Utvalg vil fjerne tilleggspoeng og innføre opptaksprøver

«Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler» er tittelen på rapporten som et utvalg ledet av Marianne Aasen la fram torsdag formiddag. Utvalget ble nedsatt av daværende minister Henrik Asheim i 2021, og fikk som mandat å gjennomgå hele regelverket for opptak til høyere utdanning.

Utvalget foreslår å fjerne en rekke ordninger, og erstatte dem med to hovedveier inn i høyere utdanning. Hovedveien skal være karakterer fra videregående skole. Ved siden av den foreslår de å innføre en oppdragskvoteordning, etter modell av det svenske Högskoleprovet.

De ordningene som foreslås tatt bort er:

* Alderspoeng.

* Tilleggspoeng for folkehøyskole, fagskole, førstegangstjeneste og høyere utdanning.

* Muligheten til å bruke forbedrede karakterer ved opptak.

* Førstegangsvitnemålkviten.

* Kjønnspoeng.

* Poeng for fagvalg i videregående.

Delt på verneplikt

Utvalget er delt når det gjelder poeng for avtjent verneplikt – et mindretall ønsker å beholde den dersom det ikke etableres robuste erstatningsordninger.

Dette innebærer blant annet at ordningen med privatist fjernes. Kjønnspoeng erstattes av en egen kjønnskvote.

- Utvalget har levert et forslag som er rettferdig og forståelig, kommenterte en tydelig fornøyd minister Ola Borten Moe.

- Veldig spennende. Usedvanlig godt stykke arbeid, til utgangspunkt for videre arbeid. Jeg er tilfreds med at det er karakterene fra videregående som skal gjelde, sa han.

Når det gjelder forslaget om å fjerne tilleggspoeng for avtjent førstegangstjeneste, signaliserte ministeren at dette nok vil bli heftig debattert. Han viste til at på dette punktet er utvalget delt.

- Det er viktig å bemerke at dette ikke har vært diskutert i regjeringa, heller ikke i andre relevante fora. Men jeg synes altså at utvalgets rapport danner et meget godt utgangspunkt for videre prosess.

- Bred debatt

Borten Moe signaliserte en rask prosess, med å sende forslaget ut på høring i løpet av kort tid, og så en videre behandling

Han tror ikke systemet vil bli fullt innført før tidligst i 2025-26, siden det vil bli nødvendig med omfattende overgangsordninger.

På spørsmål fra UA om hvilke deler av utvalgets forslag han tror vil vekke størst debatt, viste han til poeng for førstegangstjeneste, som står i en særstilling – og hvor utvalget har delt seg.

- I hovedsak tror jeg vi vil få en bred debatt. Som at det ikke lenger vil bli mulig å forbedre karakteren for å søke om opptak. Så ser jeg ikke bort fra at vi får diskusjoner som ikke er omtalt i rapporten, som om vi skal ha karakterbaserte opptak nasjonalt. Forslaget om opptaksprøver vil nok bli debattert, kommenterte Borten Moe.

Vil få ned snittet

UA spurte Aasen om hvilke overlegninger man gjorde seg omkring fordelingen 80-20 mellom videregående karakterer og kvote for egen opptaksprøve. Karaktergiving har vært mye diskutert og problematisert, ikke minst i forbindelse med pandemien og de utfordringer den har medført når det gjelder karaktersetting og eksamen.

- Når vi har satt kvoten for karakterer fra videregående så stor er det ikke minst ut fra et ønske om å få karaktersnittet ned, svarte Aasen.

- Hvilke fag og disipliner tror dere vil bli mest berørt av de foreslåtte endringene?

- Det er ventelig de fagene som det er vanskeligst å komme inn på. Her vil det skje ting, sa Aasen, og nevnte i fleng: Medisinstudier, juss, veterinærutdanning, psykologutdanning.

- Ved NTNU tenker jeg Indøk og Handelshøyskolen vil få merke endringene, sa Marianne Aasen.