttsammenslåing: medisinen er foreskrevet uten at man har definert sykdommen. Det vil si, du gjør ditt beste til å få de samfunnsvitenskapelige disiplinfagene (og humaniora) til å fremstå som fagretninger som ikke er fullverdige i seg selv, og du har gjort flid i å argumentere for at vi må bevise hva vi kan (for at vi skal få leke med de som virkelig betyr noe). Nå får det være nok. Denne retorikken minner til dels om kvinnekampen på 70-tallet der man kjempet for at kvinnen skulle bli sett på som fullverdig i seg selv, og ikke som mindreverdig uten en mann (les: profesjon) ved sin side.

Vi synes tvert imot Torvatn sitt forslag om en tredeling, og ytring om at man skal ta seg tid til å lytte til fagmiljøene, er noe av det mest fornuftige som har fått plass i Universitetsavisa i det siste. I det utspillet ligger det nemlig også en ide om at disiplinene faktisk har livets rett i seg selv, og ikke trenger å defineres ut ifra hvor godt man fungerer som støttehjul for noen andre. Det du kanskje egentlig mener, er at en tredeling der de samfunnsvitenskapelige disiplinene får sitt eget fakultet, eller former et HUM-SAM fakultetet, ikke vil kunne dra inn nok penger? Er det ikke egentlig det som er elefanten i rommet - finansiering? Dette henger sammen med en langt større diskusjon: ulike oppdrag trenger ulike finansieringsmodeller. Har man anerkjent at profesjon og disiplin har ulike roller innenfor universitetet, kan man anerkjenne det også. Vi håper du i fremtiden heller kan jobbe for å endre finansieringsvilkårene til de instituttene du representerer, fremfor å snakke ned verdien av «restfagene».

Slik det er nå, bruker du mye energi for å overbevise om at alt vil løses så lenge man på papiret organiserer profesjon og disiplin sammen, som mildt sagt viser en overdreven tro på strukturer. Et av spørsmålene som vi enda ikke føler vi har fått svar på: hvordan bryter en tredeling av SVT-Fakultetet egentlig med prinsippene for faglig organisering der disipliner og profesjoner jobber sammen og «der synergier kan utvikles»?

Du etterlater deg et SVT-Fakultet der strategi og allianser eller hvert institutt for seg selv er det som råder (alle mulige midler for å unngå å bli ‘resten’ i ‘restfakultetet’). Sånn sett ser det ut som retorikken din om et ‘svakt restfakultet’ er i ferd med å bli en selvoppfyllende profeti.