Da norske universiteter og høgskoler i vinter sendte ønskelister til departementet over mulige eksterne styrerepresentanter for neste periode, sto Uppsala-professor Maria Strømme både på NTNUs og UiOs liste. Nå er hun aktuell som helt ferskt eksternt styremedlem på UiO, etter fire år i NTNU-styret.
Professoren gleder seg stort til første offisielle styremøte og seminar i Oslo neste uke.
– Jeg ser utrolig mye fram til det her oppdraget. UiO er et fantastisk spennende universitet og jeg vil bidra alt jeg kan for å videreutvikle universitetet, garanterer hun.
Strømme er full av lovord både om UiO og NTNU, som på flere måter er ganske ulike.
– Alle universiteter har sine egenarter. UiO er nok med sin store bredde mer likt Uppsala universitet, der jeg selv jobber, mens NTNUs tyngde ligger på tekniske fag og medisin, beskriver hun.
Allerede kjenner Strømme relativt godt til UiO gjennom samarbeid med forskere herfra. Dessuten har hun sittet i en gruppe i Forskningsrådet sammen med rektor Svein Stølen, kan hun fortelle.
UiO-folk som etter hvert treffer på det nye styremedlemmet, vil oppdage at hun veksler mellom å snakke svensk og nordnorsk når hun prater med nordmenn. Tema avgjør hvilket språk det blir. Strømme forlot Norge som 19-åring og beskriver norsken sin som et slags «tenåringsspråk fra 80-tallet»:
– Smalltalk går kjempefint på norsk, men når jeg skal si noe intelligent, så blir det på svensk.
For Strømmes del kunne universitetsstyremøtene like gjerne vært på engelsk. Hun er opptatt av saker, ikke hvilket språk det diskuteres på. Derfor er hun også positiv til at UiO, i motsetning til NTNU, åpner for ikke-skandinaviskspråklige medlemmer. Noe annet ville vært til hinder for internasjonaliseringen, konstaterer professoren. Nå håper hun tilretteleggingen vil fungere godt for UiO-styrets nyvalgte, ikke-skandinaviskspråklige stipendiat.
Les også: - Rimelig å stille språkkrav
– Kan løfte oss mer internasjonalt
Strømme har tre universitetspolitiske saker hun brenner spesielt for. Muligheten til å jobbe for disse sakene motiverte henne til å takke ja til styreplassen, forteller hun.
Den første saken, er at hun vil jobbe for å styrke det globale perspektivet:
– Vi bør bli flinkere til å se utenfor egne landegrenser og forstå at vi konkurrerer på et internasjonalt marked. Blant norske universiteter er både NTNU og UiO så gode at vi skulle kunne løfte oss mer internasjonalt. For eksempel er det mye å hente på å bli flinkere til å tiltrekke flere internasjonale talenter, påpeker hun.
Punkt to er at det må være mulig å samarbeide mer «lokalt»:
– Jeg synes det er interessant å se på mulighetene for økt samarbeid i Skandinavia og Norden. Kan Norge oppnå gevinster på å samarbeide mer?
Strømmes tredje hjertesak, handler om industrisamarbeid og innovasjon. Her har hun førstehånds erfaring.
– Norge har og har hatt en utrolig sterk oljeindustri. Jeg vil gjerne se på hvordan vi fra universitetets side kan hjelpe samfunnet med å bygge nye bedrifter, ny høyteknologi og nye høyintellektuelle løsninger – slik at Norge kan være ledende også etter oljen. Her tror jeg Technology transfer office-ene som er koblet til universitetene kan gjøre en veldig bra jobb, sier hun og framhever:
– Jeg er selv gründer og oppfinner og synes innovasjonssystemet som er koblet til universitetene er veldig interessant.
«Trygghetsnarkomane» nordmenn
Som medlem i NTNUs styre kom Strømme med flere utspill som skiller seg fra syn som pleier å ha god oppslutning på UiO. I Universitetsavisas artikler fra styremøtene der borte, står det for eksempel at Strømme «Stusset over at medvirkning er en så viktig debatt i Norge» og at hun er «sterkt imot at rektorer skal velges».
For bare to–tre måneder siden provoserte hun flere av sine medstyremedlemmer med sin innfallsvinkel til midlertidighetsproblematikken. I Universitetsavisa siteres hun blant annet på følgende:
– Vi syr puter under armene på folk når vi ukritisk godtar at man skal gjøre alt man kan for å få ned midlertidigheten. Det dreper innovasjonskraften og reduserer konkurransekraften i Norge og Norden. Det er ikke universitetets rolle å gjøre sånn lull lull og faff faff.
Strømme understreker at hun uttalte seg bevisst provoserende den gang. Men hun står inne for det hun sa:
– Slik jeg ser det, er vi i Skandinavia, kanskje særlig i Norge, riktige «trygghetsnarkomane». Jeg forstår argumentet om at stillingstryggheten bør være den samme ved universiteter som på andre arbeidsplasser. Samtidig synes jeg det er viktig å få fram at det å være vitenskapelig ansatt på et universitet, ikke er som å ha en hvilken som helst annen jobb. Universitetene våre konkurrerer vitenskapelig på et globalt marked, framhever hun.
– Alle tar i litt mer når det trengs
Og på dette globale markedet, har de mest framgangsrike universitetene ikke den type stillingstrygghet som etterstrebes i Norge, poengterer professoren.
– Norske universiteter vil være verdensledende. Men de verdensledende gjør det ikke slik. Jeg vil heller se til hvordan de løser dette ved universiteter globalt, framfor å se til resten av det norske samfunnet.
– Har du sett tegn til at folk senker skuldrene og slapper litt mye av når de har sikret seg fast stilling?
– Når man er i en konkurransesituasjon, så skjerper man seg litt ekstra. Alle mennesker tar i litt mer når det trengs, slår hun fast.
Et annet argument mot å dele ut faste stillinger for tidlig, er at det hindrer yngre mennesker i å flytte mellom ulike universitet, poengterer Strømme. For det er nettopp når en tvinges til å bytte miljø, at man får litt kryssbefruktning og skaper ny kreativitet, erfarer professoren.
Hun understreker forøvrig at hun ikke er motstander av faste stillinger, men at hun mener fast stilling ikke vil være heldig fra dag én.
En situasjon der alle skyldte på alle
Angående valgt eller tilsatt rektor, mener Strømme i dag at det kanskje er en overdrivelse å si at hun er «sterkt imot» at rektorer skal velges. Like fullt er hun sterk tilhenger av at styret tilsetter rektor – og som en følge av det har mulighet til å avsette rektor om situasjonen tilsier det.
I den vanlige universitetshverdagen vil det ikke spille noen rolle om rektor er valgt eller tilsatt, konstaterer professoren.
– Men iblant skjer det ting som setter alt på spissen. Det har det kanskje ikke gjort i Oslo på en stund, men det skjedde på Karolinska institutet for noen år siden, med Macchiarini-skandalen. Da hadde man en situasjon der alle skyldte på alle, mens det var vanskelig å stille noen til ansvar, minnes Strømme.
Uansett er spørsmålet om valgt eller tilsatt rektor ikke noe hun kommer til å ta initiativ til å ta opp i UiO-styret.
– Vi har mange ulike tradisjoner på universitetene i Norden og får respektere at det ser ulikt ut. I Uppsala har vi en hybrid-løsning, der styret tilsetter, men i praksis blir rektor valgt. Jeg vet at man velger rektor i Oslo, og det respekterer jeg, sier Strømme.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
