Store forskjeller mellom studiebyene: - I Gjøvik står det 100 ledige plasser på sykepleierutdanningen.
Prorektor for utdanning, Marit Reitan, la onsdag morgen frem status for høstens opptak, og orienterte om hvilke nye studier NTNU skal tilby i tiden fremover.
Prorektor for utdanning, Marit Reitan under styremøtet 29. november
Foto: Tore Oksholen
Marit Reitan orienterte på onsdag morgen om nedgangen i antallet søkere til enkelte studier ved NTNU i 2023. Dette gjelder spesielt lærerutdanningen, sykepleierutdanningen og språkfag.
Nedgangenen i innsøkningen til lærerutdanningen og sykepleieutdanningen gjelder for hele landet.
- Den nasjonale bekymringen knyttet til nedgangen i antallet studenter som søker seg inn på lærerutdanningen, den treffer også NTNU. NTNU har en nedgang på 17,5 prosent. Nasjonalt var det 21,1 prosent nedgang, sa Reitan.
Videre sa hun:
- Det som er særlig bekymringsfullt er nedgangen i søkingen til grunnskolelærerutdanningen, for der har ikke NTNU hatt utfordringer tidligere.
Marit Reitan orienterte også om at det er en stor nedgang i søkingen til sykepleieutdanningen nasjonalt. Hele 12 prosent. Ved NTNU var nedgangen på 4,5 prosent.
Store forskjeller mellom studiebyene
- Det viktige her er forskjellen mellom studiebyene til NTNU. Det er kjempe- attraktivt å søke seg inn på sykepleierstudiet i Trondheim. I Gjøvik står det 100 ledige plasser, og Ålesund klarte vi nesten å fylle opptaksrammen, sa hun.
Et problem som også er vedvarende over tid er førre søkere til språkfagene spank, tysk og fransk. Der er det små studentkull og vanskelig å fylle studieplassene.
Rektor Anne Borg minnet styret på at man ikke kan løse problemet ved å redusere antallet studieplasser på lærer- og sykepleieutdanningen.
- Vi har kandidatmål som vi må forholde oss til. Det betyr at vi skal uteksaminere et endelig antall studenter fra disse utdanningene. Det er forventningen fra departementet på hvor mange studenter vi skal uteksaminere fra disse utdanningene, sa Borg.
Videre sa Borg at løsningen på rekrutteringsutfordringene til disse studiene ikke er å legge ned studieplasser, men å forsøke å gjøre det mer attraktivt å studere ved disse utdanningene.
- Trangere økonomiske tider
Marit Reitan presenterte også en oversikt over studieplasser som ble lagt ned i 2023/2024, og hvilke studieplasser som blir nye i 2024/2025.
I 2023/2024 ble det trukket tilbake 94 studieplasser innen helse- og sosialfag. 60 innen lærerutdanning, og 290 innen MNT og teknologi.
Bortfallet av disse studieplassene skyldes Utdanningsløftet som kom under pandemiet. Utdanningsløftet var en satsing av regjeringen under pandemien.
- De viktigste grunnene for den samlede nedgangen i antallet studieplasser for studiåret 2024/2025, er bortfall av studieavgiften utenfor EU/EØS og Sveits, og trangere økonomiske tider. Dette gjelder spesielt på Fakultet for medisin helsevitenskap, sa Reitan.
I 2024/2025 blir det 25 nye studieplasser innenfor flyingeniørutdanning, 20 plasser innenfor desentralisert medisinutdanning i Gjøvik, og 30 innenfor 3-årige IKT- studier.
Ett masterprogram nedlagt, mange på vent
Reitan orienterte også om at studieavgiften for utenlandske studenter gir store utslag i antallet utenlandske studenter som velger NTNU som studiested.
Det var bare 49 studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits som møtte opp på et studie ved studiestart i august. Dette er 183 færre enn året før.
Konsekvensen av dette er at ett internasjonalt masterprogram er nedlagt, og mange andre er satt på vent.