- NTNU bør bli modigere

Hun har mye energi. Helst liker hun å gjøre to ting samtidig. Hun stryker dynetrekk mens hun ser på TV og strikker mens hun sitter på i bil. Etter første uke som dekan hadde hun mer energi enn da uka startet. Slik er Marielle Christiansen.

- Jeg var veldig aktiv som liten. Det var nok vanskelig for foreldrene mine å finne på ting for meg. 

Allerede som 5-åring hadde Marielle sin første jobb på fabrikken faren hennes arbeidet på. Han var skredder og jobbet på en fabrikk som produserte herredresser. Etter hver produksjonslinje var det knapper til overs. Marielle fikk oppgaven med å sortere knappene etter størrelse og farge og putte dem i hver sin pose.  

- Det var min første erfaring med sorteringsalgoritmer. Det var en perfekt jobb for meg, sier hun. 

NTNU- et naturlig valg 

Helt fra hun var liten har hun hatt gode analytiske og logiske evner. Hun gjorde det bra på skolen, spesielt i realfag. Derfor var det helt naturlig at hun søkte seg til daværende Norges tekniske høgskole (NTH).  

Som 20-åring, i 1985, reiste 20 år gamle Marielle Christiansen fra Stavanger til Trondheim for å studere til sivilingeniørgrad i marin teknikk. Nå, 40 år etter, sitter hun som fersk dekan i Adolf Øien-bygget. 

Hun har presset intervjuet inn i en smekkfull timeplan. Som fersk dekan ved Fakultet for økonomi er det mye nytt å sette seg inn i. Hun ramser opp:

- Den første tiden har bestått i å lede møter jeg aldri før har deltatt i, lede lønnsforhandlingene ved Fakultetet, og følge opp prosessen med det nye økonomi-og innovasjonsbygget som kommer utenfor på tomta her, sier hun. 

De nye arbeidsoppgavene ser ikke ut til å stresse henne nevneverdig. Hun er etter eget sigende født positiv, en som ser muligheter overalt. Akkurat det kan være litt irriterende for de nærmeste. Som når døtrene står overfor et problem og kommer til henne. Da har hun alltid et løsning på problemet. 

- Døtrene mine kan si, «mamma, vi vil ha trøst og medfølelse, ikke praktiske råd, sier hun og ler. 

- Kan ikke huske sist jeg var sint  

- Er du aldri sint eller i dårlig humør?

-  Jeg er nok ganske jevn i humøret. På et høyt nivå, legger hun til. Jeg er veldig sjeldent sint, jeg kan ikke huske sist. Da blir jeg nok lettere skuffet, sier hun. 

Den nye dekanen snakker på innpust og utpust. Stavanger-dialekten er fremdeles fremtredende etter 40 år i Trondheim, men en siddis ville nok sagt at dialekten er litt forfinet og mindre bred etter mange år i Trønder-hovedstaden. 

- Valget på å studere marin teknikk kom naturlig. Stavanger er en maritim by, kjent for skipsbygging, skipsfart, hermetikk og oljeproduksjon. Jeg tenkte det var gode jobbmuligheter med den graden hvis jeg skulle returnere til Stavanger, sier hun. 

Etter to år med marin teknikk byttet hun til det relativt nyopprettede Indøk-programmet. Så jobbet hun noen år i  Sintef, før hun startet på en phd-grad innenfor operasjonsanalyse.  

Operasjonsanalyse handler om å forbedre beslutningsprosesser ved hjelp av anvendt matematikk og data. Fagfeltet kan benyttes i utarbeidelsen av en turnus innenfor sykepleieryrket for eksempel, der det er om å gjøre å utnytte ressursene man har på en best mulig måte. 

Må ikke være så redd for å feile 

- Med din bakgrunn, kribler det ikke i fingrene til å forbedre effektiviteten ved NTNU?

- Vi må bevare alt det gode som gjøres på NTNU, men samtidig jakte etter mulige forbedringer. NTNU bør bli modigere. Vi må ikke være så redde for å prøve ut nye ting. Test en ting ut, fungerer det ikke, så prøv noe annet i stedet. Det er ikke verre enn det. Det er ufarlig å feile. Jeg har gjort mange feil selv. Det som er viktig etterpå, er å lære av feilene man har gjort, sier hun. 

Redselen for endring skyldes gjerne en frykt for å gjøre feil, og at man henger igjen i gamle mønster. Når man har gjort det på en spesiell måte lenge, da er det tryggest å gjøre det slik, utdyper den ferske dekanen. 

- Her på fakultetet har vi jobbet lenge med å forberede organisasjonsendringer, og det ønsker vi å kjøre en pilot på. Medvirkning og forankring i organisasjonen er en nøkkel.

Som leder for fakultetet har hun forventninger om at økonomifakultetet skal styrke posisjonen sin som fagmiljø med høy kvalitet innen utdanning og forskning. Hun er opptatt av mer samspill internt på fakultetene og mellom alle de tre campusbyene, og ikke minst med resten av NTNU og eksternt. 

- På økonomifakultetet samarbeider vi faktisk med alle de andre fakultetene og Vitenskapsmuseet, men her har vi uendelige med muligheter fremover, fortsetter Marielle. 

Verdien av samarbeid 

Hun har gjennom hele yrkeskarrieren sin erfart at man får de beste resultatene i samarbeider med andre, der en får frem mangfoldet av perspektiver. I årene før hun ble dekan har hun vært instituttleder på et institutt med over 30 forskjellige nasjonaliteter, og med nesten like mange kvinner som menn. 

Det har lært henne at mangfold alltid gjør oss bedre. Dette perspektivet tar hun med seg inn i den nye rollen som dekan og som medlem av rektors ledergruppe. 

 - Hvilken leder ønsker du å være? 

  - Jeg ønsker å være en leder som evner å lytte til og motivere de ansatte. En leder som evner å skape en kultur med tillit, åpenhet og innovasjon. Vi er jo en organisasjon med utrolig flinke og selvgående medarbeidere. God kommunikasjon  er også viktig. Jeg har lært at det å være tydelig og transparent er med på å skape tillit, sier hun.  

- Hva er den vanskeligste biten ved å være en god leder? 

- Jeg synes det er spesielt krevende å gjøre strategiske prioriteringer samtidig som man skal ta vare på de ansatte som prioriteringene går ut over. Dette har nok mange ledere kjent på det siste året, sier dekanen. 

Undervisningsdager var hellige 

Studentene har alltid betydd mye for Marielle. Hun har alltid likt å undervise. Det er noe magisk som skjer når studenter starter opp i et emne der de ikke kan noe, for så å se alt de har lært seg i slutten av semesteret. 

- Å få være med på reisen studentene gjennomgår i studieløpet sitt, det er utrolig givende og fantastisk.  

Når døtrene til Marielle var små hadde hun og ektemannen en avtale. Undervisningstiden hennes var hellig, så hvis barna ble syke når hun hadde planlagt undervisning måtte han være hjemme. 

- Ingen priser har betydd mer for meg, enn de gangene jeg har fått den gjeve tittelen «Årets underviser», som studentene ved Indøk selv nominerer og titulerer, sier hun. 

På overflaten virker hun irriterende perfekt. Skolen var plankekjøring, hun elsket phd-perioden sin, hun har vunnet flere forskningspriser, og hun har stor arbeidskapasitet. 

Hardt arbeid ligger bak 

Skjult bak dette ligger hardt arbeid. Hun har alltid jobbet hardt, og blitt oppmuntret til å tørre å ta nye utfordringer. 

- Foreldrene mine var ikke akademikere. Med en far som var skredder og mor som jobbet som telefonist på televerket, lærte de meg viktigheten av hardt arbeid og å se nye muligheter. Faren min jobbet seg opp fra å være skredder til å eie egen fabrikk. Fabrikken produserte skinnklær til folk og arbeidslivet, blant annet politiet, sier hun.  

- Jeg lærte meg tidlig at ingenting kommer av seg selv. Man må jobbe hardt og tørre å ta utfordringer for å oppnå det man ønsker, sier hun. 

Nå 40 år etter sitt første møte med NTNU sitter hun selv som dekan og som en del av rektors store ledergruppe. 

Det hadde hun ikke i tankene da hun startet som student i 1985. Det viser at hardt arbeid og mot til å gripe utfordrigner kan få uvante følger.