- Alderspoeng bidrar til en mer mangfoldig studentmasse

For øyeblikket foregår det en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for opptak til høyere utdanning. Arbeidet til utvalget skal resultere i en norsk offentlig utredning (NOU), som skal leveres Kunnskapsdepartementet senest 1. desember 2022.

Leder av Opptaksutvalget Marianne Aasen forteller at utvalget ønsker å legge fram et helhetlig system, og at man ikke skal vurdere de ulike opptakskriteriene enkeltvis.

- I høringsuttalelsene er det flere som er opptatt av at opptakssystemet skal være helhetlig og henge sammen. Systemet i dag er nok preget av at man tar stilling til enkeltelementer, som for eksempel om man er for eller imot at språkfag skal gi tilleggspoeng. Det er viktig at alle elementene henger sammen, sier Aasen

Den mest kvalifiserte søkeren skal få studieplass

Aasen trekker fram at det er tre hovedprinsipper utvalget legger til grunn når de skal vurdere regelverket til opptak til høyere utdanning.

- For det første ønsker vi at det er de best kvalifiserte søkerne som skal få plass når det gjelder rangering. Vår oppgave nå er å finne ut hvilke kriterier som bestemmer det, men vi vet det er samsvar mellom karakterer fra videregående og hvordan man presterer på universitetet, sier Aasen

Aasen legger også vekt på at det er viktig å gi folk nye sjanser, og at det skal være mulig å kunne ta en utdanning senere i livet.

- Vi ønsker at folk skal få en ny sjanse, og vi vil ivareta muligheten for å ta nye valg. Ikke alle vet hva de skal bli fra tidlig av. Det viktig at det fortsatt skal være mulig å komme inn på studier som har opptakskrav også senere i livet, sier Aasen.

- Arbeids- og livserfaring skal vektlegges

Et av opptakskriteriene utvalget skal vurdere, er ordningen med alderspoeng. De fleste som har kommet med innspill til utvalget, ønsker at ordningen om alderspoeng skal fjernes eller at antall mulige poeng skal reduseres (se oversikt nederst i saken).

Leder av Norsk studentorganisasjon Maika Godal Dam forteller derimot at NSO er positive til en ordning som vektlegger arbeids- og livserfaring.

- NSO har vært positive til alderspoeng fordi det bidrar til en mer mangfoldig studentmasse. For den opprinnelige intensjonen med alderspoeng, når den ble innført i 1992, var å ivareta erfaringer fra arbeidslivet, sier Godal Dam

NSO-lederen understreker likevel at de kan være positive til andre forslag som fremmer arbeids- og livserfaring.

- Dersom utvalget legger fram et bedre system som ivaretar arbeids- og livserfaring og som sikrer en mangfoldig og variert studentmasse, kan vi stille oss positive til det, sier Maika Godal Dam

Man må komme raskere i gang

Tall fra SSB viser at hver fjerde student i Norge er 30 år eller eldre, noe som har ført til at norske studenter er blant de eldste i Europa.

Aasen mener at et nytt opptaksreglement til høyere utdanning må legger til rette for at folk kommer raskere i gang med utdanningen.

- Vi ser det er et strukturelt problem med at studenter i Norge venter i flere år før de starter på studiet, og blir premiert for det gjennom alderspoeng, sier Aasen.

Hun trekker fram det er flere aktører som må bli ivaretatt når utvalget skal komme med et forsalg på et nytt opptakssystem.

- Vi må ivareta søkerne, institusjonene og samfunnet, og alle de tre har ulike mål som vi må balansere, avslutter Aasen.

Lederen av Studenttinget NTNU Astrid Hilling har tidligere uttalt at arbeidsutvalget er enig med opptaksutvalget om at man bør prioritere å få inn yngre søkere, og at man ikke burde vente flere år på å hente inn alderspoeng. Det er likevel opp til Studenttinget å vedta om dette blir gjeldende politikk for Studenttinget.

- Det er en god del studier, som medisin og psykologi, der søkere må bruke flere år på å samle inn alle alderspoengene for å komme inn på studiet med ordinær kvote. Det gjør at flere starter sent med utdanningen, og som kommer senere ut i arbeidslivet, sier Hilling