Redskapsfag eller kritisk vitenskap?

Pedagogikk og livslang læring; redskapsfag for profesjonsutdanning eller kritisk samfunnsvitenskap?

Institutt for pedagogikk og livslang læring (IPL) ved SVT-fakultetet er fra 1.1.2016 et nyetablert og stort fagmiljø som ivaretar fagområdene pedagogikk, voksnes læring, rådgivningsvitenskap og universitetspedagogikk ved NTNU. Fra 1.8.2016 er også Norsk senter for barneforskning (NOSEB) en del av instituttet. Vi er et tverrfaglig miljø med tydelig samfunnsvitenskapelig profil og vi ønsker å bidra inn til NTNUs hovedprofil gjennom forskning og samfunnsvitenskapelige perspektiver på prosesser og fenomen innenfor viktige samfunnsområder som utdanning og arbeidsliv. Vårt fagmiljøs egenart og faglige identitet er knyttet til samfunnsvitenskapelige disipliner.

Som et nytt, sammenslått institutt har vi fra SVT-fakultetet blitt lovet gode betingelser for videre utvikling og vekst og det har blitt uttrykt store forventninger til hva vi kan få til og hva vi kan bidra med i det nye NTNU. Nå opplever vi at disse mulighetene blir betydelig redusert gjennom fakultetsstyrets vedtak, dekanens argumentasjon i offentligheten og SVTs endelige høringsnotat om faglig organisering. Etter lange og engasjerte diskusjoner i fagmiljøene det siste året om valg av definerte modeller for faglig organisering, ble det på fakultetsstyrets møte 13.1.16 lansert en helt ny løsning enn den vi skulle uttale oss om i høringsrunden, noe som i seg selv er problematisk. Vi er kritiske til en prosess hvor vi inviteres til høring og medvirkning, men hvor vi opplever at høringsuttalelsene likevel ikke blir lagt særlig til grunn for vedtaket som styret fattet. Når styret ved SVT voterer over en modell som ikke er diskutert blant de ansatte blir dette mildt sagt problematisk.

Fra samlet SV-miljø til oppslitting

I fakultetsstyret ble debatten dreid i retning av behovet for å koble disipliner organisatorisk sammen med det SVT-fakultetet mener representerer de mest relevante profesjoner for disiplinene og vice versa. Tanken om et samlet og sterkt SV-miljø er forlatt til fordel for oppsplitting. Vårt fagmiljø har blitt plassert i et tenkt fakultet for psykologi, utdanningsvitenskap og sosialfag. Fakultetet har på våre vegne, og det i motsetning til vår egen vurdering, bestemt at vi har tettest tilknytning til NTNUs profesjonsoppdrag på et fakultet med tyngdepunkt mot lærerutdanning.

Institutt for pedagogikk og livslang læring driver både disiplinær og tverrfaglig kunnskapsbygging. Våre forskere dekker mange områder og temaer: Skole og utdanning, endring og innovasjon i organisasjoner, rådgivning og ledelse, helse, kompetanse, arbeidsliv og karriere for å nevne noen. Mye av denne kunnskapen er selvsagt også viktig i profesjonsutdanningenes kunnskapsgrunnlag.

Faglig identitet ikke hos profesjonsutdanningene

Vår forskning og faglige identitet er imidlertid ikke rettet inn mot profesjonsutdanningene. Vi er dermed sterkt kritiske til våre vekstmuligheter som kritisk, uavhengig samfunnsvitenskapelig miljø innenfor en profesjonsramme som har et tydelig og annerledes samfunnsoppdrag, og som også i stor grad er politisk styrt. Vi ønsker derfor å inngå i et fakultet med en klar samfunnsvitenskapelig profil sammen med andre samfunnsvitenskapelige miljø.

Et breddeuniversitet på NTNUs størrelse må ha et sterkt og slagkraftig samfunnsvitenskapelig miljø innenfor et eget fakultet. Vi er, i likhet med NTNUs Faglige plattform, opptatt av at både samfunns- og utdanningsvitenskap skal ha en tydelig rolle i det fusjonerte NTNU. IPL har gjennom sine høringssvar tydeliggjort at dette best kan skje ved at de samfunnsvitenskapelige og tilstøtende utdanningsvitenskapelige og sosialfaglige fagmiljø organiseres sammen i et stort og slagkraftig fakultet. Et fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap slik det foreslås i modell M2a i utredningen om faglig organisering vil kunne bestå av lærerutdanning, pedagogikk og livslang læring, barneforskning, psykologi, sosialfag, sosialantropologi, geografi, sosiologi og statsvitenskap. En slik organisering kan etter vårt skjønn bidra til tydelig synliggjøring av samfunnsvitenskap ved NTNU og videre åpne opp for potensielt nyskapende faglige synergier mellom samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige og sosialfaglige fagmiljø. Dette vil bli et særegent og nyskapende fakultet i nasjonal sammenheng.

Samtidig er det viktig at et slikt fakultet ivaretar et samfunnsmandat knyttet til grunnforskning av høy kvalitet forankret i samfunnsvitenskapelige disipliner og tverrfaglighet. Samfunnsfagene må ha rom til å utvikle seg som egne disipliner for å opprettholde kvalitet og kunne hevde seg i konkurranse med andre samfunnsvitenskapelige miljø nasjonalt og internasjonalt.

Styret ved SVT-fakultetet legitimerer sitt forslag til oppsplitting av samfunnsvitenskapene med henvisning til NTNUs breddeoppdrag og disiplinenes profesjonsrelevans. Hensynet til de samfunnsvitenskapelige disiplinenes fagfellesskap og en felles identitet knyttet til vitenskapsteoretisk grunnlag og samfunnsvitenskapelig forskningsmetode settes til side. Begrunnelsen er fagenes ulike betydning for profesjoner og sektorer i samfunnet.

Helt ny argumentasjonslinje

Dette er en helt ny linje å argumentere langs (jf SVT-fakultetets høringsinnspill fra første runde, 15.9.15) og den lanseres først på fakultetsstyrets møte 13.1.16 og utdypes dagene i etterkant ved intervjuer og kronikker i UA. Vi er svært kritiske til en prosess hvor vi inviteres til høring og medvirkning, men hvor det er åpenbart at høringsuttalelsene fra et flertall av instituttene ikke blir lagt til grunn for det vedtak som styret ved fakultetet fatter. Vårt spørsmål er hvilken legitimitet og forankring en slik argumentasjon har ut fra fagmiljøenes høringssvar og hvilken anledning fagmiljøene har hatt til å medvirke rundt den nye argumentasjonslinjen. Profesjonsrelevans er viktig i det nye NTNU, men bør ikke være det eneste førende prinsippet for faglig organisering av disiplinfag.

Ved å splitte de samfunnsvitenskapelige fagene står de potensielt i fare for på sikt å reduseres ikke bare til støttefag og vedheng til profesjonsutdanningene, men dette kan i verste fall innebære nedmontering av et slagkraftig nasjonalt og internasjonalt samfunnsvitenskapelig fagmiljø. NTNU må som et breddeuniversitet også i fremtiden ha et sterkt samfunnsvitenskapelig miljø som ivaretar universitetets tradisjonelle rolle som bidragsyter i kritiske og konstruktive analyser av og diskusjoner om samfunnsutviklingen. Dette mener vi at et fremtidig NTNU trenger! Og det er en av forutsetningene for å realisere NTNU-mottoet «Kunnskap for en bedre verden». Ledelsen ved NTNU har sagt de vil legge stor vekt på fagmiljøenes høringsuttalelser om faglig organisering. Et fakultet med tydelig samfunnsvitenskapelig profil er et viktig kjennetegn for breddeuniversiteter av det internasjonale kaliber NTNU ønsker å å være. Vi mener modell M2a best kan bidra til det.

Ledergruppa ved IPL:

Hans Petter Ulleberg, instituttleder

Erna Håland, nestleder forskning

Ellen Saur, nestleder undervisning

Marit Rismark, Professor

Pål Aarsand, professor