- Lønnsnivået er betenkelig lavt

- Generelt er lønnsnivået for ingeniør-stillingene ved NTNU betenkelig lavt. Det er vesentlig under lønninger i privat sektor, men også under det en finner i andre deler av offentlig sektor, sier Øystein Moen, nestleder i fagforeningen Tekna og hovedsammenslutningen Akademikerne ved NTNU.

En gjennomgang av lønnsoversikten for de 616 fulltidsansatte avdelings-, senior-, over- og vanlige ingeniørene ved NTNU som var med i fjorårets lønnsforhandlinger viser en snittlønn på snaut 583.000 kroner, men det er store variasjoner internt i stillingskodene (se faktaboks).

Frustrerte ansatte

- NTNU har problemer både med å rekruttere til ingeniør-stillingene, men også med å beholde kompetente ansatte, sier Moen.

Han forteller at det er stor frustrasjon knyttet til at NTNU i mange tilfeller må tilby nye ansatte høyere lønn enn det de som har vært ansatt en stund har.

- Nyansatte plasseres gjerne omtrent som gjennomsnittet for den aktuelle gruppen ansatte, altså med en høyere lønn enn omtrent halvparten av de som allerede har en stilling.

Det igjen bidrar til at flere med lang ansiennitet ramler nedover på lønnsstigen.

- Det er ikke hensiktsmessig eller motivasjonsskapende at mange av de som har langvarige ansettelsesforhold oppfatter seg som lønnstapere.

Retter opp i lokale forhandlinger

- Det er et ganske heftige sprik mellom de best og dårligst betalte?

- Vi ser ikke variasjonen i lønnsnivå som problematisk i seg selv. Det er lønnsutviklingen for ansatte ved NTNU over tid som skaper grunnlag for frustrasjon, sier Moen.

Til forskjell fra de øvrige hovedsammenslutningene forhandler Akademikerne hele lønnspotten lokalt. Moen mener mange grupper ansatte med høy utdanning har tapt på at mye tidligere har blitt forhandlet sentralt.

- Vår tariffavtale med kun lokale forhandlinger gir oss mulighet til å rette opp i skjevheter, men det vil ta noe tid før vi har nådd et akseptabelt lønnsnivå for for eksempel ingeniør-stillingene.

NTL: - Del av et større problem

- Det problemet her gjelder ikke bare for ingeniørene, og er noe vi må se grundigere på. Vi trenger en grundig gjennomgang av kritisk kompetanse og hvilke stillingsgrupper og lønnsnivå det er rundt omkring på NTNU, sier Sturla Søpstad, leder for Norsk tjenestemannslag (NTL) ved NTNU.

Men selv om han mener lønnsnivået på jekkes opp for flere grupper enn ingeniørene er dette en gruppe som er ekstra sårbar for konkurranse utenfra, blant annet på grunn av veksten i Trondheim sine IT-miljøer.

- Vi vet at Skatteetaten skal etablere en avdeling med 100 IT-folk, og det er også et privat selskap som skal ha 200 IT-folk. Det betyr at NTNU må begynne å se mer strukturert på hvordan en skal klare å konkurrere for å være sikker på at en beholder kritisk kompetanse.

Han erkjenner dog at en ikke kan forvente at NTNU skal kunne konkurrere med alle aktører på lønnsnivå.

- Vi løper en stor risiko her. Det brukes mye tid på å lære opp folk, og når de da forsvinner etter kort tid øker det risikoen for at vi ikke klarer å gjennomføre de prosjektene som skal kjøres.

Ønsker høyere startlønn

For å løse dette ønsker Søpstad en ekstra lønnspott fra NTNU i de lokale forhandlingene, mer bruk av lønnsendringer på grunn av vesentlige endringer i arbeidsoppgaver eller ekstraordinær innsats og høyere startlønninger.

- Hvis de nyansatte får høyere startlønn kan vi bruke mer av de lokale midlene til å løfte de som er ansatt fra før, men hvis alle nyansatte kommer inn på laveste lønn klarer vi ikke å gjøre det nødvendige løftet, sier Søpstad.

Og mens Tekna mener et stort lønnssprik ikke er problematisk i seg selv mener NTL det om ikke annet i hvert fall ikke hjelper.

- Hvis en ønsker å rydde opp i dette og heve lønnsnivået må en jo også se på hvem det er som egentlig skal ha vesentlig mye mer og hvem som ikke skal ha det. Jeg har en oppfatning av at stor intern variasjon ikke akkurat bidrar til at ansatte ønsker å fortsette ved NTNU, spesielt ikke de som ligger lavest.

Årets lønnsforhandlinger i staten starter 21. april og varer til og med 30.april, med forbehold om at frontfagene blir enige før den tid.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, noe som betyr at det i tillegg til lønn også forhandles om andre momenter i tariffavtalene, slik som arbeidstid, tillegg og så videre.