Dobbeltmoral og Nesna-penger

Hvorfor var ikke den selvstendigheten like viktig i 2019, da regjeringen og Venstres partileder Grande fikk stanset Nords planlagte nedleggelser i Namsos og Steinkjer? Hva med da Universitetet i Tromsø fikk båndtvang på Helgeland og utestengt fra Nesna, alt for å beskytte Nord? Eller hva med at statssekretær Bjørn Haugstad absolutt ønsket å ha noe å si om antall studiesteder i Norge: «Vi ønsker ikke å legge ned studiesteder, men å styrke dem slik at de kan bli sterkere og mer betydningsfulle i regionen.» (Rana Blad 21.01.15). Jeg sier bare - hva skal vi med politikere som bare ønsker seg ting, men som ikke viser evne til handling?

Aasheim sier også sier at nedleggelsen av Nesna gjør utdanning blir mer tilgjengelig for distriktene. For meg henger denne logikken ikke sammen. Det viser dessuten at han ikke har lest regjeringens egne utredninger det siste halvåret. Både Distriktnæringsutvalget og Distriktdemografiutvalget understreker betydningen av utdanningsinstitusjoner plassert i distriktene. Hvordan vil nedleggelse av Nesna gjøre det lettere å studere og rekruttere lærere? Et enstemmig (!) fylkesting har de siste to årene avvist hele tankegangen fire ganger. Aasheim viser i stedet hvordan regjeringen er preget av styringsvegring.

Må bo på hybel i Bodø når Campus Nesna legges ned

Samtidig advarer henholdsvis en prorektor og en prodekan ved Nord om at tilbakebetaling vil gå ut over distriktene. Nords ledelse opptrer her ikke bare med dobbeltmoral, men truer seg frem med splitt – og hersk blant kommuner i Nordland og Trøndelag. Ironien er at det finnes faktisk ingen som har skadet høyere utdanning i nordnorske distrikter like mye som Nord. På seks år ble studenttallet ved tidligere Høgskolen i Nesna redusert med det halve. I Mo i Rana har UiT tatt ansvar for å gjenoppbygge IT-studiene Nord la ned, og det samme gjør VID med sykepleierutdanningen i Sandnessjøen. Og nå er vi kommet dit at det meste av fagmiljø og administrasjon innen lærerutdanningene i Nesna flyttes til Bodø og Levanger. Resultatet er bl.a. at mens Trøndelag nå har to selvstendige lærerutdanninger har Nordland ingen, og slik har Nord svekket også svekket sin egen virksomhet mer enn noe politisk parti kunne klare.

En tilbakebetaling vil derfor være en styrke for distriktene. Pengene Nesna tok med i fusjonen skulle brukes til utdanning og forskning på Helgeland, men likevel klarte Høgskolen i Nesna å tilby flere utdanningstilbud også i Trøndelag, Vesterålen, Lofoten og via Studiesenteret.no. Når vi snakker om tilbakeføring av økonomiske midler til høyere utdanning på Nesna, handler det om å omfordele i den hensikt å styrke utdanning i distriktene, ikke noen svekkelse.

Pengene vil styrke langt mer enn Nesna, og må være starten på en ny prioritering av høyere utdanning i Nord-Norge fra statens side. Alle aktører som bygger opp studier og kompetanse i Nord-Norge trenger mer penger. Dette er ikke bare fordi landsdelen i dag får den minste andelen av denne investeringen i hele landet, men også at Nord-Norge blir enda viktigere for Norges økonomiske utvikling i fremtiden. Alt som kan krype og gå av universiteter, høgskoler og andre som viser vilje til å styrke den nordnorske framtiden må få et økonomisk løft. Her har ikke Nord monopol.

Nord må selvsagt gjøre opp for seg som alle andre når avtaler brytes. Alternativet er svekket legitimitet i befolkningen og fare for at andre studiesteder lider samme skjebne som Nesna. At et universitet ikke makter sitt oppdrag og trekker seg ut er én ting. Da bør man slippe andre til. Betyr det at man kan stikke av med pengene man fikk for jobben?

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.