Sykepleiere misfornøyde med regjeringen: - Det er likestillingsfientlig, historieløst og kunnskapsløst

Fredag la regjeringen fram sitt samlede forslag for opptak til landets universiteter og høyskoler på en pressekonferanse ved Universitetet i Oslo.  

Nytt opptakssystem: Nå reduseres antall tilleggspoeng fra 14 til maks 3

Blant forslagene var avvikling av nivåkrav i sykepleierutdanningen. Dette er krav til karakteren 3 eller høyere i matte og norsk for å komme inn på utdanningen.

Både Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet rykket ut mot statsråd Oddmund Hoel i forkant av framleggingen, og leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund uttalte at veien regjeringen ser ut til å gå vil svekke profesjonsutdanningene. 

- Er du noe beroliget etter å ha hørt fremleggingen av stortingsmeldingene?

- Overhodet ikke. Vi må selvfølgelig lese den som en helhet, men det som ble lagt frem her i muntlig form er absolutt ikke beroligende. Dette er en regjering som gjør tiltak mot bedre vitende, rett og slett, sier Larsen til Universitetsavisa. 

- Kunnskapsløst og historieløst

Hun forteller at det finnes kunnskap, fakta og statistikk som synliggjør at karakterkrav for sykepleierutdanningen faktisk bidrar til å få ut flere sykepleiere på normert tid. 

- Så tiltakene som nå foreslås vil øke frafallet, og øke belastningen på utdanningspersonell. De er allerede så belastet at det faktisk er blitt levert inn varsler til arbeidstilsynet, sier Larsen. 

Oddmund Hoel sa til Khrono før påske at profesjonsutdanningene har havnet i en grøft med for mye akademisering, hvor utdanningen er fjernet fra virkeligheten. Målet med den nye stortingsmeldingen har vært å bøte på dette.

- Det er kunnskapsløst og strengt tatt også historieløst når vi vet noe om hva den moderne sykepleien stammer fra. Det er nettopp fra bruk av forskning. Florence Nightingale utviklet egne statistiske modeller for å synliggjøre at soldatene under Krimkrigen ikke bare døde av kuler og krutt, men i hopetall på grunn av mangel på sykepleiere, ernæring og hygiene, sier Larsen.

Hun mener dette er grunnlaget for den moderne sykepleien: bruk av forskning, og bruk av teori for å forbedre praksis. 

- Så avakademisering er egentlig ganske frekt sagt, spesielt med tanke på at sykepleierutdanningen i dag er kvinnedominert. Det er likestillingsfientlig, historieløst og kunnskapsløst. 

Utdanningen har allerede 50 prosent praksis

- Regjeringen sier nå at praksis i utdanningen skal bli nærmere det man møter i arbeidslivet. 

- Jeg må spørre meg om vi har en minister som har satt seg inn i hva utdanninga er. For det første er det en splitter ny revidert utdanning som vi er stolte av, og som kun har fått lov å virke i åtte måneder. Det er alt for tidlig å kunne si at den ikke er jordnær nok. I tillegg er dette en utdanning med 50 prosent praksis på både bachelor og master, det vet jeg ikke om ministeren i det hele tatt er klar over.

Larsen mener at de som skal utdanne sykepleiere er langt fra omstillingstrøtte, men at de beskriver en for høy belastning med for mange studenter enn de har ressurser til. 

- Dermed er det viktig at vi bruker samfunnsressursene som studieplasser faktisk er riktig, og at studentene som kommer inn har et godt grunnlag og er i stand til å gjennomføre det krevende studiet sykepleiere skal gjøre. 

- Vanskelig å se sammenheng mellom teori og praksis

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgård Hoel forteller at de i arbeidet med de nye stortingsmeldingene har hatt mange og brede innspills- og høringsrundet. 

- En klar tendens i innspillene, blant annet fra studentene, er at de har problemer å se sammenhengen mellom praksis og teori. Grepene vi tar nå skal bidra med det, og avakademiseringen handler om å få skapt et tettere samarbeid mellom praksis og teori i utdanningene, sier Hoel. 

Han legger til at det her er snakk om høyere utdanning, og ikke skole. 

- Særpreget til høyere utdanning er å drive med akademiske aktiviteter, forskning og forskningsbasert undervisning. Det skal vi fortsette med. For sykepleierutdanningen vil vi styrke masterutdanningene, og legge til rette for at flere skal kunne ta master i sykepleie. 

- Akademiseringsgrøft, kalte du det før påske, men du brukte ikke det begrepet i dag. 

- Jeg kunne godt brukt det samme begrepet nå, hvis jeg skulle oppsummert dette i veldig få ord. Profesjonsutdanningene lå for noen tiår siden i erfaring- og praksisgrøfta, så ble de løftet opp derifra gjennom å bli integrert i det høyere utdanningssystemet. Det har tilført mer teori, mer akademisk kunnskap og mer forskning. Men så har en vært for mye på farten mot den andre grøfta  – akademiseringsgrøfta – så det vi prøver på nå er å få utdanningene opp på midtstripa. 

- Trenger flere nasjonale eksamener nå

Daniel Tørresvoll Stabu, studentleder i Norsk Sykepleierforbund, peker på at man med fjerningen av karakterkrav nå trenger flere nasjonale eksamener for å forsikre at kvaliteten er høy i utdanningen. 

- Vi mangler fortsatt en nasjonal standard i fag som medikamenttregning, farmakologi og sykdomslære – det er ganske mange store aspekter ved sykepleierutdanningen.

Stabu forteller at det er nasjonale retninglinjer for sykepleierutdanningen som har som formål å sikre en lik sluttkompetanse, men at denne sluttkompetansen fortsatt er ganske usikker. 

- I medikamentregning, for eksempel, er det noen studier som krever at studentene har kun riktige svar hvor de fører ned utregningene, noen har flervalgseksamen, og noen tillater feil. Så nå som karakterkravet har falt er det  enda viktigere at vi har en nasjonal standard på disse typene eksamen, sier Stabu, og legger til: 

- Det handler om hvilke sykepleiere vi får ut i den andre enden. Vi trenger høyt kompetente sykepleiere, spesielt i den tiden vi har foran oss. Da kan vi ikke vike på faglige kravene.