Nå blir det igjen mulig å søke om å bli merittert underviser

- Vi er i sluttfasen med å utvikle meritteringsordninga. Det gjenstår bare noen avklaringer internt og med fagforeningene, sier prorektor Marit Reitan.

Det blir årlige utlysninger framover, og Reitan sier det vil komme mer informasjon i løpet av februar.

Har opplevd kriteriene som uklare

NTNU innførte systemet med merittering i 2017 for å anerkjenne og belønne dyktige forelesere. Dette året fikk 9 søkere status som merittert underviser. I 2018 fikk 12 søkere denne statusen.

Deretter var det bom stopp. Etter to runder med pilotprosjektet ønsket NTNU å få ordninga evaluert.

Vurderingskomiteen intervjuet blant annet meritterte undervisere og søkere som fikk avslag på søknaden. Flere slaktet tidligere ordning.

LES OGSÅ: Peker på store mangler ved dagens merittering

I rapporten Evaluering av NTNUs system for utdanningsfaglig merittering pekte vurderingskomiteen på følgende forhold:

• Mange opplever kriteriene som uklare.
• Usikkerheten er stor knyttet til hva ordninga går ut på og hvilke behov den er ment å dekke.
• Det er en god del skepsis.
• Det er frustrasjon over at ikke alle har kunnet søke.
• NTNU har et stykke igjen å gå før ordninga har funnet sin plass i institusjonens pågående kvalitetsutviklingsarbeid.
• Instituttledere er ikke godt nok kjent med ordninga, eller har til og med ei likegyldig holdning til den. Dette til tross for at de har et særlig ansvar for å implementere den.
• Flere av søkerne svarte at tilbakemeldingene fra bedømmelseskomiteen var svært knapp og lite informativ, noe som også er komiteens inntrykk.

- Meritteringsordninga er videreutviklet ut fra tilbakemeldingene i evalueringsrapporten. Det er laget nye kriterier og nye formelle krav til søkerne, sier Reitan.

I tillegg er det utviklet søknadsveileder og maler som kan være til støtte for søkerne.

Ifølge Reitan innebærer dette blant annet at det er blitt tydeligere hvordan man skal søke, og at vurderingsarbeidet er endret til fagfellevurdering i tråd med anbefalinger fra Kunnskapsdepartementet.

Bedre tilbakemelding ved avslag

39 søkere fikk avslag de to årene det var mulig å søke. Noen av dem fortalte komiteen at de fikk en begrunnelse som virket svært demotiverende på dem.

LES OGSÅ: - Avslaget jeg fikk var demotiverende
LES OGSÅ: De elsker å undervise, men er uenige i hva slags belønning de bør få

- Dette har vi merket oss, og vi har gjort endringer i vurderingsprosessen for å unngå at det samme skal skje i neste runde. Her er det bestemt at søkere som ikke oppfyller kriteriene, får tilbakemeldinger som bidrar til at de konkret veit hvordan de bør arbeide videre for å få status som merittert underviser ved seinere utlysning, forteller prorektoren.

Dosenter og førstelektorer kunne ikke søke i første runde, men fikk anledning i andre runde. Så langt har ingen dosenter og kun én førstelektor oppnådd å bli merittert underviser. Komiteen anbefaler at alle undervisere i alle stillingskategorier bør få søke på ordninga.

- En klok vei å gå, sa Marit Reitan da vi intervjuet henne om rapporten fra vurderingskomiteen. Og nå blir det slik.

- Alle fast vitenskapelig ansatte i undervisningsstillinger kan søke om status som merittert underviser ved ny utlysning. Formelle krav til hvem som kan søke om merittering, vil det bli informert om når ordninga er ferdigstilt.

Skepsis til individuell ordning

I rapporten fra vurderingskomiteen sto det at de har fått bekreftet inntrykket av at den tidligere ordninga har vært et nybrottsarbeid «...hvor NTNU ikke helt evner å følge opp sine egne ambisjoner om å etablere en ordning som ikke bare skal belønne de dyktige, men også bidra til et løft for undervisning og læring.»

Styremedlem Aksel Tjora karakteriserte daværende ordning som feilslått, og mente at den ikke har bidratt til å løfte undervisningskvaliteten. Hovedproblemet var at NTNU legger vekt på de individuelle undervisningsprestasjonene, noe som tar oppmerksomheten vekk fra læringsmiljøet, argumenterte han.

- Kritikere mener at ei individuell ordning ikke løfter læringsmiljøet, og at det er sistnevnte som bør løftes. Hva er dine tanker om det?

- Meritteringsordninga skal videreføres som ei individuell ordning, men den som oppnår status som merittert underviser skal bevisst ha arbeidet med læringsmiljøet over tid og ha ei kollegial holdning, svarer Reitan.

Hun viser også til anbefalingene fra vurderingskomiteen er at meritteringssystemet forblir ei individuell ordning, som har potensial i seg til å få til endring av organisasjonskulturen. Dessuten er det en god måte å belønne enkeltundervisere på.

- Hvorfor ønsker NTNU å fortsette med å merittere undervisere?

- Pedagogisk merittering bidrar til å verdsette arbeidet med å utvikle god undervisning og innovative undervisningsformer. Kunnskap om hva som kan gi økt læringsutbytte for studentene er viktig for arbeidet med utdanningskvalitet ved NTNU. Det å ha undervisere som samarbeider og deler gode erfaringer om undervisning, er viktig for å utvikle utdanningene våre, sier Marit Reitan, NTNUs prorektor for utdanning.