Torvatn vil dele SVT i tre spisse fakultet

I disse dager avgjøres NTNUs fakultetsvise organisering. Det meste ser allerede ut til å være på plass. En bred struktur ser fornuftig nok ut til å være løsningen, og det viktigste gjenstående spørsmålet er da hvordan man skal dele opp SVT og de tilhørende ex-høgskoleavdelingene.

Profesjonsfakultet i økonomi og teknologiledelse

Mitt forslag er enkelt; del området i tre, med to profesjonsfakultet og et disiplinfakultet. Dette betyr altså at IØT (institutt for industriell økonomi og teknologiledelse) vil gå sammen med institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen fra HiST, avdeling for internasjonal business fra HiÅ og eventuelt økonomi/ledelsesmiljøet fra HiG for å danne et profesjonsfakultet innenfor økonomi og teknologiledelse.

PLU (Program for lærerutdanning) vil gå sammen med den tidligere avdeling for lærer- og tolkeutdanning fra HiST for å danne et profesjonsfakultet innenfor utdanningsvitenskap.

Et rent samfunnsvitenskapelig disiplinfakultet

De øvrige samfunnsvitenskapelige instituttene danner det som blir et rent samfunnsvitenskapelig disiplinfakultetet.

En slik tredeling betyr riktignok at hvert av de nye fakultetene blir relativt små, men siden vi i første omgang får en bred fakultetsstruktur, vil alle tre være større enn det eksisterende AB-fakultetet, og ikke særlig mye mindre enn HF-fakultetet. Dessuten har rektor tidligere i prosessen slått fast at det ikke skal være noe hinder for faglig gode løsninger dersom fakultetene skulle få ulik størrelse.

Den største fordelen er at fakultetene spisses

Den største fordelen med en tredeling er at det representerer en løsning der fakultetene blir spissede, både innen forskning og tilnærming til undervisning. I stedet for en eller to vraltende hybrider som ikke helt vet hvilken retning de skal gå, får vi tre slanke ildere som er målrettede, fokuserte og som raskt kan snu seg hvis noe skjer. Problemstillinger rundt det å tilpasse seg ulike tankemåter når det gjelder utdanningsprogrammer (profesjon vs. disiplin) og ulike studentgrupper er nesten eliminert.

Små, smidige og orientert mot samarbeid

Samtidig er fakultetene så små at ingen av dem vil tenke på å forsøke å klare seg uten samarbeid. Fokuserte og faglig autonome, vil de være fullt i stand til å se hvor det trengs samarbeid, og små og smidige nok til å spore opp de faglige miljøene de trenger å samarbeide med, og det samarbeidet som oppstår er basert på reelle og identifiserte faglige behov, og ikke «påtvunget» fordi enhetene slumper til å ligge på samme fakultet.

Det er heller ingen ulempe at en tredeling utgjør et kompromiss alle enhetene bør kunne akseptere. Hvis pedagogikk mener de heller vil tilhøre et samfunnsfaglig miljø enn et utdanningsvitenskapelig, så får de nå en sjanse til det, og jeg kjenner Ulleberg og hans folk godt nok til å vite at de likevel med glede vil gjøre en kjempejobb med å samarbeide med enhetene på det utdanningsvitenskapelige fakultetet der det er naturlig.

Det nye fakultetet for IØT kan berolige Marit Reitan

IØT og de øvrige enhetene innenfor det nye fakultetet i økonomi og teknologiledelse vil kunne fokusere på sine fagområder, og jeg er helt trygg på at det nye fakultetet kan berolige Marit Reitan (se ytring i UA) med å love at de ikke vil bygge konkurrerende fagmiljøer med SV-delen, men heller hente inn disiplinfaglige kompetanse i samarbeid med SV-miljøene der dette er faglig fornuftig. Og de øvrige SV-emnene vil kunne dyrke sin disiplinfaglighet og dermed skape forutsetningene som skal til for at nettopp deres faglighet vil bli benyttet i forsknings- og utdanningssamarbeid av de øvrige fakultetene. Dette gjelder enten det er snakk om tidligere interne deler, altså økonomi og teknologiledelse og utdanningsvitenskap, eller de øvrige fakultetene ved NTNU som i økende grad har bruk for nettopp samfunnsvitenskapelig basiskunnskaper.

Tvangsfunsjonert inn i SVT i forrige runde

Man skal også huske at IØT og PLU ved forrige omorganisering ble tvangsfusjonert inn i SVT-fakultetet. Den logikken som styrte deres opprettelse og hverdag var annerledes enn de øvrige SV-miljøene, i og med at deres logikk var basert på å støtte en smal gruppe like studieprogram (lektorutdanningene for PLU, siv.ing.-programmene for IØT). Dermed skilte de seg ut fra SV-instituttene ved å være faglig sett divergerende der SV-instituttene var faglig fokusert. En annen sterk ulikhet er at disse to instituttene er orientert mot integrasjon med studietilbudet på en lang rekke institutter på andre fakulteter som er med å levere emner studieprogrammene på disse to instituttene har, mens SV-instituttene stort sett koordinerer sine studietilbud internt og eventuelt med HF-fakultetet, og overlater annen koordinasjon til studentene som ønsker det.

IØT og PLU klare for å stå på egne ben

Det er derfor ikke til å undres over at når muligheten nå byr seg, er IØT og PLU klare til å kunne stå på egne ben og være fri til å følge sin egen profesjonsorientering, og gjennom det samtidig frigjøre SV-miljøene til å rendyrke sin disiplin-logikk. Jeg er også temmelig sikker på at de høgskolemiljøene som tilhører SV- sfæren vil føle seg mye mer hjemme i profesjonsfakulteter sammen med henholdsvis IØT og PLU, enn i fakulteter der man blander profesjons- og disiplinlogikk.

Midlertidig tredeling er en mulighet

Til slutt er det verdt å nevne at ingen organisering gjøres en gang for alle. All faglig organisering blir til gjennom et svar på de utfordringer omgivelsene stiller, og siden omgivelsene endrer seg vil vi måtte regne med å reorganisere oss igjen ved et senere tidspunkt. Da kan en eventuell endring av organiseringen av SV-miljøene vurderes. Hvis styret føler seg svært usikker, har de muligheten til å skrive inn i vedtaket 15 februar at tredelingen jeg foreslår skal være midlertidig, og at organiseringen av SV-miljøene vil bli vurdert igjen om 3-5 år. Personlig synes jeg dette er greit, bare styret er klar på hva de forventer av miljøene i forhold til om en tredeling skal ansees som en suksess eller en fiasko.