Vil opprette eget fakultet for utdanning

NTNU er i støpeskjeen. Institusjoner skal fusjoneres, og organisasjonskartet tegnes på ny. I denne kompliserte prosessen opereres det med ulike fakultetsmodeller. Til nå har plasseringen av lærerutdanningen i den nye fakultetsstrukturen fått lite oppmerksomhet. Dette er beklagelig, fordi lærerutdanningene ved NTNU og HiST med sine ulike profiler er blant de største og beste i landet. Samlet i et eget profesjonsfakultet vil de i størrelse og avgrensning gå naturlig inn i rekken av nye fakulteter, og markere NTNU som landets ledende universitet også på lærerutdanning. Alternativet er at denne ledende profesjonsutdanningen inngår som del av ett eller flere disiplinfakulteter, noe som vil gjøre den mindre synlig internt og eksternt, og langt mindre slagkraftig.

Begrunnelsen for et eget profesjonsfakultet for lærerutdanning og utdanningsvitenskap er både faglig og strategisk.

Komplett utdanningstilbud

Faglig er hovedbegrunnelsen at Fakultet for lærer- og tolkeutdanning ved HiST og Program for lærerutdanning ved NTNU til sammen utgjør et komplett utdanningstilbud for alle trinn i grunnskole og videregående skole. HiST dekker hele spektret av lærerutdanninger rettet mot grunnskolen, mens NTNUs lærerutdanningsprogram er innrettet både mot den øverste delen av grunnskolen og mot den videregående skolen. Både HiST og NTNU har i tillegg studietilbud for skoleledere, og HiST dekker tolkeutdanning. Begge institusjoner driver omfattende etter- og videreutdanning, og samarbeider tett med et stort antall skoler i Midt-Norge.

Nylig opprettet NTNU sine første øremerkede universitetsskoler, som i særlig grad skal bidra til mer forskningsbasert lærerutdanning tett koplet til praksisfeltet. Begge institusjoner tilbyr en rekke utdanninger på masternivå, både rettet mot lærere og skoleledere, og NTNU ser en sterk vekst i den nye, femårige lektorutdanningen. Både HiST og NTNU satser på skolerelatert forskning og kan vise til stor aktivitet i forskningsnettverk, nasjonalt og internasjonalt. Eksempelvis ble NTNUs Program for lærerutdanning i 2008 tildelt koordineringsansvaret for et stort internasjonalt forskningsprosjekt fra EUs 7. rammeprogram.

HiST og NTNU har ved sine lærerutdanninger et betydelig antall doktorgradskandidater, og NTNU har opprettet et eget doktorgradsprogram med innretning mot lærerutdanning og skole. Forskningsrådets nasjonale forskerskole rettet mot lærerutdanningene er lagt til NTNU, med ca. 130 doktorgradskandidater fra hele landet. Tilknyttet lærerutdanningen ved HiST er et nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring. Ved NTNU ligger nasjonale sentra for matematikk og rekruttering til realfag. Både HiST og NTNU har dessuten sterke fagpedagogiske miljøer. Samlet i et eget fakultet vil all denne fagkompetansen gi et lærerutdanningsmiljø med en størrelse og slagkraft som ingen annen utdanningsinstitusjon i Norge vil være i nærheten av.

Synliggjør Nye NTNU

Strategisk er hovedbegrunnelsen for å opprette et eget fakultet for lærerutdanning og utdanningsvitenskap, at dette vil bidra sterkt til å markere og synliggjøre det fusjonerte NTNU som landets ledende profesjonsutdanningsuniversitet. Når den nye organisasjonen allerede fra starten av er så heldig å ha en samlet lærerutdanningskompetanse som andre institusjoner kan se langt etter, vil det – etter vår mening – være strategisk meget uklokt å gjemme denne bort i fakulteter som i beste fall vil få lærerutdanning som et tillegg til sin disiplinforankring.

Det er en selvfølge at det nye fakultet skal samarbeide tett med skolerelevante fagmiljøer, slik de også gjør det i dag. Men det er samtidig svært viktig at lærerutdanningen som profesjonsutdanning blir samlet i en lett identifiserbar organisasjon, og ikke blir et appendiks til tradisjonelle disiplinfag. Et strategisk argument for en slik organisering ligger også i at de mange oppdragsmiljøene rettet mot skole og lærerutdanning lett vil finne fram i et godt synlig og avgrenset profesjonsfakultet. Dette gjelder ikke minst statlige organer som årlig bruker hundretalls millioner til ulike satsinger i utdanningssektoren, og hvor det ofte er de store, velorganiserte og leveringsdyktige miljøene som blir prioritert.

Både HiST og NTNU har opparbeidet seg en posisjon som gjør at institusjonene i dag er attraktive på dette markedet. En strategisk satsing på et samlet lærerutdanningsmiljø vil klart styrke denne posisjonen.

Strategisk plassering

Som ledere for NTNUs lærerutdanningsprogram (PLU) i hele perioden siden NTNU ble opprettet i 1996 og fram til høsten 2013, vil vi sterkt oppfordre styrene ved NTNU og HiST til å gi lærerutdanningen en strategisk plassering som gjør den synlig og gir den slagkraft utad. Et eget fakultet for lærerutdanning og utdanningsvitenskap vil vise tydelig at NTNU satser på å være landets ledende lærerutdanningsinstitusjon.

En slik plassering i den nye organisasjonen vil gi lærerutdanningsmiljøene muligheter til å utvikle seg videre sammen på lærerutdanningens premisser. Som alle avgjørelser i fusjonsprosessen vil også denne vekke motforestillinger. Men hvis det fusjonerte NTNU ikke resulterer i annet enn en løs overbygning over eksisterende fagmiljøer, vil hele fusjonsprosessen lett fortone seg som ganske meningsløs.

Et eget profesjonsfakultet som samler lærerutdanningsmiljøene til en slagkraftig enhet som er godt synlig utenfra og som framstår tydelig som landets mest betydningsfulle fagmiljø innen lærerutdanning og utdanningsvitenskap, vil være et tydelig tegn på at fusjonen er ment på alvor.

Svein Lorentzen, leder av Program for lærerutdanning 1996-2001

Peter van Marion, leder av Program for lærerutdanning 2001-2005

Per Ramberg, leder av Program for lærerutdanning 2005-2013