Tverrfagligheten må styrkes, ikke organiseres bort

Diskusjonen om fakultetsstruktur for det samfunnsvitenskapelige området ved NTNU tar stadig nye retninger. Den siste dreiningen i debatten er Tim Torvatns forslag om tre samfunnsvitenskapelige fakulteter og en appell til styret om å gå i dialog med fagmiljøene om forslagene. Torvatns utspill er problematisk ikke bare fordi det inviterer til en prosess med helt nye forslag på siden av den medvirkningen som har skjedd i linja. Først og fremst er dette et dårlig forslag fordi det bryter med de prinsippene for faglig organisering som det nye NTNU bør legge til grunn.

Arbeidet med faglig plattform og faglig organisering har synliggjort betydningen av å lage et universitet der disipliner og profesjoner arbeider sammen. Plattformen slår fast at NTNU skal være et breddeuniversitet (der disipliner er grunnstamme), med teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil og et nasjonalt tyngdepunkt innenfor profesjonsutdanning. Breddeuniversitet skal ha en tydelig posisjon. Samtidig skal disiplinene ha en rolle i å løfte profesjonsutdanningenes kvalitet, og profesjonsoppdraget skal være en pådriver for å bidra til disiplinenes samfunnsrelevans. Denne erkjennelsen står sentralt i den faglige plattformen, og den begrunner blant annet Kjeldstad-gruppas forslag om videreføring av faglige strukturer med synergier mellom naturvitenskap og teknologi i dagens IME- og NT-fakulteter.

Torvatns forslag om spissing og rendyrking av skillet mellom disiplin- og profesjonsfakulteter, peker i helt motsatt retning. Det samme gjør forslaget om å lage et HUMSAM-fakultet der de samfunnsvitenskapelige disiplinene organiseres sammen med disiplinene innenfor humaniora. Begge disse forslagene er dårlige, ikke bare fordi de bidrar til ytterligere fragmentering av samfunnsvitenskapene gjennom splitting på tre og ikke to fakulteter. De er dårlige også fordi de svekker rammene for at disiplinene skal utvikles gjennom tverrfaglighet og i samspill med profesjoner. Jeg vil gå så langt som å si at dette kan reversere den utviklingen som NTNU har hatt siden fusjonen mellom AVH og NTH i 1996.

Samfunnsvitenskapene skal ikke bo i et elfenbenstårn med disiplinær ”renhet” isolert fra forventninger som ligger i samfunnsoppdragene. Fagene skal bidra gjennom tverrfaglighet og samfunnsrelevans som samtidig vil gi ressursgrunnlag for å styrke den samfunnskritiske forskningen. Debatten om fakultetsorganisering har synliggjort et tydelig ønske om at NTNU fortsatt skal ha et sterkt samfunnsvitenskapelig miljø. Dette sikres best gjennom strukturer der synergier kan utvikles. Jeg mener fortsatt at SVT-fakultetets forslag til organisering er det beste for å nå dette målet. På delt sisteplass kommer rest-HUMSAM og et lite rest-SVT!