Stor motstand mot å fjerne realfagkrav ved opptak

Også forslag om å fjerne muligheten til å ta opp igjen fag, samt å erstatte kjønnspoeng med egne kvoter, møter betydelig motstand. Saken diskuteres i dekanmøte i dag tirsdag. Den som står oppført som «sakseier» er prorektor for utdanning Marit Reitan. Reitan satt også i utvalget som ble ledet av Marianne Aasen.

Universitetsavisa har bedt Reitan kommentere spørsmålet om hvorvidt hun er inhabil i denne saken. Prorektoren svarer slik i en epost:

- Det har på et tidlig tidspunkt i denne saken blitt diskutert om jeg er inhabil til å delta i saksbehandlingen internt ved NTNU fordi jeg har sittet i Aasen-utvalget. Rektor har konkludert med at jeg ikke er inhabil. Inhabilitet inntreffer hvis en person kan opptre partisk i en sak eller at omgivelsene ikke har tillit til at en person opptrer upartisk. Aasen-utvalget var et bredt sammensatt offentlig oppnevnt utvalg som laget forslag til en ny modell for opptak til høyere utdanning i Norge. Utvalget kan ikke sees på som en partsinteresse, og det at jeg har sittet i dette utvalget, innebærer med andre ord ikke at jeg representerer en partsinteresse. Jeg har vært sakseier for den interne høringsprosessen i denne saken fram til den fasen vi nå er i. Rektor har nå overtatt ansvaret med den samlede høringsuttalelsen som skal gå til KD.

Se lenger nede i artikkelen for utdrag fra fakultetenes høringssvar.

Én hovedvei

«Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler» er tittelen på rapporten som et utvalg ledet av Marianne Aasen la fram sent i fjor høst. Utvalget ble nedsatt av daværende minister Henrik Asheim i 2021, og fikk som mandat å gjennomgå hele regelverket for opptak til høyere utdanning.

Utvalget foreslår å fjerne en rekke ordninger, og erstatte dem med to hovedveier inn i høyere utdanning. Hovedveien skal være karakterer fra videregående skole. Ved siden av den foreslår de å innføre en oppdragskvoteordning, etter modell av det svenske Högskoleprovet.

Rapporten, nå NOU 17/2022, er ute på høring. Høringsfrist er 9. mars. Fakultetene har levert sine høringssvarsom behandles i dekanmøte i dag tirsdag. Universitetsavisa har gått gjennom høringssvarene, som oppviser betydelig motstand mot en rad av forslagene.

Det overordnede grepet om å etablere én hovedvei og én smalere vei inn i høyere utdanning samler bred støtte ved NTNUs fakulteter. Generell studiekompetanse (GSK) og karakterer utgjør hovedinngangen. Av de spesifikke forslagene blir forslaget om å fjerne alderspoeng positivt mottatt. Det samme gjelder forslaget om å innføre en egen opptaksprøvekvote.

Minste motstands vei

Men der stanser enigheten. Kombinasjonen av at det ikke skal bli mulig å forbedre karakterer som alt er bestått, og at man ikke kan sette krav om karakter fire realfag i videregående, gjør at flere vil stryke i slike fag, anfører flere fakulteter.

Fjerningen av realfagspoeng bidrar i samme retning.

Å fjerne muligheten til å ta opp igjen fag vil også føre til at elever velger lettere fag i videregående. Siden gutter i snitt modnes senere, vil de rammes hardere dersom førstegangsvitnemålet blir enerådende.

Flere fakulteter uttrykker skepsis mot å rangere søkere ved hjelp av egen oppdragsprøvekvote. Også forslaget om å fjerne tilleggspoeng for avtjent verneplikt møter motstand.

Teknologifakultetene, MH-fakultetet og Økonomifakultetet er stort sett samstemte i ovenfor nevnte momenter, mens SU-fakultetet deler seg noe mer. Også her uttrykker man vesentlige innvendinger mot forslaget om å fjerne adgang til å ta opp igjen fag. HF-fakultetet uttrykker få innvendinger mot forslaget slik det står.

Dette skriver fakultetene:

IV-fakultetet

«Samlet sett mener fakultetet at forslagene i NOU 2022: 17 ikke er en riktig måte å endre opptakssystemet på, men kun gir marginale forbedringer på enkeltområder.»

«Fakultet mener det er en stor bekymring at det er forslag om at det ikke lenger skal gis mulighet til å forbedre karakterer i fag som allerede er bestått. For teknologiske utdanninger har det en stor betydning at studentene kommer inn med en best mulig kompetanse i realfagene ved studiestart. Vi vet at stryk- og frafallsprosenten er signifikant høyere hos studenter som har lave karakterer i fag som matematikk fra videregående skole.»

«Spesielle opptakskrav bør videreføres, og vi ser det som nødvendig for studenten å ha innholdskrav (realfagsfordypning) for å gjennomføre studier ved eget fakultet. Fakultetet ønsker også å videreføre et nivåkrav i opptakssystemet, og frykter at flere studenter vil falle fra dersom de kommer inn på studiet med f.eks. for lave matematikkferdigheter. Vi mener det er en feil argumentasjon at nivåkrav i denne sammenhengen er innført for å heve status eller rekruttering. I denne sammenhengen blir muligheten til å ta opp fag som allerede er bestått, viktig å opprettholde.»

«Fakultetet mener det er feil å bytte ut kjønnspoeng med kjønnskvoter. Bakgrunnen til dette er blant annet at det er et stort potensial for at kvotene ikke blir oppfylt, og/eller det blir et stort sprik i kompetansen i klassen. Dersom man i tillegg fjerner seg fra nivåkrav i matematikk, kan utslaget bli stort. Ved videreføring av kjønnspoeng (og nivåkrav) vil gruppen være mer homogen faglig sett, og risikoen for frafall stryk reduseres.»

«Tilleggspoeng bør ikke fjernes for søkere som har gjennomført førstegangstjeneste, folkehøyskole, fagskole eller høyere utdanning.»

«Fakultetet mener opptaksprøvekvote er en dårlig erstatning for systemet vi har i dag. Det er med overhengende stor sannsynlighet at inntakskvaliteten på studentene som tas inn på ingeniørutdanningene vil falle.»

IE-fakultetet

Fagvalg. «Vi er bekymret over at det er en lav og synkende andel av elevene i videregående skole som velger realfaglig fordypning. Dersom det blir enda færre som velger avansert matematikk (R1, R2) og fysikk (Fysikk 1 og Fysikk 2), vil det bli vanskelig å rekruttere tilstrekkelig antall studenter til å dekke det store samfunnsbehovet for kandidater innen våre fagområder.»

«Vi mener at kjønnspoeng må opprettholdes for å stimulere til økt kvinneandel på våre studier. Utvalget foreslår å erstatte ordningen med kjønnspoeng med kvoter for kjønn på fag med svært skjev kjønnsfordeling. Dette vil kunne sikre en viss representasjon av det underrepresenterte kjønnet, men det vil bli meget utfordrende å sette kvotestørrelsene, for å unngå at det blir alt for stor kvalitetsforskjell på studenter som kommer inn gjennom kvoten og øvrige studenter. Vi er redd for at dette kan bidra til stigmatisering av kvoterte studenter og at det på sikt kan undergrave legitimiteten til ordningen.»

«Vi har gode erfaringer med nivåkrav i matematikk for sivilingeniørstudiene og ser det som viktig at denne ordningen skal videreføres. Generelt mener vi at fullført og bestått videregående opplæring ikke er et tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre våre studieprogram.»

«Det vil for alle våre studieprogram være behov for å stille innholdskrav, i tillegg til generell studiekompetanse. Det er derfor meget viktig at regjeringen foreslår å videreføre denne ordningen.»

«Vi følger utvalget i ønsket om å redusere ressursbruken på forbedring av karakterer i dagens system og å få studenter tidligere i gang med studier. Som en konsekvens av dette foreslår utvalget at karakterer ikke kan forbedres etter at et fag er bestått for første gang. Vi og våre studenttillitsvalgte er svært negative til dette forslaget som vi mener vil medføre større karakterpress i videregående skole, med de ulemper det kan ha for både miljø og psykisk helse blant elevene. Vi tror dessuten at ordningen vil få den uønskede effekten at enkelte (ressurssterke) elever velger å bruke lengre tid på videregående opplæring for å optimalisere resultatene.

Det oppleves også som urimelig at valg og prestasjoner gjort i ung alder skal ha tilnærmet uopprettelige konsekvenser videre i livet.»

MH-fakultetet

«MH mener ... at det er viktig at studenter som tas opp for eksempel til sykepleie- eller lærerutdanning har minimumskarakter i sentrale fag. Hvis man skal ta opp studenter kun i henhold til ledige plasser, uavhengig av minimumskarakterer, vil kunnskapsnivået i visse utdanninger kunne gå ned.»

«Dette forslaget om opptaksprøve er MH skeptisk til. For det første kan det stilles en del praktiske spørsmål til forslaget; som for eksempel hvor ressursene til å utforme, kvalitetssikre og administrere disse opptaksprøvene skal tas fra. Det kommer sannsynligvis til å bli en stor mengde slike prøver og ressursene til dette vil nødvendigvis måtte tas fra allerede knappe ressurser i utdanningssystemet. Et annet spørsmål er rettferdigheten i dette med at noen med svake karakterer fra videregående skole skal kunne komme direkte inn på populære studieprogrammer ved et godt resultat bare på én enkelt test. MH tror heller ikke en slik ordning vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller i opptak til høyere utdanning da man kan se for seg at privatskolene vil tilpasse seg et nytt marked hvor forberedelser til å gjøre det godt på denne opptaksprøven vil bli etterspurt.

Fagmiljøet ved profesjonsstudiet i medisin er derimot positive til at noen søkere skal kunne komme inn på bakgrunn av opptaksprøve så lenge det settes av nok ressurser til å jobbe godt med dette.»

«MH ser mange negative konsekvenser av utvalgets forslag med at det ikke lengre skal være mulig å forbedre karakterer fra videregående skole. Utvalget foreslår at det skal være mulig å ta nye fag etter fullført videregående, men ikke forbedre karakterer. Dette vil ytterligere skjerpe kravene til elevene i videregående skole og føre til at de elevene som er strukturerte og målrettede allerede i ung alder kommer inn på videre studier. Mange elever opplever stort press om å lykkes på videregående allerede i dag. Derom det ikke blir mulig å forbedre karakterene på videregående vil dette føre til ytterligere press på elevene da dårlige karakterer fra videregående vil få enda større konsekvenser. Gutter modnes senere og på studier med skjev kjønnsbalanse i retning kvinneandel kan en slik løsning ytterligere favorisere jentene.

MH kan ikke se at noe uheldig i at dagens konglomerat av tilleggspoenger for fagvalg i videregående opplæring, kjønnspoeng, alderspoeng, høyere utdanning, fagskoleutdanning eller folkehøgskole avvikles, bortsett fra på ett viktig punkt. MH er enig med utvalgets mindretall som mener at det må kunne gis tilleggspoeng for gjennomført førstegangstjeneste dersom det ikke innen innføringen av ny opptaksmodell er etablert andre fullgode kompensasjonsordninger.

MH er enig med utvalgets forslag om å erstatte tilleggspoeng med kvoter, da kvoter anses som mer treffsikre enn tilleggspoeng»

NV-fakultetet

«Dersom mulighet for forbedring av karakter avvikles, bør nivåkrav også avvikles. På den andre siden kan det å sette et nivåkrav være med på å hindre utdanningsvalg som fører til frafall og lav gjennomstrømningsgrad fordi studenter med lave karakterer kanskje ikke har de nødvendige forutsetningene for å gjennomføre disse studiene. En begrenset mulighet til forbedring av karakter, kan støtte de som trenger faglig modning i faget. Til tross for dette vurderer vi det som mest hensiktsmessig å fjerne nivåkravet selv om det for noen av våre studier kan få en negativ effekt på gjennomstrømning og faglig modenhet.»

«Vi har diskutert konsekvensene av å fjerne realfagspoeng, og vi er bekymret for at det kan føre til nedgang i antall elever som tar disse fagene i videregående bl.a. fordi disse fagene blir ansett som krevende å få gode karakterer i.»

«Det å fjerne muligheten for forbedring av karakterer i videregående kan føre til at elever i større grad velger emner «taktisk». For eksempel er det mulig å velge mindre krevende emner for å få bedre karaktersnitt, for så å fylle på med f.eks. realfag etter videregående via privatistordningen. Dette kan bli en ny utilsiktet vei til forsinket oppstart i høyere utdanning.»

«Vi anser innføring av kjønnskvoter som et bedre og sterkere virkemiddel enn nåværende ordning med kjønnspoeng, og er enige at det fortsatt er samfunnsmessige behov for slike virkemidler.»

SU-fakultetet

«Det vil helt sikkert dukke opp en næring som retter seg mot søkere som skal ta opptaksprøven ... Det er videre en fare for at karakterpresset blant elevene vil øke når karakterene tillegges så stor vekt, og vi vet at mange elever i videregående også i dag opplever presset som stort. En konsekvens av det igjen, utover de rent helsemessige, kan være at elever utsetter fag og dermed bruker lengre tid på å fullføre videregående skole. Vi ser også en fare for at elever i større grad enn i dag vil velge programfag de mener det er lett å få gode karakterer i, heller enn fag som er relevante for videre studier,» skriver SU-fakultetet.

Fakultetet har ingen innvendinger mot at tilleggspoeng for realfag og språk fjernes. Man støtter forslaget om å erstatte kjønnspoeng med kvoter for underrepresentert kjønn. «For studier med stor konkurranse vil kvoter fungere godt, men i tilfeller med skjev kjønnsfordeling også i søkermassen, vil det kunne bety at søkere med uforholdsmessig mye lavere karaktersnitt tas inn. Vi er derfor enig i at det bør settes en grense for hvor mye lavere karakterpoengsummen kan være i kvoten for underrepresentert kjønn.»

Økonomifakultetet

«Vi reagerer på at utvalget mener at karakterkrav er satt kun for å få «høyere status». For eksempel er kravet om 4 i matematikk for å komme inn på siving.-programmene er satt ut fra mange års observasjoner av korrelasjonen mellom svake matematikk-karakterer ved opptak og evnen til å gjennomføre matematikkemnene på siving-programmet. Konklusjonen på det er at studenter med 3 eller lavere stryker på matematikkemnene og deretter slutter på programmet.»

«- Vi er skeptiske til innføring av kjønnskvoter. Det er mye større sjanse for at det fører til ulikheter i nivå enn ved bruk av kjønnspoeng. Ved kjønnspoeng er den maksimale ulikheten lik verdien av kjønnspoengene. Ved kjønnskvoter kan den potensielt bli større enn det. I noen program med relativt få studieplasser vil kjønnskvoter kunne resultere i nivåforskjeller mellom studentene som relativt sett fører til større ulikheter i studentgruppen enn i studentkull med mange studenter. Dette kan føre til at det underrepresenterte kjønn velger å ikke søke, da man ikke vil bli betegnet som en som kom inn pga kvote.»

Det foreslås at grunnlaget for rangeringen er karakterene fra første gang et fag er bestått. Forskning viser at karaktersettingspraksis varierer mellom lærere og skoler. Samme (gjennomsnitts)karakter for ulike individer betyr ikke at de har samme faglige prestasjonsnivå. Opptak til UH utelukkende basert på karakterer, der flertallet av dem er standpunktkarakterer gitt av enkeltlærere, gir derfor ikke fullstendig likebehandling.

«Utvalgets forslag betyr at muligheten til å forbedre karakterene ved privatisteksamen fjernes ... Hvis forslaget til utvalget innføres vil det imidlertid bli større press fra både elever og foreldre om at læreren må være snill med karakteren. Lærerne vil oppleve at det blir viktigere enn før å unngå å være strengere enn andre lærere i situasjoner der det nødvendigvis er noe usikkerhet om hvordan andre vurderer samme prestasjon. Karakteren de setter er endelig og kan aldri endres. Vi risikerer karakterinflasjon og økt subjektivitet i karaktersettingen. Det er stor fare for at standpunktkaraktersystemet ikke er tilstrekkelig robust til å tåle en slik endring. Dette er ikke vurdert av utvalget.»

HF-fakultetet

HF-fakultetet utrykker enighet med mange av forslagene utvalget kommer med. Når det gjelder forslaget om å fjerne muligheten til å forbedre karakterer, er reaksjonen mer blandet. Blant annet uttrykker uro for at det vil kunne føre til ytterligere karakterpress i videregående skole.

«Vi ser også en del fordeler med forslaget om å fjerne kjønnspoeng i opptaket, og erstatte disse med egne kjønnskvoter. Bruk av kvoter er et sterkere virkemiddel enn kjønnspoeng, og kan være et godt grep for å bidra til en jevnere kjønnsbalanse på studier der det har stor verdi for samfunnet at begge kjønn er godt representerte. Det er likevel en risiko for at kjønnskvoter kan bli oppfattet som urettferdig, dersom en stor andel av søkerne fra det underrepresenterte kjønnet som tas opp har lavere poengsum enn søkere fra det andre kjønnet som ikke blir tatt opp.»