Vi er alle pedagoger!

Hvordan landets største universitet skal organiseres i fakulteter har gitt opphav til mange innlegg i UA den siste tida. Når det nå ser ut til at rektors anbefaling til styret er klar, om vi skal tro UAs oppslag 1. februar,har dette avfødt en kommentar av UAs redaktør . Her drøftes det – på forsøksvis humoristisk vis – en del aspekter ved «problembarna» innenfor samfunnsvitenskap og profesjonsutdanninger i det fusjonerte NTNU.

Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

Som ansatt ved en av de omtalte profesjonsutdanningene vil jeg be om server-plass til et lite innlegg som søker å bidra til nødvendig opplysning om ett av profesjonsfakultetene ved tidligere HiST, nemlig Fakultet for lærer- og tolkeutdanning (FLT).

Pedagog og pedagog

I den gode redaktørs framstilling omtales vår enhet som «pedagogene fra gamle HiST». Når det snakkes om at et av forslagene til organisering innebærer å samle «pedagogene» i et eget fakultet, omfatter trolig nevnte begrep også våre gode kolleger på Institutt for pedagogikk og livslang læring (IPL) og Program for lærerutdanning (PLU). Hvis dette er rett oppfatta, er definisjonen av «pedagog» en (faglig) ansatt ved disse tre enhetene.

Nå er det imidlertid slik at pedagogikk er et (disiplin-)fag og dermed kan det være rimelig å definere «pedagog» som en som har studert dette faget med en rimelig fordypning, f.eks. mastergrad. På samme måte som undertegna, som har hovedfag og dr-grad i biologi, er biolog. Med denne definisjonen av «pedagog» er det nok bare et mindretall av «pedagogene» i forrige avsnitt som vil bekjenne seg som pedagoger sensu stricto.

Ved FLT har rundt 25 av våre nesten hundreogfemti faglig ansatte utdannelse på minst masternivå i pedagogikk og ved PLU er det nok heller ikke slik at alle faglig ansatte er pedagoger s.s. Uten å påstå at jeg kjenner til faglig bakgrunn til alle ansatte ved IPL, tror jeg nok at flertallet her riktignok vil falle inn under begge forståelsene av begrepet pedagog.

Pedagoger som ikke er pedagoger?

Hva slags folk er da disse pedagogene ( s. l.) som ikke er pedagoger ( s. s.)? Jo, de fleste av dem er fagdidaktikere med disiplinfaglig hovedutdanning. Ved FLT har vi ansatte med doktorgrad fra minst fire av NTNUs sju (prefusjons-)fakulteter. Ved FLTs største utdanninger, grunnskolelærerutdanningene, kan lærerstudentene velge blant alle grunnskolens timeplanfesta fag og de får da undervisning i disse (disiplin-)fagene og fagenes didaktikk. I tillegg inngår naturligvis pedagogikk ( s. s.) som (disiplin-)fag i lærerstudentens fagportefølje. Og all denne undervisninga gjennomføres av fakultetets bredt sammensatte stab av litteraturvitere, fysikere, religionsvitere, historikere, matematikere, musikere, botanikere, lingvister osv.

Disiplinfaglig tyngde

Da er vi kommet til et annet aspekt i UA-artikkel, nemlig påstanden om at profesjonsutdanningene i et utdanningsvitenskapelig fakultet (UV, «læringsfakultet») ville bli stående for alene, « uten tilført tilstrekkelig faglig tyngde fra disiplinfag». Den disiplinfaglige tyngden som ville mangle her er de delene av nåværende SVT som ikke ble foreslått inn i et mulig UV. Dette er fag som statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi og geografi. Alt sammen viktige og nyttige fag, men at et utdanningsvitenskapelig fakultet blir utilstrekkelig uten disse fagene er kanskje å strekke det litt langt?

Svarteper i fleng

Striden om faglig inndeling omtales i UA-artikkelen som et svarteperspill. I dette kortspillet er det som kjent svært negativt å ende opp med svarteper. Ifølge UAs redaktør er det tydeligvis flere svarteperer i NTNU-versjonen; de ulike profesjonsutdanningene fra gamle HiST. Og svartest ser grunnskolelærerutdanninga ut til å være. Hvorfor det er slik går ikke klart fram. Størrelse kan kanskje være en grunn; et UV-fakultet etter SVT styrets forslag ville jo bli langt større enn det spissa økonomifakultetet.

Eller er det alle pedagogene, sensu lato, sverta kommer fra?

En finsk vending

De siste årenes internasjonale rangeringer av elevers resultater har gitt Finland en helt særegen plass internasjonalt som nærmest verdensmestre i skole og lærerutdanning. Derfor er vel intet mer naturlig enn å se til Finland etter råd. Professor Sven-Erik Hansén er en kapasitet fra Åbo akademi som har vært brukt i ulike komitéer innenfor feltet her i landet. Og, han er pedagog - trolig i de fleste betydningene av ordet.

Ved et fagseminar ved daværende HiST, Avd. for lærer- og tolk for 8-10 år sida, ble han spurt om bruken av begrepet pedagogikk i finsk høyere utdanning. Svaret kom kontant: «Vi er da alle pedagoger!»